JORDSKJELV. At Sandra Day O'connor, dommer i USAs høyesterett, pensjonerer seg, er blant de begivenheter som utløser et jordskjelv i amerikansk politikk og samfunnsliv.Få begivenheter kommer opp mot avgangen til dette politisk moderate medlem av høyesterett i USA. Høyst sannsynlig vil det bety en høyrevridning av høyesterett, og kan gjerne få som konsekvens en kriminalisering av abort i USA. I tillegg kan det påvirke områder som blant annet borger- og minoritetsrettigheter. Som ved et geologisk utbrudd har det utviklet seg over lang tid. Vi er i ferd med å erfare alvoret i hendelsen. Jordskjelvet vil forandre det politiske landskapet i uforutsigbar fremtid.

Første kvinne.

Sandra Day O'Connor var den første kvinnen som fikk sete i amerikansk høyesterett. Hun vokste opp på en kvegfarm i Arizona, studerte jus ved Stanford-universitetet, før hun ble medlem av delstatssenatet i Arizona og senere satt som dommer i delstatsdomstolen i Arizona. I juli 1981 nominerte president Ronald Reagan henne til USAs høyesterett, i september samme år ble hun utnevnt av Senatet og ble dermed unionens første kvinnelige høyesterettsdommer.I løpet av hennes 24 år i høyesterett har hun opptrådt pragmatisk og kompromissvillig. Hun har et konservativt ståsted, men har gjennomført et syn som bygger på at høyesterett har som ansvar å tolke lover, ikke fatte politiske beslutninger eller lovpålegge endringer. Følgelig har hun ivaretatt hver sak ut fra en juridisk vurdering. O'Connor har sammen med dommer Anthony Kennedy holdt en moderat mellomstilling. Dommerne Thomas, Scalia og Rehnquist representerer høyrefløyen, mens Ginsburg, Souter, Stevens og Breyer utgjør venstresiden av USAs høyesterett. Med andre ord: O'Connor og Kennedy har vært i vippeposisjon. Viktigheten av at O'Connor går av, må også vurderes ut i fra den sentrale rollen høyesterett har i USA. Ifølge grunnloven er høyesterett likestilt med Kongressen og presidenten. Høyesterett har makt til å avgjøre hvorvidt ny lovgivning er i samsvar med grunnlovens intensjoner. For eksempel i 1954, i saken "Brown mot skolestyret i Topeka", bestemte høyesterett at raseskille mellom hvite og svarte borgere ikke var i samsvar med grunnloven. Denne avgjørelse førte til at raseskille ble kjent ulovlig, og borgerrettighetslovene ble innført i 1964. Dette viser i hvilken sterk utstrekning den amerikanske høyesterett er en politisk institusjon og ikke bare juridisk. O'Connors pensjonering får derfor langt mer betydningsfulle konsekvenser enn hennes konservative kollega William Rehnquists mulige avgang.

Abortspørsmålet.

O'Connors nøkkelposisjon er kanskje best belyst av den pågående abortdebatten i USA. Siden høyesterettsdommen om fri abort i 1973, i den berømte saken omtalt ved domstolene under betegnelsen "Roe mot Wade", har debatten pågått mellom uforenlige syn om retten til fri abort. Høyesterettsdommen i 1973 konkluderte med at lover som begrenset abort brøt med kvinners grunnlovsfestede rett til selvbestemmelse over private anliggender. I løpet av sin periode har O'Connor opprettholdt den opprinnelige avgjørelsen i ulike domsavgjørelser. I det hele dreier temaet seg om et spørsmål som muligens er uløselig. På den ene siden er det de som, basert på religiøse og moralske standpunkter, argumenterer for fosterets ukrenkelighet. Denne delen av det politiske spekteret er ofte sett på som de kristeligkonservative, som utgjør en viktig del av støtten for president George W. Bush. På den andre siden finner vi dem som mener at avgjørelsen om å bære frem eller abortere et foster er en individuell avgjørelse. De på den politiske venstresiden støtter normalt dagens rett til fri abort i svangerskapets første 12 uker. Abortmotstanderne har benyttet ulike strategier for å begrense dagens praksis. I den siste tiden har det kommet lover for å begrense retten til abort for yngre tenåringer og fosterbeskyttende lover. Et eksempel på det siste er at ved domfellelse for drap på en gravid kvinne vil siktelsen også inkludere drap på foster. I tillegg har forskning på embryonale stamceller blitt begrenset eller stoppet, ettersom abortmotstandere hevder at et befruktet egg har moralsk verdi og dermed er ukrenkelig. Summen av dette er at det er lite politisk spillerom innen abortspørsmålet. Man er enten for eller i mot abort. Høyesterettsdommer O'Connor har vært en av dem som har befunnet seg midt i disse kontroversene. Det hevdes at den forrige hendelsen av sammenlignbar dimensjon i USA var debatten om slaveri, som førte frem til borgerkrigen på 1860-tallet. Sørstatene betraktet retten til selv å bestemme over slaveri som et vesentlig element av selvråderetten. Nordstatene så på slaveri som moralsk forkastelig. Med det såkalte "Missouri-kompromisset" på 1820-tallet, der Missouri ble innlemmet i unionen som en "slavestat" og Maine som en "fristat", balanserte Kongressen og høyesterett mellom to motstridende fraksjoner av slaveriets tilhengere og motstandere. Mellom 1820 og 1860 var det en rekke lover og domsavsigelser som forsøkte å bevare unionens enhet. De mislyktes til slutt, og borgerkrigen var et faktum. Ulikheten i denne sammenheng er selvsagt at abortsaken ikke har det geografiske elementet som debatten om slaveri hadde. Det er ikke en gruppe stater mot en annen, men individer mot hverandre.

Prosessen videre.

I nærmeste fremtid vil president Bush nominere en etterfølger til O'Connor. Senatet har som rolle å godkjenne utnevnelser til høyesterett. Etter valget høsten 2004 har republikanerne, med 55 mot 45 representanter, flertall i Senatet. Følgelig kunne man forventet en uproblematisk utnevnelse i republikanernes favør. Men reglene i Senatet tilsier at man trenger 60 stemmer for å avslutte en debatt. Dette betyr at demokratene kan "filibustre" (snakke i hjel) nominasjonen hvis de blir provosert av presidentens kandidat. På sin side har republikanerne truet med å fjerne retten til å drive filibustertaktikk. På mange måter er dette et avgjørende øyeblikk for president Bush. Det gir ham muligheten til å oppnå et viktig element i sin politiske dagsorden, ved å sette preg på høyesterett. Hvis Bush peker ut en forholdsvis ung meningsfelle som er trofast mot presidentens politiske og juridiske grunnsyn, kan utnevnelsen sette preg på USAs politikk i mange år fremover. På den annen side vil en utnevnelse av en lite kompromissvillig dommer stenge døren til hans løfte om å være en samlende og ikke en splittende president. Samtidig er det ingen tvil om at Bush har regjert fra høyresiden. Det er få tegn på at han vil gå glipp av muligheten til å markere sin ideologi i det politiske landskap også etter sin presidentperiode.Demokratenes svake posisjon i Senatet innebærer at de har få tilgjengelige alternativer. Mens de på den ene siden kan skape politisk oppmerksomhet under høringen ved nominasjonen, har de ikke tilstrekkelig stemmer til å forhindre en uønsket nominasjon. Som nevnt tidligere er deres eneste alternativ å "filibustre" dersom de mener kandidaten er uakseptabel. En variant av denne strategien er nylig benyttet ved president Bush' forsøk på å nominere John Bolton som ambassadør til FN. Utenfor presidentens og Kongressens rekker starter nå politiske grupperinger brevkampanjer og pengeinnsamlinger. For eksempel har en konservativ gruppe som kaller seg "Fremskritt for Amerika" samlet inn ca. 141 millioner kroner til støtte for et anti-abort-kandidatur.Alt i alt, avgangen til dommer O'Connor er en av de mest betydningsfulle begivenhetene i det politiske bildet i USA. Hun har holdt en krevende sentrumsposisjon, mens de ulike grunnleggende krefter rundt abortspørsmål, borgerretter og mindretallsrettigheter sakte, men sikkert har bygd seg opp et tilsynelatende utålelig press. Hennes avgang har utløst et drama som etter alt å dømme vil endre det politiske landskap i USA.
Artikkelforfatteren er amerikansk, og har bodd 18 år i Norge. Han er sosiolog, arbeider ved Telenors avdeling for
forskning og utvikling, og er professor Ph. D. ved universitetet i Michigan.
Han har arbeidet i Kongressen og utgitt artikler og bøker om de sosiale konsekvenser av mobiltelefoni.