FØRSTE GANG elektrisitet ble tatt i bruk i behandlingen av alvorlige psykiske lidelser, var i Roma i 1938. I Norge var Psykiatrisk Klinikk på Vinderen tidlig ute med å ta i bruk denne behandlingen som fikk navnet elektrokonvulsiv terapi eller ECT. Allerede i 1942 startet professor Langfeldt med elektrosjokkbehandlinger, og siden da har ECT alltid vært en del av behandlingstilbudet ved Psykiatrisk avdeling på Vinderen, også i perioder hvor ECT har vært miskreditert i opinionen.ECT er et elektrisk fremkalt krampeanfall. Derfor kalles det ofte for elektrosjokk, men en mer dekkende betegnelse er elektrostimulerende behandling.I begynnelsen var det først og fremst schizofreni som ble behandlet med ECT, etter hvert ble ECT brukt på flere tilstander. Dette må sees i sammenheng med at man på 1940-tallet hadde få andre effektive behandlinger, og ECT gav behandlingsoptimisme i datidens psykiatri. Først på 1950-og 60-tallet kom medikamenter som var effektive i behandling av psykoser, og etter hvert også for depresjoner. En del steder ble ECT brukt ukritisk på de fleste psykiatriske tilstander.

I vanry.

Den første apparaturen var enkel, i motsetning til dagens apparatur som medfører at det er små og modifiserte strømmengder som gis. Dette har stor betydning for bivirkningene. I begynnelsen ble behandlingen gitt uten anestesi, noe som bidro til at behandlingen ofte ble opplevd som skremmende og kunne medføre skjelettskader. Fra 1960-tallet kom mer virksomme medikamenter, man fikk økt optimisme angående psykoanalytiske behandlingsmåter, med tilhørende skepsis og kritikk av institusjonspsykiatrien. Dette, sammen med måten ECT ble brukt på, medførte at metoden kom i vanry og ble oppfattet som kontroversiell. Depresjon er en alvorlig sykdom som har store konsekvenser for både pasient og familie, og som i verste fall kan ende med selvmord. En alvorlig lidelse som vi må ta på alvor og behandle med største medfølelse. Derfor ønsker vi å tilby den mest effektive og skånsomme behandling så raskt som mulig. Det er ikke slik at ECT er et alternativ til samtalebehandling. ECT skal brukes der samtalebehandling ikke kommer til å virke. I dag vet vi mer om når det er aktuelt med samtalebehandling, når det er aktuelt med samtalebehandling kombinert med medikamenter, og når det er aktuelt med ECT.Det er ikke lenger riktig å karakterisere ECT som en kontroversiell behandling. Oppdaterte fagfolk vet hvilken plass ECT har i behandling av alvorlige depresjoner. Også Norsk psykologisk forening anser ECT som en effektiv behandling ved depresjon. I foreningens veileder understrekes det at: "Skal behandlingen av depresjoner bli bedre for disse pasientene, må ECT bli bedre kjent for behandlere og publikum, slik at misforståelser unngås og beslutninger kan treffes etter saklige overveielser basert på kunnskap." Det hersker altså ingen dyp intern uenighet om hvilke behandlingsmetoder som virker best.

Hvorfor bruke ECT?

Ikke alle pasienter får rask og god nok effekt av antidepressiv medisin, og noen pasienter tåler ikke medisinen pga. andre sykdommer. Noen pasienter er så alvorlig syke av sin depresjon at det ikke er tilrådelig å vente flere uker på at medisinene skal begynne å virke. ECT er i dag blant de best dokumenterte behandlingsmetoder i hele medisinen når det gjelder behandlingseffekt. Det er den mest effektive antidepressive behandlingen vi har, med rask innsettende effekt som forkorter sykdomsbeløpet betraktelig. En alvorlig depresjon som behandles medikamentelt vil kanskje trenge opp til 12 ukers døgninnleggelse på et sykehus, men med ECT kan liggetiden forkortes til 3-6 ukers døgnopphold.

Hva skjer ved ECT?

Pasienten blir tilkoblet EKG og EEG som registrerer hjerte- og hjerneaktivitet under behandlingen. Under behandlingen sover pasienten ved hjelp av sovemedisin som anestesilege gir intravenøst. Pasienten får også muskelavslappende medisin og får ekstra oksygen, etter at han har sovnet. Muskelavslappende medisin gis for at muskelbevegelsene skal bli mindre. Mens pasienten sover får han en liten strømmengde via hodet i 2-4 sekunder. Denne strømmengden er nøye tilpasset den enkelte pasient. Dette stimulerer hjernen til økt hjerneaktivitet. Denne hjerneaktiviteten medfører muskel-
bevegelser, et krampeanfall, som varer mellom 20 og 60 sekunder. Krampe
anfallet betyr at hjernen er blitt stimulert, og denne stimuleringen har en antidepressiv effekt. Fra pasienten sovner til behandlingen er ferdig tar det ca. 15 minutter. Fordi man sover, merker man ingenting under selve behandlingen.

Hjelper ECT alle?

Fra 80-tallet har det vært gjort en rekke studier rundt ECT som har gitt oss mye kunnskap, ikke bare om ECT, men også om hjernen og om psykiatriske sykdommer. Stimuleringen ved ECT medfører en økning i hormonstoffer og de fleste av de viktigste signalstoffene, som for eksempel serotonin, i hjernen. ECT har effekt hos ca. 90 %. For å vedlikeholde effekten er det nødvendig med etterbehandling, enten i form av medisiner eller vedlikeholds- ECT som kan gis en gang i måneden. I tillegg er det også alltid viktig med annen behandling som psykososiale tiltak og samtaleterapi.

Hvilke bivirkninger har ECT?

Like etter at man våkner, er det vanlig å være noe forvirret. Dette skyldes dels sovemedisinen og dels krampeanfallet, og pleier å gi seg i løpet av en times tid. Ca. 1/3 kan få forbigående hodepine etter behandlingen. Dette kan behandles med vanlig smertestillende, som paracetamol. Noen merker muskelstølhet, som også kan behandles med paracetamol. Hukommelsesendring er den vanligste bivirkningen. Dette kan i blant være en plagsom bivirkning, men gir seg som regel etter noen uker eller måneder. Viktige personlige minner fra barndom eller voksne liv vil ikke bli svekket av ECT. ECT virker ikke ved at man glemmer sine problemer. Hukommelsen for hverdagslige hendelser eller handlinger som man vanligvis ikke tenker over, kan forbigående bli svekket av behandlingen. Også depresjonen i seg selv kan medføre hukommelsesproblemer. Hos eldre kan det for eksempel være lett å ta feil av depresjon og demens (såkalt pseudodemens) fordi hukommelsessvikten kan være stor. Når depresjonen er behandlet, enten med medikamenter eller ECT, er det ikke lenger grunn til å mistenke demens.

Er ECT skadelig?

Det er gjort en mengde undersøkelser på hjernen før og etter ECT-behandling. Det er ingenting som tyder på at ECT er skadelig for hjernen. Nyere studier tyder på at alvorlig deprimerte pasienter kan få svekkede neuropsykologiske funksjoner, det vil som oftest si svekket oppmerksomhet og hukommelse. Ved gjentatte alvorlige depresjoner er dette forandringer som kan vedvare. Noen studier har også vist hjerneorganiske forandringer i enkelte områder i hjernen, som et resultat av sykdommen. Depresjon er en belastning for hjernen, og undersøkelser har vist at ECT virker gunstig for hjernen og er en skånsom behandling.Medisinsk etikk tilsier at vi skal gi våre pasienter den mest effektive behandling, og at alle pasienter skal ha lik tilgang til den beste behandling. Muligheten for ECT-behandling ser ut til å være begrenset dels av kapasitetshensyn, og dels av fordommer. Dette har mange steder medført at mange pasienter ikke tilbys denne behandlingen. I USA er forskjellene store fra stat til stat, og hvite pasienter med god økonomi har størst mulighet for å få behandling med ECT. Men også i Norge er det urettferdige forskjeller som er betinget av tilfeldigheter, uvitenhet og noen ganger uvilje, som medfører at ikke alle pasienter med alvorlig depresjon får lik tilgang til effektive behandlinger. For fortsatt å være i stand til å kunne tilby pasienter den best mulige behandling, trengs det naturligvis mer forskning. Vi trenger mer kunnskap om samtalebehandlingenes effekt, og vi trenger mer viten om ECT. Forskning på disse to områdene vil gi økt kunnskap både om hjernens funksjoner, om depresjonssykdommene og gi bedre tilpasset behandling for den enkelte pasient.