Trivialitetenes tyranni

VÆRHANE UTEN HODE. Det finnes en skjebne verre enn døden for et konservativt parti; rollen som den politiske værhanen uten hode, partiet som hvileløst og prinsippløst leter etter den neste store vinnersaken.Dette er utfordringen til Høyre, og særlig partiets ledelse. Veien videre ligger ikke i å vinne hver 24-timers nyhetssyklus, men i langsiktig, prinsipiell politisk tenkning.

Inn i den moderne tid.

Med Høyre har Norge tatt steget over til den moderne tid. Uten Høyre hadde vi ikke hatt mangfold i eteren, et deregulert boligmarked, private alternativer i helsevesenet, friere åpningstider, konkurranse i luften, friere pris på bøker eller en gryende valgfrihet i skolen. For å nevne noe.Men den som lever i fortiden er fordømt. Fordømt dum. For selv om nostalgien er søt kan den bli en svøpe. Utfordringen for et parti er ikke å minne velgerne på sin storhetstid, men å gå inn i sin egen tids utfordringer. Da Trygve Bratteli en gang ble spurt om hva som var hemmeligheten bak Arbeiderpartiets massive dominans i etterkrigstidens Norge, svarte han: "Vi forsto den tid vi levde i, og ga svar menneskene trodde på". Så enkelt, og så vanskelig!

Monopol på norsk historie.

Norge er et godt land å bo i. Det burde flere politikere ta seg tid til å minne om, mellom edder og galle om bensinpriser og sykehuskøer på de ukentlige TV-debattprogrammene. Gjennom mange år har Arbeiderpartiet og det kongelige norske sosialdemokrati opparbeidet seg et monopol på norsk historie, godt hjulpet av et akademisk miljø hvor den minste antydning til lysrosa politisk farge sees på som en konsesjon til Mammon. Historien om Norge er historien om det norske sosialdemokrati, om arbeiderklassens vei fra utenforskap til makt, om Norges vei fra fattigdom til verdenstoppen i fordeling og velstand.Dette historiemonopolet brukte Arbeiderpartiet aktivt også i sist valgkamp. Jens Stoltenberg klarte det mesterstykket å være i opposisjon og kritisere regjeringen for alt som gikk galt, samtidig som han pekte på sosialdemokratiet som en samfunnsmodell resten av verden ser på med beundring.Som enhver leser av George Orwell vil vite, er kampen om historie viktig.

Aktiv opposisjon.

Arbeiderbevegelsen bygget ikke Norge alene, og sosialdemokratiet kan prise seg lykkelig for at opposisjonen var så aktiv og levende som den var. Hvis ikke Høyre med John Lyng i spissen hadde satt en stopper for partiets aggressive sosialiseringsfremstøt i begynnelsen av 1950-tallet, ville Norge sett svært annerledes ut i dag.I Sverige bestemte Moderaterna seg for å ta opp kampen om historien. De bestemte seg for å finne sin plass, og være et parti som var på lag med det beste i Sverige: med entreprenørskapet, innsatsviljen, næringslivet og vanlige folk som jobber hardt.Høyre må gjøre det samme. Vi må ta opp kampen om vår plass i historien om Norge.

Kampen om verdiene.

Et parti med ambisjoner må kjempe også på ideenes arena. Politikk uten praktisk sans blir teorienes tyranni, politikk bare basert på praktiske overveiinger blir trivialitetenes tyranni. Høyre kan ikke lenger la andre definere våre verdier. Vi må ta opp idékampen mot alle som vil redusere politikken til en enkel todeling mellom nyliberalisme og sosialisme, mellom marked og stat. Høyre er et konservativt parti trygt plantet i den liberale tradisjon. Sentralt i vår tankegang står fem sentrale verdier:

1)

Personlig frihet. Ved å holde enkeltmennesker tilbake, holdes samfunnet tilbake.

2)

Ansvar for seg selv og andre. Den viktigste velferden skapes ikke av det offentlige, men av enkeltmennesker, familier, bedrifter og lokalmiljøer.

3)

Fellesskap er mer enn offentlig sektor. Et kjernepunkt i konservatismen er at mennesket er avhengig av fellesskap, men dette fellesskapet er mer enn offentlig sektor. Det er i det sivile samfunn, ikke i statsapparatet, at et folk finner sin tilhørighet og forankring.

4)

Privat eiendomsrett. Eiendomsretten, og muligheten og plikten til å arbeide for å gjøre livet sitt bedre, gjør samfunnet sterkere, og er et bolverk mot økende statlig makt og ansvarsfraskrivelse.

5)

Grenser for politikk og forvalteransvaret. Høyre vil ha en sterk, men begrenset stat som konsentrerer seg om sine kjerneoppgaver. Vår oppgave er ikke bare et nasjonalbudsjett i balanse, men et generasjonsregnskap i balanse. Oljepenger som brukes i dag tas fra fremtidige slekter enten de brukes til veier i Hordaland eller fire felts til Trondheim.

Kampen om politikken.

I et levende og vitalt parti er politisk debatt et mål i seg selv. Ikke alle debatter må ende med klare vedtak, og ikke alle saker må være utredet på alle bauger og kanter for å diskuteres.De siste fire årene har Høyres landsmøter minnet mer om hyldingsmøter hos pinsemenigheten, enn om politiske verksteder. Mange mener at Høyre er landets kjedeligste parti, og det er ikke ment som en kompliment for en ansvarlig og moderat politikk. Debatt og meningsbrytning skaper glød, engasjement og fornyelse. Ikke alle av fremtidens reformer kan gjennomføres umiddelbart, men diskusjonene må starte nå.

To måter å sette dagsorden.

Partier har i bunn og grunn to måter å sette dagsorden på: De kan hoppe som våryre kaniner på hver minste dagsaktuelle sak, og gå inn i en budrunde med sine konkurrenter om hvem som kan komme med den mest spissformulerte kommentaren eller det største overbudet. Eller de kan være forut for sin tid, og sette dagsorden gjennom nytenkning og reformforslag.På Høyres landsmøte - som kanskje endelig kan bli et slags politisk verksted - fremmer Unge Høyre forslag om tre store reformer:

Flat skatt og sosialfradrag.

Dagens skattesystem er en drøm for advokatene og de rikeste som har råd til å planlegge. Det er urettferdig, komplisert og straffer innsatsvilje. Derfor ønsker Unge Høyre et flatt og mer rettferdig skattesystem med et stort bunnfradrag - "sosialfradraget".

Neste steg i pensjonsreformen.

I dag er forvaltningen av denne tryggheten i alderdommen overlatt til politikere og byråkrater med det resultat at oppsparte rettigheter ikke garanteres. Vi trenger en demokratisk reform av det norske pensjonssystemet. Vi vil derfor ha en fondering av alle tilleggspensjoner. Det vil si at den enkelte må få eiendomsrett til sin egen tilleggspensjon ved at deler av trygde- og arbeidsgiveravgiften gjøres om til obligatoriske pensjonsinnskudd som settes inn i private pensjonsfond.

En for stor velferdsstat.

Den norske velferdsstaten er blitt for stor. En reform av velferdsstaten må sørge for at det alltid lønner seg å arbeide, kutte i overføringene til enkeltpersoner for å frigjøre midler til tjenester og gjøre det lettere å ansette nye arbeidstagere."Partier dannes og formes av sin tid. Partier skapes for å løse historiske oppgaver. Unntaket er Høyre. Høyre er fra evighet og til evighet (. . .)", har Stein Ørnhøi skrevet.Et slikt privilegium må fortjenes.