Vi lever i et fedmefremmende samfunn

Vi hører daglig om hvor ille det står til med folkehelsa i Norge – særlig det at vi blir tykkere og tykkere. Dette gjelder både barn, ungdom og voksne. Situasjonen i Norge er at en stor andel av voksne er overvektige. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viste at 75 prosent av voksne menn og 60 prosent av kvinner var overvektige i 2008. Også en del av barna er overvektige. Ifølge barnevekststudien fra folkehelseinstituttet var 19 prosent av 3.-klassinger overvektige i 2010. Overvekt er en risikofaktor for en rekke livsstilssykdommer. Det er derfor viktig å satse på forebygging.

Norge på topp

Nye resultat fra det EU-finansierte prosjektet «ENERGY», hvor totalt 7200 10-12 åringer fra syv land i Europa er målt og veid, viste at 15 prosent av de norske barna var overvektige. Dette er et høyere tall enn ønskelig, men det er betydelig lavere enn flere av de andre landene i studien. I Hellas var over 40 prosent av barna overvektige, og i Slovenia, Spania og Ungarn var mellom 25 og 30 prosent overvektige. Vi så en tydelig nord-sør gradient hvor Belgia og Nederland var mer på linje med Norge.

ENERGY prosjektet har som mål å forebygge overvekt hos barn og unge i aldersgruppen 10-12 år. Prosjektet vil prøve å finne ut hvorfor så mange skolebarn i Europa i dag er overvektige, og hva som kan forklare forskjellene mellom landene. Overvekt skyldes en ubalanse mellom energiinntak og energiforbruk, og har derfor med kost, fysisk aktivitet og inaktivitet å gjøre. Blant de spesifikke kost- og aktivitetsatferdene blir følgende regnet blant de viktigste: inntak av sukkerholdig brus/saft/juice, ikke spise frokost, inaktiv transport, ikke delta i sportsaktiviteter, stillesitting (bruk av TV og PC) og for lite søvn.

Deltar i sportsaktiviteter

De norske barna rapporterte gjennomgående gode atferder i forhold til de andre landene. De sykler mest til skolen, deltok mest i organiserte sportsaktiviteter, så minst på TV (selv om forskjellene mellom landene her var små) og hoppet sjelden over frokosten. De norske barna drakk også forholdsvis lite brus/saft/juice og de sov i overkant av ni timer om natten, noe som var på det jevne i studien. 

De greske barna derimot rapporterte gjennomgående mindre gode kost- og aktivitetsatferder. De syklet så godt som aldri til skolen, flere droppet frokosten, var mindre aktive i sport, og de sov nesten en time mindre i snitt om natta enn de norske barna. Av de andre landene skilte de nederlandske barna seg ut som høykonsumenter av brus/saft/juice, med nesten en liter hver dag. Barn i Ungarn hadde høyest skjermtid (TV, data, spill) med over 3,5 timer daglig. Dette er ikke nødvendigvis den fulle forklaringen til de store forskjellene i overvekt, men sier noe om hvordan ulike samfunn legger til rette for en sunn livsstil. Våre greske partnere sier f.eks. at det er livsfarlig å sykle til skolen i Hellas.

Motstå fristelser

Vi lever i et fedmefremmende samfunn hvor en ikke lenger trenger å bevege seg for å komme gjennom dagens gjøremål. I tillegg er mat tilgjengelig overalt, til en billig penge, og i en form som gjør at den smaker godt men har dårlig næringsinnhold. Vi shopper på tilbud – vi gidder ikke «betale» mer (energi i form av fysisk aktivitet) enn strengt tatt nødvendig for det vi trenger (energi i form av mat). Hvordan skal vi motstå fristelser som bilkjøring, sofasitting, cupcakes og chips da dette er så behagelig og deilig? Forebygging av overvekt er en kamp mot et fedmefremmende globalt samfunn, og det handler kanskje mer om hvordan samfunnet er tilrettelagt enn individuelle valg? Resultatene fra ENERGY prosjektet viser tydelig at Norge gjør det bedre i denne kampen enn de andre landene. Hva er det vi har gjort riktig?

Norge var først ute i verden med en ernæringspolitikk og vi har lenge hatt et eget ernæringsråd. Vi har retningslinjer for både mat i barnehagen og for skolemåltidet. Det har blitt jobbet hardt mot reklame for usunn mat rettet mot barn og det finnes ikke brusautomater i norske skoler. Vi har både merkeordning og gratis skolefrukt. Det har vært satset på trygge skoleveier og skolegårder som innbyr til fysisk aktivitet, samt at vi er gode på organisert idrett. Målt i forhold til folkemengden er det ingen som tar så mange medaljer som oss i internasjonale mesterskap. I ENERGY prosjektet tok vi bilder av skolegårdene vi besøkte, og norske skolegårder skilte seg klart positivt ut (bl.a. med bilder av ski og sparkstøttinger). Norske skoler hadde større areal, mindre asfalt, flere lekeapparater og var generelt i bedre forfatning enn skolegårder i de andre landene.

Men dette er likevel tydeligvis ikke nok. Har det norske arbeidet vært for rettet mot skolen? I ENERGY-prosjektet har vi også data på foreldre, og de norske foreldrene i studien er faktisk like overvektige som foreldrene i de andre landene – det er altså barna i Norge som skiller seg positivt ut. Hvorfor er det slik? Mye bra arbeid har blitt gjort i Norge, og situasjonen er bedre enn i flere andre land. Likevel er behovet for satsing på forebyggende tiltak mot overvekt i samfunnet stort.