Utskrift er sponset av InkClub InkClub

Vi som elsker Amerika

KRITIKKEN AV USA. Tro meg, hvis brutale og totalitære grupper klarer å drive USA ut av Irak med halen mellom bena og vinne i Afghanistan, vil vi alle begynne å lengte etter Amerika igjen.

IRAK-KRIGEN. La det være klart: Jeg var som daværende leder av Stortingets utenrikskomité sterkt imot USAs angrep på Irak. Jeg har som mange andre vært fortvilet over at USA ikke har gjort mer for å få opprettet en palestinsk stat.Jeg mente i sin tid at isoleringen av Yassir Arafat var en feilgrep og at boikotten av den lovlig valgte Hamas-regjeringen ville føre til enda mer kaos. Selv om jeg også mente det var galt av Norge å oppheve boikotten på ensidig basis. Dette er ikke krefter man håndterer på egen hånd, det skaper falske illusjoner.

Ensporet kritikk.

Når alt dette er sagt, synes jeg kritikken av USA er i ferd med å gå altfor langt. Den er nå blitt så ensporet at det er blitt vanlig å mene at USA er skyld i all elendigheten som preger Orienten. Fra Pakistan til Palestina. Argumentene for en palestinsk stat og at det militære eventyret i Irak må opphøre er like gode før. Men det blir en farlig argumentasjonslinje hvis man forstår voldsbruken bare som et svar på Vestens intervensjoner: Hvis bare utenlandske tropper blir trukket tilbake fra Afghanistan og Irak og hvis palestinerne får sin egen stat, vil disse gruppene oppgi sin kamp.Bak deres kamp for å gjenreise det islamske kalifatet ligger en brutal og totalitær ideologi. Disse gruppene nyttiggjør seg alle konflikter, og de vil skape nye som kan holde liv i eller forsterke antisemittisme og antivestlige holdninger.

Et intolerant samfunn.

Deres mål er å skape en egen variant av et middelaldersk, intolerant samfunn bygd på en korrumpert forståelse av islam. Khaled Hosseinis mesterlige romaner fra Afghanistan forteller om at dette eksisterte under Taliban for bare få år sidenTro meg, hvis brutale og totalitære grupper klarer å drive USA ut av Irak med halen mellom bena og vinne i Afghanistan, vil vi alle begynne å lengte etter Amerika igjen.Mye av den terroren vi ser utspille seg, begynte lenge før krigen i Irak. Ja, den begynte også lenge før angrepene på World Trade Center for snart seks år siden. Bare tenk på terroraksjonene i Mogadishu og Nairobi i 1992. Volden dreper dessuten flere muslimer enn folk fra Vesten. I fjor ble det sørget for at Den gylne kuppel på den muslimske helligdommen i Samarra falt ned og laget et blodbad. Midt i juni i år falt også de to gylne minaretene i den samme helligdommen og laget et nytt blodbad av en muslimsk menneskemasse. Moskeen var omgitt av irakske sikkerhetsstyrker, noe som tyder på at det var en "innside"-jobb å legge miner under moskeen. Muslimer myrder muslimer i en uendelig rekke av hevn over hevn.Dessverre er denne voldsromantikken også sterkt representert i Palestina. Den skyldes ikke bare den israelske okkupasjonen. Stadig nye generasjoner palestinere er oppdratt til å tro at politisk makt gror ut av geværpipene. Og skyteglade gangstere - som ofte ikke er ute etter annet enn penger og makt - blir fremstilt som martyrer.

Vil ha Israel bort.

En del av barneoppdragelsen er i mange kretser å oppfordre til vold og martyrdød. Ustanselig blir man fortalt at bare Israel forsvinner fra kartet vil man også få et godt liv før døden. Så lenge det siste ikke er tilfelle, bør man søke et liv etter døden, blåse seg til himmels i en selvmordsaksjon.Den samme mentaliteten med vold, hevn og martyrdød gjør seg også gjeldende i Irak, og det går ikke an å gi bare USA skylden for den. Den går lenger tilbake i tid enn USAs invasjon, og det ille er at nabolandene bevæpner de ulike gruppene. Disse "gode" naboene har ledere som hevder at Allah er stor og at islam er en fredelig religion. Det siste tror også jeg, men de gjør hva de kan for at det ser annerledes ut for resten av verden, noe som gir ytterliggående krefter i kristne kretser vann på mølla.

Kamp mellom sivilisasjoner?

Historikeren Samuel Huntington har kalt dette en kamp mellom sivilisasjoner. Nobelprisvinneren fra India Amartya Sen har i sin bok "Identitet og vold" pekt på at dette er et farlig perspektiv. Han sier at vi går i Osama bin Laden og Al-Qaidas felle ved å dele verden opp etter sivilisasjoner og religioner. Religionen brukes av provokatører på samme måten som provokatører delte verden opp på grunnlag av nasjonalisme i første halvdel av forrige århundre:"Hvorfor rev britene, franskmennene og tyskerne hverandre i filler i et antall som ennå ikke er overskredet av noen religionskrig? Hva var det basert på? Det var kristne mot kristne, religion spilte ingen rolle. Det var alt sammen nasjonalisme. Den kom fra provokatører som ville skaffe seg makt, og dagens provokatører bruker religion," sier Sen.

Fra overklassen.

Hvor er mullahene fra? spør han. De er fra overklassen i det muslimske samfunn. Intellektuelle i byene dyrker dessverre også ofte teorien om at muslimer, kristne, hinduer og jøder utgjør forskjellige samfunn. For det er bare da det er mulig å piske massene til krig mot "de andre". Det er dette spillet som drives over hele Orienten. Dessverre har amerikanerne gjort det lettere for dem, men opphavet er ikke der. Det kommer ikke fra et land som er multikulturelt og multireligiøst og som to ganger har reddet Europa, siste gang fra fascismen som hadde sitt utspring i den samme forkrøplede definisjon av mennesket som islamistenes - tilhørende en bestemt rase, religion eller nasjon.

Ikke som Irak.

Det er blitt politisk korrekt å hevde at Afghanistan befinner seg i den samme sumpen som Irak. Heldigvis finnes det andre uavhengige stemmer. Rory Stewart som driver The Turquoise Mountain Foundation i Kabul sier at det går bedre og bedre i Afghanistan hvis man ser bortenfor medieoppslagene om volden.En ufaglært arbeider får en dagslønn som er fire ganger større enn i nabolandene Pakistan og Usbekistan. Millioner av afghanere har vendt hjem mens to millioner har flyktet fra Irak. Store deler av landet er relativt sikkert.

Kan vinnes.

Det er store problemer i sør og øst, innrømmer også han. Men hvis den internasjonale koalisjonen legger om strategien og avstår fra å angripe Taliban i fjerne strøk der de er sterke og i stedet har tropper nok til å holde dem unna der det kan skapes utvikling, kan kampen vinnes.Stewart bruker interessant nok uttrykket "oppdemning". Det var en strategi som ble brukt tålmodig i tiår etter tiår mot Sovjet-imperiet under den kalde krigen. Imperiet falt uten en eneste krig.Vi som elsker Amerika og som er sikre på at terroren ikke kan bekjempes uten dette landet, bør nå holde tungen rett i munnen og vite hva vi skal kritisere og hva vi skal kreve. Det vi bør kritisere er krigen mot terror fordi den rekrutterer stadig nye terrorister.

Terror må bekjempes.

Men vi må ikke etterlate noen tvil om at terroren må bekjempes. Først og fremst ved å kreve at USA bidrar til en bred internasjonal koalisjon av tålmodig oppdemming - både moralsk, politisk, etterretningsmessig, økonomisk og defensivt militært. Samt at man setter inn diplomati og politikk for å løse konflikter.Det er også på tide å oppfordre muslimer i alle land - også her i landet - til mye sterkere å ta et oppgjør med den voldskulturen som misbruker islam. Et oppgjør må komme innenfra i den muslimske verden. Vi i Vesten må skape et rom for det.

Kommentarer

Siste fra seksjon

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer