SJOKKERT. Resultatene av de to store internasjonale skoleundersøkelsene som ble publisert i desember 2004 fikk mye oppmerksomhet. Debatten tidligere i år avslørte at det er to helt forskjellige syn på skolens mål. Mange var sjokkert over resultatene og antydet en rekke mulige årsaker til elendigheten, f.eks. lav lærerkompetanse, urolige elever etc. Andre hevder at fagkunnskaper ikke er det viktigste mål for undervisningen i norsk skole. Viktigere er det at elevene lærer sosiale ferdigheter og at de trives på skolen. For mye retting og røde streker reduserer skriveglede. Negativ tilbakemelding kan skape en nederlagsfølelse, og derfor bør bruk av prøver, tester og måling av kunnskapsnivå reduseres.

Debatt lagt død.

Noen går faktisk så langt at de bruker begrepet kunnskaper i en helt annen betydning enn folk flest. Med kunnskap menes først og fremst sosiale ferdigheter. Ord som pugg, drill, grammatikk og faktakunnskaper har en negativ valør. Når avsender og mottager av et ord legger helt forskjellig betydning i begrepet, legges debatten død. Begge parter er tilsynelatende enige om at kunnskaper er et viktig mål for skolen. Det er blitt en slags moteretning at læreren ikke lenger skal undervise, men være veileder. Den mest sentrale pedagogiske metode i dag er tverrfaglig prosjektarbeid. En rekke lærere som driver såkalt gammeldags klasseromsundervisning blir kritisert for å privatisere undervisningen. Hvorfor har noen skoler gått så langt at de har fjernet tavlene i klasserommene, slik at ingen skal falle for fristelsen til å bedrive gamle synder? Det er egentlig underlig at lærerstanden finner seg i å bli fratatt sin profesjonalitet.De to internasjonale undersøkelsene viser hva disse holdningene fører til. Av disse har PISA, Programme for International Student Assessment, i regi av OECD gjennomført to undersøkelser i ca. 40 land i år 2000 og 2003. Elevene ble testet i matematikk, naturfag, problemløsning og lesing. Oppgavene er laget med tanke på å ha verdi for senere utdannelse, yrkesliv og samfunnsliv. Norge deltok begge år på 10. klassetrinn.TIMSS, Trends in International Mathematics and Science Study, i regi av IEA i Boston testet elevene på 4. og 8. klassetrinn i matematikk og naturfag. Norge deltok i 1995 (før L97) og i 2003, men ikke i 1999. TIMSS er læreplanbasert og bruker oppgaver som bør kunne løses av alle elever på samme alder i alle de 50 landene som deltok.

Utvikling over år.

Oppgavene er delt i to kategorier. Noen er hemmelige og brukes på nytt slik at vi kan se hvordan de samme oppgavene besvares noen år senere. Vi kan dermed følge en positiv eller negativ utvikling. Andre oppgaver offentliggjøres og er detaljert gjengitt i rapporten. Elever, lærere og skoleledere i begge undersøkelser besvarte dessuten detaljerte spørreskjemaer for å vurdere hvilken betydning sosioøkonomiske faktorer, undervisningsmetoder osv. har for de faglige resultatene. Fordi jeg selv var ansatt av IEA for å kontrollere gjennomføringen av TIMSS i Norge, konsentrerer jeg meg her om TIMSS, men resultatene for PISA og TIMSS stemmer godt overens tross forskjellig utgangspunkt. Begge undersøkelsene administreres av Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo. ILS deltar også i utforming av oppgavene og tilpasning til norske læreplaner. Prosjektet ledes av førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo. ILS har utarbeidet en grundig rapport:"Hva i all verden har skjedd i realfagene?" Rapporten bør leses av alle som ønsker å sette seg inn i vår realfags-undervisning.

År bak andre land.

I matematikk på 4. trinn ligger vi langt under internasjonalt gjennomsnitt, og vi har gått sterkt tilbake siden forrige gang vi deltok. Rapporten skriver: "Elevene våre i 2003 har gått ett år lenger på skolen enn i 1995, men ligger bortimot et halvt år etter i sin faglige utvikling". Rapporten karakteriserer tilbakegangen som "nærmest katastrofal". I matematikk på 8. trinn ligger Norge bak de fleste europeiske land, inkl. Bulgaria og Romania, og langt bak land som Estland, Latvia og Litauen, samt Sørøst-Asia. Resultatet var dårlig i 1995, men våre elever i 2003 lå omtrent et helt skoleår lavere i prestasjoner i forhold til 1995! I naturfag på 8. trinn scorer vi litt bedre enn i matematikk, men likevel "lavere enn de landene det kanskje er mest naturlig å sammenligne seg med". Også her går vi tilbake. "For vårt land svarer tilbakegangen omtrent til at elevene nå ligger et halv år etter elevenes dyktighet i 1995." I naturfag på 4. trinn skårer vi aller lavest i Europa. Til tross for at elevene har gått ett år mer på skolen, har vi en tilbakegang som "svarer omtrent til at elevene i 4. klasse i 2003 er bortimot et helt år svakere enn de jevnaldrende i 3. klasse i 1995".Et par eksempler på oppgaver: Matematikk 4. trinn: "15 x 9= ?". Norske elever har 30 % riktige svar mot et internasjonalt gjennomsnitt på 72 %. Vi er svakest av alle deltagende land! Ut fra L97 skal elevene på 4. trinn kunne "multiplisere og dividere tall i hodet eller på papiret når det også inngår tosifrede tall". Rapporten antyder: "En mulig forklaring på det svake resultatet kan være at norske elever i liten grad behersker multiplikasjonstabellen".Matematikk 8. trinn: "En figur består av 5 kvadrater med samme areal. Arealet av hele figuren er 245 cm2. Finn arealet av ett kvadrat." Oppgaven ble løst riktig av 32 % av norske elever. Internasjonalt gjennomsnitt (som inkluderer en rekke såkalte utviklingsland) var 52 %. Et land som Slovenia hadde 66 % riktige svar. Norge ligger i matematikk to år bak Nederland!

Tror de er flinke.

Noen andre funn: Norske elever har en urealistisk selvoppfatning. De tror de er flinke, men presterer dårlig. Kan det skyldes lave krav? Elevene arbeider mye på egen hånd, og lite tid brukes på at læreren forklarer. Vi har færre prøver enn de fleste andre land. Vi gir like mye lekser som andre, men har langt mindre kontroll av hjemmearbeidet. I andre land blir lekser rettet, og elevene får tilbakemelding. "Å lære naturvitenskapelig arbeidsmetode og rapportskriving er ikke prioritert her." Prosessaspektet preger L97. "Elevene skal selv konstruere sin egen kunnskap" og ha ansvar for egen læring.PISA støtter TIMSS: I matematikk og naturfag er vi under gjennomsnitt i OECD. Vi har stor tilbakegang fra 2000 til 2003. Norge scorer svært svakt i problemløsning. Trening på elementære ferdigheter vektlegges lite i norsk skole. Vi har mer bråk og uro enn i andre OECD-land. Noen konklusjoner fra TIMSS: "Mye tyder på at norsk skole preges av nokså slappe krav til innsats sett i forhold til andre land." "Å la elevenes interesser være styrende for arbeidsmåter og stoffutvalg kan gi god motivasjon, men ikke nødvendigvis god læring." "Det er svak relasjon mellom å gjøre noe og å lære noe."

Trivsel og læring.

For egen del vil jeg tilføye at jeg ikke er i stand til å se noen stor motsetning mellom trivsel og innlæring av konkret kunnskap. Det er ikke mulig å lære elevene noe uten at elevene er motiverte. For at de skal bli motiverte, må de trives. For at de skal trives, må det være en god atmosfære i klassen/gruppen, et hyggelig forhold mellom lærer og elever og mellom elevene, men samtidig god struktur og disiplin. Læreren må være faglig sterk, beherske mange undervisningsmetoder og kunne variere undervisningen, ha autoritet uten å være autoritær og ha en god porsjon humor og varme. Alt dette er en vanskelig balansegang. Læreren er den viktigste enkeltfaktor i skolen. Trivsel og sosial læring er både mål i seg selv og samtidig middel til faglig fremgang.Tross all vekt som er lagt på sosial tilpasning og trivsel er det mye som tyder på at vi har tiltagende uro, mobbing og konflikter i norsk skole. Resonnement prioriteres foran basiskunnskaper, men vi skårer svakere enn andre land også i resonnerende oppgaver. Vi er svake i det vi prioriterer og svært svake i det vi nedprioriterer.