OPPVEKST OG HELSE. I det siste er oppmerksomheten rettet mot forskning som viser sammenheng mellom negative livserfaringer, som for eksempel vold, og sykelighet tidlig i livet. Langtidsstudier viser imidlertid at vanskeligheter i yngre år kan ha enda større konsekvenser for helsen i voksen alder. Nyere forskning indikerer at både genenes funksjon, hjernens utvikling og immunforsvaret kan bli varig påvirket av uheldige oppvekstvilkår.

Hundreårsjubileum.

Nordmannen Anders Forsdahl, tidligere distriktslege i Sør-Varanger, var pioner på dette området og bidro til et internasjonalt gjennombrudd. Forskningen hans var basert på datainnsamling som Statistisk Sentralbyrå begynte i Finnmark i 1905. Forsdahl oppdaget at geografiske svingninger i spedbarnsdødelighet kunne reflektere svingninger i hjertesykdom hos menn 40 til 69 år senere. Han kom med følgende påstand: "Sammenhengen mellom fattigdom i tidlige år og senere dødelighet av arteriesklerotisk hjertesykdom er så utpreget at det er berettiget å anta at dårlige leveforhold i barn og ungdoms år etterfulgt av overflod, er en potensiell risikofaktor". Hans forskning inspirerte en rekke forskere i andre land til å studere videre sammenhengen mellom negative erfaringer tidlig i livet og dårlig helse i voksen alder. I Hertfordshire i England hadde noen år senere en iherdig sykepleier utført meget gode registreringer av levekår blant nyfødte og småbarn. Med grunnlag i dataene fra journalene fant den engelske legen David Barker sammenhenger mellom vanskelige levekår tidlig i livet og hjertesykdom, insulinresistens, kronisk lungesykdom og kreft i mavesekken hos de samme personene 60 år senere.

To hovedfunn.

Internasjonalt er det nå gjennomført en rekke lignende studier. I en gjennomgang av de 18 mest sentrale av disse, går to hovedfunn igjen. For det første at det er en klar sammenheng mellom barn og unges oppvekstvilkår og helse i voksen alder. Dernest at det er sammenheng mellom antall vanskeligheter den unge har opplevd og størrelsen på helseproblemene i voksen alder.Fire negative livshendelser peker seg ut som de største risikofaktorene for helseproblemer i voksen alder. Disse er seksuelt overgrep, fysisk vold, foreldre med rusproblemer og foreldre med psykiske problemer. Seksuelt overgrep er aller sterkest relatert til helseproblemer senere i livet, og er vist å gi opptil åtte ganger økt fare for depresjon og gjentatte selvmordsforsøk. Fysisk vold viser seg i studiene å være nesten like risikoskapende som seksuelle overgrep. Å være utsatt for vold hjemme eller på skolen og å være vitne til vold mellom foreldre, har omtrent samme langtidsvirkninger. Hvis et barn lever med foreldre som har rusproblemer, eller alvorlige psykiske vansker, gir det tre ganger økt risiko for helseplager i voksen alder. Mobbing, en nær persons død og foreldre som ikke bor sammen var også erfaringer som synes å ha langtidseffekter på helsen, men i mindre grad. Flere studier indikerer at jo flere negative livserfaringer et barn eller en ungdom opplever, desto større er risikoen for hjertesykdom, kreft, kronisk lungesykdom, depresjon og selvmord i voksen alder. De som hadde opplevd fire eller flere slike traumatiske hendelser, synes å ha økt risikoen for selvmord med 12 ganger, risikoen for hjertesykdom med fem ganger og risikoen for selvrapportert dårlig helse med to til fire ganger.Undersøkelsene gir også holdepunkt for at antall alvorlige livshendelser som den enkelte opplever avtar med økende inntekt og utdanning. Det er dessuten vist at sosial klasse ved fødselen har sterkere sammenheng med risiko for sykdom enn sosial klasse i voksen alder.

Celleprogrammering.

Hva viser forskning om biologisk årsaksforhold? En seks måneders sultperiode i Nederland vinteren 1944 ga anledning til flere studier, som kanskje leder til et svar. Fokus ble satt på de gravide blant de sultende. Det viste seg at barna disse fødte hadde alvorlige helseplager i voksen alder. Langtidsstudiene fra Nederland la grunnlaget for at Alan Lucas tidlig på nittitallet utviklet teorier og innførte begrepet programmering. Programmering oppstår hvis en skade inntreffer tidlig i livet og påvirker cellulære mekanismer. Selv om teorien baserte seg på funn i befolkningsstudier, leder den inn i dagens forskning innenfor området epigenetikk - en betegnelse på arvelige fenomener som ikke kan forklares genetisk. Epigenetikken tar utgangspunkt i at det er vist at tidlige miljømessige faktorer kan forandre et genetisk uttrykk uten å forandre selve genet. Genene blir skrudd av eller på under utviklingen. Forskere i Australia har påvist en slik endring som skjer i fosterlivet, og som disponerer for tykktarmskreft i voksen alder. Epigenetikk er et forskningsområde i sin spede begynnelse.

Skade i immunapparatet.

Immunapparatet representerer et annet område som kan forklare hvorfor tidlige negative livserfaringer kan gi langvarige helseproblemer. Spørsmålet er: Kan psykososiale forhold i barn og unges oppvekst påvirke immunapparatet? Og hvis dette er tilfelle, kan denne virkningen være langsiktig?S. W. Liang og medarbeidere i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet. De fant at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer immunapparatet. Resultatet var at mengden av de livsviktige hvite forsvarscellene ble redusert. Andre undersøkelser understøtter disse funnene. I Japan fulgte forskere en gruppe på 60 personer som hadde opplevd samme alvorlige traume. Etter ti år led 12 fortsatt av post-traumatisk stress reaksjon. Når immunstatus ble undersøkt, fant forskerne alvorlige funksjonsmangler i immunapparatet hos disse 12, til forskjell fra de øvrige. Undersøkelsene gir, med andre ord, holdepunkt for at immunapparatet kan bli langvarig svekket av psykiske belastninger.

Hjernens utvikling.

Kan hjernens utvikling og funksjon også bli påvirket av uheldige oppvekstvilkår? Hjernens utvikling hos unge - sårbarhet og muligheter, var tema for et nummer av tidsskriftet "Annals of the New York Academy of Sciences" i fjor sommer. Der kom det blant annet frem at mens holdningene på nittitallet var at hjernen er ferdig utviklet i fire-fem-årsalderen, viser ny forskning at utviklingen pågår langt opp i tyveårene. Hjernen utformes i et samspill mellom unges erfaringer og gener. På denne måten blir det trolig laget biologiske spor som i vesentlig grad får betydning for adferd og kognitive mønstre senere i livet.Et annet eksempel fra artikkelsamlingen som peker i samme retning er hvordan hormonaksen hos unge regulerer reaksjonene på stress. Denne aksen har en sentral rolle ved depresjon. Prosessene i denne aksen påvirkes av kjønnshormonene i puberteten, og kombinert med et høyt stressnivå synes funksjonen å bli fastlåst på et høyt nivå. Jenter er særlig utsatt. Dette kan bidra til å forklare økt forekomst av depresjon både på kort og lang sikt. Hundre år er gått siden datainnsamlingen i Finnmark som ga grunnlag for ny viten om betydningen av oppvekstvilkår for helsen i voksen alder. Forskningen i primærhelsetjenesten i Norge har i dag meget trange kår. Det venter imidlertid store helsegevinster hvis vi tar opp arven etter distriktslegen i Sør-Varanger. I den politiske debatt er prioriteringene av helseressursene en tilbakevendende diskusjon. Spørsmålet er nå hva denne kunnskapen bør bety for vår innsats for barn- og ungdoms oppvekstvilkår og prioriteringene av helsemillionene, og hvilke ansvar det gir å besitte denne kunnskapen.