Spillet om Jan Mayen

HISTORIE. Jan Mayen har en noe uryddig fortid, men er i dag en ubestridt norsk øy. Den er 54 km lang, 2,6 km bred på det smaleste og 16 km på det bredeste. Høyeste fjelltoppen er Beerenberg med sine 2277 m over havet.Fra historisk tid finnes kun gjetninger om det som kan ha skjedd på Jan Mayen før 1600-tallet. Første sikre beskrivelse av øya er fra engelskmannen Henry Hudson i 1607. I tiden som fulgte, drev engelske og nederlandske skip hvalfangst ved Jan Mayen. Nederlenderne etablerte etterhvert også kokeri-
anlegg inne på land. Navnet Jan Mayen som betegnelse på øya dukker først opp på et Europa-kart i 1620, og har sin opprinnelse fra en nederlender som hevdet å ha oppdaget øya seks år tidligere. Rapporter fra 1648 indikerer at det ikke lenger foregår hvalfangstaktivitet der. Det går så drøye 200 år uten at skriftlige kilder viser noen særlig aktivitet på eller ved øya. Men i 1861 innledes en periode på ca. 100 år med vitenskapelige ekspedisjoner som fra tid til annen besøker Jan Mayen.

Jan Mayen blir norsk.

Omkring 1914 lanserte de norske vitenskapsmennene Kristian Birkeland og Vilhelm Bjerknes tanker om meteorologisk stasjon på Jan Mayen for å kunne varsle stormer som ble dannet i disse egner før de trakk inn mot Norskekysten. Ingeniør Hagbard Ekerold påtok seg å etablere en meteorologisk stasjon med telegrafi på øya i 1921. Siden har den og de etterfølgende meteorologiske stasjonene på Jan Mayen sendt ut sine observasjoner jevnlig helt frem til i dag, med unntak av seks måneder krigsvinteren 1940- 1941.I en 25-årsperiode tidlig på 1900-tallet drev endel nordmenn fangst av rev på Jan Mayen, og det ga gode inntekter. Men pga. overbeskatning ble revestammen nærmest utryddet.Langsomt begynte den norske stat å vise interesse for eierforhold på Jan Mayen, men brukte på den tiden mer ressurser på å få i land Svalbard-traktaten. I et brev til Meteorologisk institutt skriver Utenriksdepartementet at ". . . en okkupasjon av hele Jan Mayen på nåværende tidspunkt ikke vil være heldig". Etter sterkt påtrykk fra Meteorologisk institutt bøyer Utenriksdepartementet av og aksepterer at skilt med følgende tekst settes opp på strategiske plasser rundt hele øya: "Øen Jan Mayen tilhører Det Norske Meteorologiske Institutt - Oslo - Okkuperet 1922 og 1926." Et slikt metallskilt er fortsatt vel bevart på øya. Men okkupasjonen kom i konflikt med enkeltpersoner som hevdet rettigheter på Jan Mayen. Det ble en rettssak som i 1933 endte med at Høyesterett tilkjente Birger Jacobsen eiendomsretten til den midtre delen av Jan Mayen. I mellomtiden var imidlertid Jan Mayen ved lov av 27. februar 1930 formelt blitt en del av kongeriket Norge. Men først i 1952 var saken om eiendomsretten helt ute av verden ved at staten betalte Jacobsens arvinger 170 000 kr., og hele øya var dermed den norske stats eiendom.

Krigen og etterkrigstiden.

Under den annen verdenskrig var Jan Mayen fritt norsk område med unntak av de nevnte seks vintermånedene i 1940- 1941, da øya var ubebodd. Fra slutten av 1950-årene ble navigasjonssystemet Loran C etablert og drevet med økonomisk støtte fra US Coast Guard. Kort tid senere ble det også bygget en flystripe på øya. Etter at USA trakk seg ut av Loran-samarbeidet, har Norge selv dekket utgiftene til drift av Loran C på norsk jord. Siden det satellittbaserte navigasjonssystemet GPS i dag har overtatt navigasjonsmarkedet, skal Loran nedlegges fra 2006. Det er vanskelig å se at norske politiske myndigheter har vist noen interesse for virksomhet på Jan Mayen etter at US Coast Guards økonomiske støtte opphørte.

Politisk spill.

I en kronikk i Aftenposten 26. november 2004 kom vår utenriksminister og miljøvernminister med interessante vyer om Arktis og Norges politiske utfordring. Deres tanker om landets aktive rolle i Arktis står i sterk kontrast til de meldinger som senere dukket opp om foreslåtte budsjettkutt for Meteorologisk institutt og mulig nedleggelse av deres virksomhet på Jan Mayen.Norges suverenitet over Jan Mayen gir Norge rettigheter, men innebærer også forpliktelser og forventninger om at Norge utforsker, kartlegger og overvåker øya og omkringliggende havområder. Blant de internasjonale forventningene ligger et ønske om at Norge bidrar med geofysisk informasjon fra øya med havområder, for å gjøre det globale bildet mest mulig fullstendig til enhver tid.

Geofysisk forskningsplattform.

Beliggende i Arktis og omgitt av store havstrekninger i alle retninger, med ca. 500 km til nærmeste landområder, utgjør øya Jan Mayen et enestående utgangspunkt for forskningsoppgaver innen geofysikk. En skriftlig forespørsel i 2004 til norske institusjoner som arbeider med geofysikk-relaterte oppgaver, viste at det er stor interesse for å utnytte infrastrukturen på Jan Mayen til en geofysisk plattform for datafangst, mens infrastrukturen fortsatt er intakt. Norsk Geofysisk Forening sendte i fjor høst en henvendelse til statsministeren om saken. Han ga et høflig svar hvor han sendte henvendelsen videre til "rette departement". Siden har det vært helt stille fra den kanten.Oppgavene det dreier seg om, er innen seismikk, platetektonikk, kontinentaldrift, geodesi, tyngdefeltet, havstrømmer, oseanografi og tsunami, glasiologi, geomagnetisme, operativ værvarsling og klimastudier for overvåking av klimaendringer, sammenhengen mellom havets vannstand og jordens klima, ionosfære- og atmosfærefysikk, samt overvåking av prøvestansavtalen for atombombesprengninger. Dette er emner som hver for seg vil utgjøre fragmenter i vurderingen av klimaendringer som bekymrer våre ministere i nevnte kronikk. Utnyttelse av Jan Mayen på denne måten ville være å gi ministrenes vyer et reelt innhold.

Norge og omverdenen.

All mulig fornuft tilsier at Norge bør komme i gang med en prosess hvor deler av eksisterende infrastruktur på Jan Mayen blir utnyttet, f.eks. som basis for geofysisk forskning når Loran C avsluttes. Norsk geo-forskning på Jan Mayen vil også være i tråd med intensjonene for 10-årsplanen i det internasjonale samarbeidet om GEOSS (Global Earth Observation System of Systems) som norske myndigheter var med og vedtok i Brussel 16. februar i år. Planen nevner spesielt behovet for observasjonsdata fra de store hav, hvor Jan Mayen kan gjøre god nytte som forskningsplattform.I årets fordeling av forskningsmidler går det frem at bare ca. 10 % av søknadsmassen innen geofysisk relaterte programmer får støtte fra Forskningsrådet. Spørsmål som naturlig melder seg, blir: Er det for mange som driver forskning i Norge, eller bevilges det for lite til forskningen? Svaret finnes muligens i "Science and Technology, Statistical Compendium", som OECD utga for 2004. Dette heftet viser blant annet diagrammet for endringen av investeringer i forskning og utvikling som prosent av statsbudsjettet, et diagram som plasserer Norge på sisteplass av 23 nasjoner som er tatt med; Norge med et oljefond som har passert 1100 milliarder kr.Dersom norske politiske myndigheter etter nedleggelsen av Loran C ikke vil utnytte infrastrukturen på Jan Mayen, og hvis virksomheten på den meteorologiske stasjonen til og med kan tenkes avviklet, bør det seriøst vurderes om ikke verden er bedre tjent med at Norge selger øya til andre land som tidligere har ønsket å overta den. Det ville gi en solid inntekt til den fra før overfylte norske statskassen, samtidig som Norge kvitter seg med en utgiftspost som tydeligvis skaper problemer i statsbudsjettet. Norge bør behandle Jan Mayen som noe mer enn "kjekt å ha".