Iraks skakkjørte grunnlov

PRESS FRA USA drev frem grunnloven i Irak. Den inneholder dype

indre motsigelser, med kimen til nye konflikter og borgerkrig, og den vil utgjøre en ny tragedie i vår bedrøvelige historie, mener artikkelforfatteren, som er iraker av fødsel.

AMERIKANSK PROSJEKT. Den nye grunnloven i Irak fremstilles som en fortelling om et folk som skaper sitt demokrati: Målet er å få fart på demokratiseringen av landet og skape enighet som forener folk i en fredelig politisk prosess. Likevel innholdt forfatningsutkastet premisser og regler som tyder på at denne grunnloven vil markere i den irakske kalender en ny tragedie i vår bedrøvelige historie.Da de 71 medlemmer av forfatningskomitéen hadde sitt første møte, kom Zalmay Khalilzad, USAs ambassadør, inn i salen med ferdigskrevet versjon av grunnloven, og bad medlemmene om å diskutere den. Grunnloven er sydd sammen for å ta vare på de amerikanske interesser og planer. Alle forandringer i forfatningsutkastet ble skrevet inn med påholden penn. Ambassadør Khalilzad spilte en hovedrolle i forhandlingene: Det var han som tvang de politiske grupperinger til å innlemme 15 sunnirepresentanter. Khalilzad prøvde å bestikke hver av dem med 5 millioner dollar for å godkjenne forfatningsutkastet. Da de nektet å ta imot bestikkelser, truet han dem med at sunniers byer ville bli bombet, ødelagt og plyndret av den amerikanske hæren.

Forfatningsutkastet

ligner på et museum av motstridende forestillinger og maktformer. Alt i begynnelsen av forfatningsutkastet står det at ingen lov blir utstedt hvis den strider mot islams lære og leveregler. Dette setter bom for demokratiet. For den form av islam som skal gjelde, er den iranske versjon. De som kjemper for denne paragrafen, er de pro-iranske islamister: Abdelaziz al-Hakimstår for dette kravet. Han er lederen i Det øverste råd for islamsk revolusjon i Irak, som ble opprettet av det iranske etterretningsapparatet under Khomeinis styre og med hans velsignelse. Og da al-Hakim var president i styringsrådet etter okkupasjonen, vedtok rådet den kjente resolusjon nr. 137 om at lovgivning som gjelder kvinnen, må baseres på sharia. Resolusjonen skapte ramaskrik blant kvinner og sekulære i hele Irak, for loven tvinger frem haremsystemet og talibaniserer samfunnet. På denne tiden demonstrerte kvinnelige medlemmer av Det øverste råd for islamsk revolusjon i byen Basra med hijab og burka: De støttet resolusjonen som avskaffet kvinnerettighetene, under mottoet at de valgte Allah fremfor sine rettigheter. Paul Bremer godkjente ikke resolusjonen etter at han så reaksjonene i hele Irak. Nå er resolusjonen blitt en del av grunnloven.Den islamistiske bølgen vil ikke fortsette så sterkt i evighet. Den er knyttet til vår tids omstendigheter. Men å sementere islamismen i grunnloven vil få landet til å stivne i religiøse perspektiver og premisser. Forfatningsutkastet opphøyer presteskapets autoritet til en grunnfestet posisjon i landets liv, på samme måte som i Iran: Det står i grunnloven at denne presteskapets autoritet har en selvstendig og veiledende posisjon i Irak. Med dette menes "shia-vatikanet" i den hellige byen Najaf, der Ayatollah Al-Sistanisitter som konge uten trone. Al-Sistani har tidligere utstedt en fatwa om at shia-muslimer må stemme ved det tidligere regjeringsvalget, ellers ville de havne i helvete. Når en 70-80 år gammel bestemor og analfabet stemmer for å ikke havne i helvete, betyr ikke dette at hun støtter demokratiet. Ayatollaher som tenker på vegne av folket og truer dem med fatwaer, utgjør en fare for demokratiet. Nå oppfordret Al-Sistani shiaene til å stemme ja til grunnloven. Denne sementering av hans rolle vil påføre demokratiet langvarige skader. Han er iransk borger. Han nektet å ta iraksk statsborgerskap da regjeringen tilbød ham det. I tiden fra Khomeinis maktovertagelse og frem til i dag har han aldri kritisert det iranske regimet for noe. I sine fatwaer støtter han selvmord i islams tjeneste. Som andre ayatollaher i Najaf er han tradisjonelt knyttet til Iran med lojale bånd, og ser på regimet der som bedre enn vestlige demokratier. Han representerer de religiøse kretser som i 1963 støttet det nasjonalistiske militærkuppet på det vilkår at kuppmakerne avskaffet likestillingsloven som var blitt vedtatt i 1958. Al-Sistani har ikke kritisert Irans innblanding i Iraks anliggende til nå, til tross for at Irans terrororganisasjoner har kontrollert mesteparten av Sør-Irak.Grunnlovenstykker opp landets suverenitet når den følger Henry Kissingers råd om desentralisering av makten i Irak: ved å omskape Irak til en mosaikk av sekteriske og etniske grupper som knyttes til hverandre via en symbolsk sentralmakt i Bagdad. Hovedstaden har ikke autoritet til å styre resten av landet. Ifølge konstitusjonsutkastet blir de tre føderasjonene representert i Iraks ambassader i utlandet, og har autoritet til å inngå avtaler med investorer uavhengig av staten. Inntektene hører til regionen, ikke staten. Dette ville være som om Rogaland fylke selger oljen til utlandet, uten at kongeriket Norge får noe av inntektene. Når vi setter dette i sammenheng med andre tvilsomme sider ved grunnloven, kan vi ikke forvente mindre enn en borgerkrig. Det som er mest oppsiktsvekkende, er at grunnloven gir grobunn for borgerkrig når den fastslår at staten skal straffe eller utestenge de tidligere medlemmer av Baath-partiet, Saddam Husseins parti. Denne bestemmelsen bygger på et forslag fra irakske eksilpolitikere som vendte hjem med amerikanerne og ville hevne seg på sine forfølgere. Daværende sivile leder for den amerikanske okkupasjonsmakten, Paul Bremer,godkjente denne loven. Men loven har ført til situasjonen med kaos og blodig konflikt, fordi den ble iverksatt av myndighetene på en sekterisk måte.

Medlemskap i Baath-partiet

svarte til registrering i folkeregisteret i Norge. Den som ikke hadde medlemsnummer i partiet, kunne ikke leve som borger i landet. Saddam kunngjorde lover som delte folket inn i Baath-medlemmer eller fiender. Den som ikke meldte seg inn i Baath-partiet, kunne ikke få plass på skole eller universitet, ikke få jobb, og ikke få sin kvote av matrasjoneringen under sanksjonene. Skal myndighetene så utrydde millioner av irakere? Loven skapte strid blant irakere.Loven ble praktisert på en partisk måte: USAs lojalistiske militsia har på mafiavis snikmyrdet og likvidert tusener av ressurssterke sunnier, under påskudd av at de er baathister, uten rettssak. Dette gjaldt kun sunniarabere. Mens i nord og sør ble loven ikke praktisert på samme vis. Sunniarabere ble utestengt fra staten og fikk ikke jobber, under påskudd av at de var baathister. Dette var hva som startet konfrontasjonen med staten. For 62% av Baath-medlemmene var shiaer. Av de 55 personene som utgjorde den etterlyste Saddams ledelse, representert i en kortstokk, var 35 shiaer. Ifølge medlemskapsmappene hos Bremer, Jalal Talabani og den hjemvendte eksilpolitikeren Chalabi, bestod Baath-partiets høyere gradsmedlemmer av 1,5 millioner. 950 000 av dem er shiaer fra sør. Baathister i sør og nord ble ikke rammet av forfølgelsen, unntatt et antall enkeltpersoner. I det kurdiske området var det en halv million kurdere som utgjorde en hær under Saddams ledelse. De var quislinger som Saddam brukte for å forfølge det kurdiske folk og kontrollere området. Saddams regime kalte dem for "ryttere", men kurderne kalte dem for "muldyr". Likevel rammet forfølgelsen hverken dem eller shiaene. Likvideringene rammet kun sunniområdet, med denne loven som påskudd. Det var denne situasjonen som fikk Bremer til å avskaffe loven før han avsluttet sin karriere i Irak. Men nå blir denne sadistiske hevnloven en del av forfatningen, og dermed en kime til borgerkrig, istedenfor å virke i retning forsoning og kompromiss. En slik lov gjør demokratiet i grunnloven til en åker der miner skjuler seg mellom plantene.Demokratiet sikrer mennesket opplysning og utvikling. I Iraks tilfelle rotfester grunnloven tradisjoner som burde kritiseres og elimineres med tiden: Vi har en masochistisk tradisjon i religiøse seremonier der folk slår seg på brystet eller ryggen med kjetting, og slår barberte hoder med kniver helt til blodet renner. De sørger over martyr-imamen Hussein som ble drept av kalifen i middelalderen. Denne seremonien finner sted hvert år på en bestemt tid. Dette er en utøvelse som de fleste religiøse autoriteter ikke godkjenner, men som er blitt en hevdvunnen tradisjon. Hvorfor sementeres dette i grunnloven og gir legitimitet til evig utøvelse, uten mulighet til fremtidig forandring?Nå burde sekteriske motiver begrenses til det minimale, fordi dette utsetter landet for borgerkrig. Men sekterismen fra Saddams tid blir nå byttet ut med det samme i en ny utgave. Forskjellen er at offeret har overtatt bøddelens rolle.
Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

USAs ambassadør i Irak, Zalmay Khalilzad (midten) møter lokale ledere i byen Fallujah, her et byrådsmedlem og en politisjef, på dagen for folkeavstemningen for den nye grunnloven. Ambassadøren startet med en ferdigskrevet versjon, skriver Walid al-Kubaisi. FOTO: BEN CURTIS/AP

Mest kommentert siste døgn