Vi er for dårlig rustet

Statsministeren beklaget i sin nyttårstale at fjoråret var en skuffelse for klimaarbeidet. Han viste til det manglende gjennombruddet i klimaforhandlingene i Durban. Men Regjeringen har bidratt til skuffelse på hjemmebane ved å la være å styrke forskningen vi trenger for å tilpasse oss til klimaendringene.

 

Fjoråret ga oss sterke varsler om klimaendringer gjennom storm og nedbør som ødela hus, veier og annen viktig infrastruktur for milliarder i Norge. Andre steder i verden førte ekstremværet med seg langt større ødeleggelser. FNs klimapanel har konkludert med at vi allerede ser effekter av menneskeskapte klimaendringer, og alt tyder på at vi må lære oss å leve med et endret klima. Ekstremvær er en av konsekvensene av klimaendringene som vi vil merke mer til.

Store kunnskapshull

Forskningsrådet er Regjeringens viktigste rådgiver i forskningsspørsmål. I samarbeid med forskningsinstitusjoner, myndigheter på ulike nivå og organisasjoner arbeider vi systematisk for å avdekke kritiske kunnskapsmangler og forskningsutfordringer, for å sikre at vi er i stand til å møte de store samfunnsutfordringene som vi står overfor.

Vi vet at Norge kan vente temperaturstigninger, mer nedbør – særlig i områder med mye nedbør fra før – og mer ras og flom.

Dette vil endre forutsetningene for mange næringer, som for eksempel fiskeri, havbruk og landbruk. Vi kan forberede oss på klimaendringene ved å forbedre bygg, veier, telekommunikasjon og strømnett, og tilpasse naturforvaltning, næringsvirksomhet og lovverk, slik at vi unngår unødige kriser.

Vi trenger kunnskap som gjør at vi kan tilpasse oss helt ned på kommunenivå. Kommunene har beredskapsansvar og de trenger bedre grunnlag for sine beslutninger. For eksempel er prognoser om nedbørsmengder for ulike regioner avgjørende for å forberede seg på flom, og for å forutsi produktiviteten i vassdrag og innsjøer. Antall døgn med temperatur rundt fryse- og smeltetidspunkt er viktig for transportsektoren og for å finne ut av hvor mye veisalt som renner ut i grunnvann.

Enorm mobilisering på energi

Klimaforliket fra januar 2008 var en skjellsettende begivenhet. For første gang ble det enighet på tvers av blokkene i Stortinget om at «den klimarelaterte forskningen i Norge skal styrkes». Forliket både tallfestet og tidfestet økt innsats til forskning på miljøvennlig energi og dette ble fulgt opp med en vekst på over 600 millioner over to år. Veksten har utløst en kraftig mobilisering i forskningsmiljøene, og de nyetablerte sentrene for miljøvennlig energi er blitt flaggskip i en internasjonal profilert satsing.

Uventet nøling

Klimaforliket innebar også at Regjeringen skulle legge frem en opptrappingsplan for klimaforskning samme år.

Først på slutten av året ble et utvalg, Klima21, oppnevnt, for å utarbeide en strategi for klimaforskning. Dette utvalget la i februar 2010 frem en ambisiøs strategi der det ble foreslått at forskningen over fem år burde trappes opp med en milliard kroner. Halvparten burde deles mellom forskning om klimasystemet, forskning på hva som skjer når klima endres og på tilpasninger til et endret klima. Den andre halvparten burde gå til forskning for å redusere klimagassutslippene.

Kunnskapsdepartementet fastslo ved overrekkelsen at innspillet skulle veie tungt i budsjettarbeidet for 2011. Likevel har vi ikke sett at anbefalingene er blitt fulgt opp hverken i 2011- eller 2012-budsjettet.

En ny sjanse

Statsministeren har et tydelig uttalt klimaengasjement, og understreket i nyttårstalen at 2012 skal brukes til de viktige oppgavene – der en av dem er å redde klimaet. Han sa samtidig at vi må ruste oss mot klimaendringene. Arbeidet med neste års statsbudsjett gir Regjeringen en ny sjanse. Forskningsrådets foreslår i sitt samlede budsjettforslag – hvor ulike formål er veiet mot hverandre – at forskning for å bedre forstå effektene av klimaendringene og hvordan vi bør tilpasse oss disse, gis en vekst på 90 millioner kroner neste år. Dette vil gi en helt nødvendig opptrapping på et område der utfordringene allerede er tydelige. Forslaget er i tråd med at Regjeringen setter klima som et hovedinnsatsområde.

Å ruste oss for et annet klima berører mange samfunnsområder. Vårt forslag er derfor rettet mot en rekke ulike departementer. Dette begrenser den økonomiske finansieringsbyrden for hvert enkelt

departement, men det krever at Regjeringen gir forslaget felles oppmerksomhet. Og kanskje er det nettopp her hindringene er? Er klimaproblemets bredde årsaken til at Regjeringens åpenbare klimaengasjement likevel ikke kommer til uttrykk når pengene fordeles? Dette ville i så fall være et stort paradoks: Dess flere interessenter, dess svakere står saken!

Det har gått fire år siden Stortingets klimaforlik. Dette er kort tid i et klimaperspektiv, men vi har både erfart mer intenst ekstremvær disse årene og vi har fått mer kunnskap om klimautviklingen som gjør alvoret større. Det er ikke god samfunnsøkonomi å vente med å skaffe oss klimakunnskapen vi trenger. Et svakt og ufullstendig kunnskapsgrunnlag vil bare gjøre kostnadene større på et senere tidspunkt.

Regjeringen har posisjonert Norge som et land som vil være en pådriver i det internasjonale klimaarbeidet. Som en sterk petroleumsnasjon kan vi likevel fremstå som tvetydige hvis vi ikke samtidig følger opp våre egne ambisiøse målsettinger. Vi har også et moralsk ansvar for å være med på å utvikle den globale kunnskapen om klima.

Bare gjennom solid opptrapping av klimaforskningen vil vi være i stand til å levere den kunnskapen myndighetene trenger

Det kreves et solid kunnskapsgrunnlag for å forstå de klimaendringer som er i ferd med å ramme oss og hvordan vi tilpasser oss disse klokt og samfunnsøkonomisk effektivt. Regjeringen må gi dette felles oppmerksomhet og ikke tape saken av syne i departementenes kamp om budsjettkronene. Bare gjennom solid opptrapping av klimaforskningen vil vi være i stand til å levere den kunnskapen myndighetene trenger for å gjøre Norge robust og klimatilpasset.