Hvem skal eie bondens frø?

KAMPENom patentrettigheter til plantesorter og gentyper er i gang også i Norge, med lovforslaget om utvidet eiendomsrett til planter. Privatisering av den offentlige planteforedling skaper nytt behov for lønnsomhet.

TIDSSKILLE. Et nytt lovforslag vil gi planteforedlere patentlignende rettigheter til plantesorter. Bøndenes sedvanerett til å høste og bruke frø fra egen avling foreslås drastisk redusert. Blir loven vedtatt, står vi foran et tidsskille i norsk landbrukspolitikk.

Privatisering.

All landbruksproduksjon er avhengig av egnede plantesorter. Foredling av plantesorter er derfor en sentral betingelse for landbruket og i siste instans for matsikkerheten. I Norge foregikk mye av planteforedlingen ved offentlige institusjoner inntil nylig. Nå er bransjen i ferd med å bli privatisert, samtidig som offentlig støtte reduseres. Dermed blir økonomisk lønnsomhet en stadig viktigere betingelse for planteforedlingen.På denne bakgrunnen sendte Landbruks- og matdepartementet i januar et forslag til ny lov om planteforedlerrett ut til høring. Det foreslås at de som utvikler nye eller videreutvikler gamle plantesorter, altså planteforedlerne, skal få styrket sine eiendomsrettigheter til plantesortene betraktelig. Dette vil gi dem bedre mulighet til å utnytte plantesortene kommersielt, for slik å dekke inn kostnader som tidligere var dekket av staten, øke utsiktene til fortjeneste og å stimulere planteforedlingen. Men planteforedlerretten vil bli styrket på bekostning av andre viktige grupper i landbruket.

Brudd på 10 000 års praksis.

Før betalte bøndene lisensavgift til plante-
foredlerne ved kjøp av frø, stiklinger, settepoteter og lignende, og sto deretter fritt til å benytte dette materialet. Dermed kunne de høste inn frø og annet formeringsmateriale fra egen avling og benytte det neste sesong, slik de har gjort siden jordbrukets opprinnelse. Dersom den nye loven blir vedtatt, vil dette i prinsippet være ulovlig, og man er henvist til å kjøpe nytt formeringsmateriale. Bønder som fortsetter den gamle praksisen, kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Planteforedlernes eiendomsrett til frø og annet formeringsmateriale blir dermed styrket radikalt på bekostning av bøndenes sedvanerett, basert på de siste 10 000 års praksis.Det gjøres likevel unntak fra loven. Bønder som dyrker havre, rug, hvete, rughvete og poteter skal fortsatt kunne høste og bruke egne frø og settepoteter fra beskyttede sorter - siden dette er relativt vanlig - forutsatt at de betaler lisens til sorteieren hver gang. Et videre unntak gir småbønder fritak fra lisensbetaling. Dette gjelder bønder som dyrker de nevnte artene på et areal som er mindre enn 200 dekar for korn, og 40 dekar for poteter. Også for planteforedlingen vil en ny lov få konsekvenser. Frem til nå har planteforedlere stått fritt til å bruke eiendomsbeskyttede plantesorter i sitt arbeid, siden et størst mulig tilfang av genetiske ressurser gir best muligheter for utvikling av gode plantesorter for landbruket. Lovforslaget innskrenker denne praksisen. Det er kun lov å bruke en beskyttet sort én gang under utviklingen av en ny plantesort. Det er heller ikke lov å benytte seg av sorter som ligner på beskyttede plantesorter eller som i hovedsak er utviklet fra beskyttede plantesorter. Dermed blir færre sorter tilgjengelige som materiale for planteforedling. Mens store firmaer vil kunne benytte seg av egne sorter og i mindre grad blir berørt av bestemmelsene, vil nye planteforedlere få det vanskeligere. Når for eksempel økologiske bønder i Norge nå diskuterer å starte egen planteforedling, vil deres muligheter bli betydelig svekket dersom loven blir vedtatt.

Store tilleggskostnader.

I en artikkel i Nationen 1.3. kalte jordbærprodusent Thorbjørn Bye lovforslaget "en ren mafialov". For ham ville en slik lov innebære forbud mot å høste stiklinger til eget bruk og store tilleggskostnader ved innkjøp av nye. Hvordan skal bønder i Norge kunne drive konkurransedyktig når de pålegges nye, store kostnader, spurte han. Han fremhevet også at det har vært såpass dårlig kvalitet og mye sykdommer på jordbærplantene at egenproduksjon av stiklinger er nødvendig. Når jordbærprodusentene endelig har funnet friske planter og kan formere dem selv, er de trygge, sa Bye, og kritiserte forslaget i sterke ordelag. Senere har alle bondeorganisasjonene i Norge gått mot lovforslaget.Planteforedlingsselskapet Graminor, som er nærmest enerådende innen foredling av jordbruksvekster i Norge, har vært en pådriver for den nye loven. Styreleder i selskapet, Johan C. Løken, gikk 4. og 11. mars ut i Nationen og støttet lovforslaget. Løken fremholdt at Stortinget i budsjettforliket for 2004 kuttet bevilgningene til selskapet med fire millioner kroner og forutsatte at firmaet, som ble etablert i 2002 med Felleskjøpet Øst Vest og Landbruks- og matdepartementet som største eiere, skulle finansiere seg via andre kilder. Han mente at lovfestede inntekter fra markedet gir et tryggere grunnlag for langsiktig satsing enn statstøtte.

Privatisering av ressurser.

Lovforslaget er uttrykk for en internasjonal tendens, i retning privatisering av rettighetene til plantegenetiske ressurser. Denne privatiseringen er drevet frem særlig gjennom to internasjonale avtaler: Den ene er konvensjonen for beskyttelse av nye plantesorter. Den andre er avtalen i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) om handel med immaterielle eiendomsrettigheter. Alle land som slutter seg til konvensjonen om beskyttelse av nye plantesorter er forpliktet til å ha et system for beskyttelse av plantesortene i tråd med konvensjonens bestemmelser. Plantesortkonvensjonen ble vedtatt i 1961. Da den ble revidert i 1972, 1978 og 1991, ble rettighetene til eierne av plantesortene styrket for hver revisjon. I 1991 ble både bøndenes sedvanerett til å bruke egenprodusert formeringsmateriale, og planteforedlernes bruk av eiendomsbeskyttede sorter, kraftig innskrenket. Det er disse nye reglene dagens lovforslag i Norge er tuftet på. Målet er at Norge skal bli medlem av plantesortkonvensjonen (UPOV) i samsvar med den reviderte avtaletekst fra 1991. Da Norge ble med i konvensjonen i 1993, valgte Stortinget å slutte seg til den tidligere avtaleteksten, fra 1978, for ikke å gi planteforedlere for sterke rettigheter i forhold til andre grupper. Norge har full mulighet til å fortsette som medlem av konvensjonen i samsvar med avtaleteksten fra 1978.WTO-avtalen om handel med immaterielle eiendomsrettigheter (TRIPS) pålegger alle medlemsland å ha effektive systemer for immaterielle eiendomsrettigheter til plantesorter. Prinsippene fra plantesortkonvensjonen anbefales som retningsgivende av mektige land i WTO. En rekke u-land er også blitt utsatt for press for å innføre slike lover, gjennom bilaterale handelsavtaler eller bistandssamarbeid. Mektige krefter er med i spillet om eiendomsretten til plantesortene.

Vi står fritt.

Norge er ikke utsatt for denne typen press, og står fortsatt fritt i spørsmålet om planteforedlerrett. Men spørsmålet må betraktes i sammenheng med planteforedlingssektoren som helhet. Dersom planteforedlingen skal privatiseres og drives etter markedsøkonomiske prinsipper, må kostnadene dekkes inn av kjøperne på en eller annen måte. Er det imidlertid realistisk å basere planteforedling i et lite land som Norge på lisensavgifter? Er det legitimt å frata bønder sedvaneretten til å forvalte egenprodusert formeringsmateriale for å oppnå dette? Er det formålstjenelig å begrense det genetiske tilfanget til planteforedlingen? Alternativet er å bestemme at planteforedling fortsatt er et offentlig anliggende, som staten har et særskilt ansvar for.Det avgjørende bør være hva Norge er best tjent med: Hvordan kan vi best få frem gode plantesorter som er tilpasset dyrkingsbetingelsene rundt om i landet? På hvilken måte får jordbruket best livsbetingelser? Hvordan kan vi best ta vare på de plantegenetiske ressursene vi har for fremtidige generasjoner og deres matsikkerhet?Fridtjof Nansens Institutt anbefaler i sin høringsuttalelse en grundig konsekvensutredning av lovforslaget med henblikk på revisjon. I denne sammenheng må man også sikre samsvar med Norges forpliktelser overfor Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk og Konvensjonen om biologisk mangfold, noe det foreliggende forslaget ikke gjør. Det må også sikres samsvar med ny lov om biologisk mangfold som for tiden er under utarbeiding.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Det er ikke Sidsel Wold netthetserne vil til livs. Det er makten hennes

Den viktigste årsaken til at Sidsel Wold blir hetset på nett er at hun har makt, mener Anja Sletteland.

Hun reiste helt alene til Syden og testet ekstremversjonen av ensomhet

Ensomhet er en leveform som må få oppmerksomhet og beherskes, skriver Johanne Magnus.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer