ENDRINGENE I Norge, Europa og verden for øvrig siden gjeldende utlendingslov ble utformet på 1980-tallet, er store. Antallet innvandrere i Norge er tredoblet. Både familieinnvandring og arbeidsinnvandring øker. Det gjør også turisme og andre kortvarige besøk fra andre land. I tillegg må vi regne med økning i antallet utenlandsstudenter. Det eneste som ikke øker, er antall asylsøkere.Men selv om innvandring på grunn av behov for internasjonal beskyttelse lenge bare har utgjort en mindre andel av innvandringen til Norge, har globaliseringen også skapt helt nye utfordringer på dette området. Tar vi med tilhørende problemer, som økning i antallet mennesker som er her ulovlig, er utfordringen krystallklar. Nye migrasjonsmønstre krever et dynamisk regelverk som kan tilpasses et internasjonalt samfunn i stadig endring. Utvalget bak NOU 2004:20 "Ny utlendingslov" har gjort et godt arbeid og langt på vei møtt disse utfordringene offensivt. Som det sentrale fagorganet på migrasjonsfeltet i Norge, ønsker Utlendingsdirektoratet ytterligere å bidra til at en ny lov møter fremtidens migrasjonsutfordringer. I UDIs høringsuttalelse har vi derfor lagt særlig vekt på at migrasjon må legges til rette slik at lovlig bevegelse over landegrensene ikke hindres unødvendig.Migrasjon skal bidra til økt mangfold i det norske samfunnet. Loven må legge til rette for utøvelse av familieliv og sosiale og profesjonelle relasjoner på tvers av grenser. For å sikre velferden når demografien endrer seg, må lovgivningen også være tilpasset behovet for arbeidskraft og kompetanse utenfra.

Formålsparagraf.

Det er derfor helt vesentlig at en ny migrasjonslov får en tydelig og godt forankret formålsparagraf. Migrasjon er på samme måte som utenriks- og forsvarspolitikk et felt som bør være gjenstand for politisk konsensus og brede forlik. Det er for mye å tape ved unødvendig uenighet om detaljer - ikke minst i forhold til integrering av dem som har kommet for å bli. Etter hvert som de aller fleste innbyggerne selv berøres av migrasjon, er det i tillegg viktig at regelverkets hovedprinsipper blir alment kjent gjennom en formålsparagraf. En formålsparagraf vil også synliggjøre hva loven faktisk regulerer, og at migrasjonslovgivning nødvendigvis har flere og i noen tilfeller motstridende formål. I vår høringsuttalelse drøfter vi derfor også hva som ligger i den nærmest magiske betegnelsen "innvandringsregulerende hensyn". Til nå har dette begrepet utelukkende blitt tolket restriktivt. Det vil si at samfunnet nærmest a priori har hatt interesse av å begrense innvandring. UDI mener imidlertid at innvandringsregulerende hensyn også kan tjene det motsatte formål, nemlig å dekke behovet for ønsket innvandring, for eksempel knyttet til behov for arbeidskraft.

Arbeidskraft.

Den demografiske utviklingen og behovet for arbeidskraft må være viktige utgangspunkter for en ny migrasjonslov. Loven må derfor gi hjemmel for en fleksibel forskrift som kan justeres i takt med skiftende behov på arbeidsmarkedet. Videre må reglene legge til rette for smidig og rask saksbehandling. Arbeidsgivere bør kunne pålegges et større ansvar for at vilkårene for en tillatelse er oppfylt. På den annen side er det viktig at utenlandske arbeidstageres lønns- og arbeidsvilkår blir respektert. Vi støtter derfor en mulighet til å sanksjonere arbeidsgivere som utnytter utenlandske arbeidstagere.

Pendlere.

Fordi dagens arbeidsmarked er blitt mer grenseoverskridende, foreslår vi at også nye grupper kan gis arbeidstillatelse i Norge, for eksempel internasjonale pendlere som ønsker å jobbe i Norge for kortere perioder om gangen. Det samme gjelder tjenesteytere. UDI foreslår at en ny lov må åpne for alternative måter å rekruttere utlendinger til norsk arbeidsliv på. Dette kan for eksempel skje gjennom kvoteordninger for personer med visse kvalifikasjoner eller ordninger hvor søkeren gis poeng blant annet ut fra sannsynligheten for vellykket integrering.Når det gjelder beskyttelse, støtter UDI lovutvalget i ønsket om et tydeligere skille mellom hvem som gis opphold på grunn av beskyttelsesbehov, og hvem som får opphold av rimelighetsgrunner. Utvalget foreslår at alle som er omfattet av Norges internasjonale forpliktelser om beskyttelse, anses som flyktninger. Direktoratet støtter denne utvidelsen av flyktningbegrepet, og er enig i at alle flyktninger gis like rettigheter, blant annet til trygd, utdanningsstipend og reisestøtte ved familiegjenforening. Vernet mot utsendelse er et av lovens viktigste prinsipper. Det er derfor positivt at dette blir synliggjort i et eget kapittel med en klar og tydelig overskrift. Direktoratet er positivt til at bestemmelser om opphør og tilbakekall av oppholdstillatelse som flyktning inntas i loven. Det er rimelig at personer som har begått alvorlige forbrytelser, kan nektes beskyttelse, også personer som omfattes av det videre flyktningbegrepet som er foreslått.

Etter fylte 18.

Muligheten for familieinnvandring er basert på internasjonale prinsipper og er av stor betydning for menneskers livskvalitet. Ekteskap mellom norske borgere og utlendinger er blitt stadig vanligere. Det å kunne være sammen med familien sin er dessuten positivt for integreringen. Direktoratet slutter seg til utvalgets forslag om å skille mellom familiegjenforening og familieetablering, herunder forslaget om sterkere rett til gjenforening mellom bestående familierelasjoner enn for nyetablering.Lovutvalget foreslår et krav om 21-års aldersgrense for adgang til familieinnvandring som et virkemiddel mot tvangsekteskap. Direktoratet stiller seg bak dette forslaget, men foreslår i tillegg at ekteskap må være inngått eller samboerforhold etablert etter at begge parter er fylt 18 år. Mediene presenterer fra tid til annen saker hvor utlendinger som har søkt om opphold under svært spesielle omstendigheter, har fått avslag fordi dagens lovverk ikke gir rom for opphold. Eksempler er et par tilfeller med seilere som har vært værfaste i Norge ut over den tiden de har anledning til å være her uten oppholdstillatelse. Det er åpenbart at det i slike saker ville vært rimelig å innvilge opphold, men det har ikke vært mulig. UDI mener derfor i likhet med utvalget at det er ønskelig å kunne gi opphold i Norge av rimelighetsgrunner, og støtter utvalgets forslag om en egen rimelighetsbestemmelse.

Barn.

For å synliggjøre de særlige problemstillingene som knytter seg til utenlandske barn som er alene i Norge, foreslår direktoratet en egen bestemmelse om opphold, enten barnet har søkt beskyttelse eller er etterlatt av voksne her. Vi vil også lovfeste at norske myndigheter skal forsøke å oppspore foreldrene eller andre omsorgspersoner til slike barn, med tanke på senere gjenforening.For å unngå at for mange mennesker befinner seg i vårt samfunn med en uavklart status, foreslår vi å forbedre situasjonen for personer som plikter å forlate Norge, men hvor hjemreise ikke er mulig. I motsetning til utvalget er UDI kommet til at det bør gis et formalisert opphold til personer som ikke kan uttransporteres mot sin vilje når vedkommende har vært her lenge.Gjennom behandling av over 70 000 utlendingssaker hvert år, i tillegg til de sakene som sluttbehandles av politiet og ved utenriksstasjonene, har UDI et vell av erfaringer å høste av når det gjelder behovet for regelendringer. Vi håper at våre innspill bidrar til en regulering og forvaltning av migrasjonsfeltet som møter framtidens utfordringer.