FEILAKTIG. 15. november angriper Aftenposten Fremskrittspartiet på lederplass. Under overskriften "Hagen uten filter" tegner avisen et skremselsbilde av Fremskrittspartiets vurderinger av den nye situasjonen vi har i dag, i forhold til terrorisme utført av muslimske ekstremister og endel åpenbare problematiske forhold som har fulgt i etterkant av stor tilstrømning av ikke-vestlige innvandrere til Norge og andre europeiske land. Lederen baserer seg på et oppslag i avisen søndag 13. november, som delvis feilaktig gjengir våre respektive taler til Fremskrittspartiets landsstyremøte. Avisen påstår til og med at opptøyene i Frankrike er blitt utnyttet av Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har forsøkt å få frem at opptøyene i Paris har vist hvor ille det kan gå når integreringen slår feil. I alle år har jo venstresiden sagt at det er få eller ingen problemer knyttet til innvandring og at integreringen vil gå av seg selv. De har tatt feil, og det kan få alvorlige konsekvenser også i vårt eget land. Det er dette som er vårt poeng, som Aftenposten tydeligvis ikke har fått med seg!

Islamsk radikalisering i Europa.

Ifølge en rapport fremlagt av det velrenommerte forskningsinstituttet International Institute for Strategic Studies (IISS) i fjor høst er Europa blitt viktigere som mål for selvmordsaksjoner. IISS finner også dekning for å hevde at det pågår en islamsk radikalisering i Europa, som også geografisk sett er sårbart for infiltrasjon av terrornettverk fra Midtøsten og Nord-Afrika. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har informert om at grupper med ekstrem islamistisk ideologi for tiden utgjør den største trusselen mot vestlige land og interesser, og det prioriteres derfor å forebygge rekruttering til slike miljøer. PST påpeker at norske interesser oppfattes som legitime mål av ekstreme islamister. Flere norske ambassader har de siste årene vært midlertidig stengt etter terrortrusler. PST utelukker ikke at det vil fremkomme nye alvorlige trusler mot Norge fra slike miljøer, og finner det sannsynlig at personer i Norge har bidratt til finansiering av, eller annen form for støtte til ekstreme islamistgrupperinger. PSTs trusselvurdering peker også ut utfordringen knyttet til forebyggende kontraterrorarbeid på bakgrunn av de mange asylsøkere som ankommer landet uten identitetspapirer, så vel som personer med ukjent identitet som oppholder seg i Norge. Våren 2004 utarbeidet Petter Nesser, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, en rapport om Jihad i Europa. Budskapet i rapporten er at terrortrusselen mot Europa i økende grad vil komme fra 2. generasjons innvandrere, i tillegg til legale og illegale immigranter, som lokkes inn i den radikale islamismens nettverk. Nesten samtlige av de sentrale personene i terrorcellene er blitt rekruttert i sine hjemlige miljøer i Europa. Har ikke Aftenposten fått med seg dette?

Utfordring til det muslimske miljøet.

Aftenposten antyder at Fremskrittspartiet nører opp under fremmedfrykt og svart-hvitt-tenkning. Det er en slett påstand. Den amerikanske skribenten Paul Berman, som har bakgrunn fra den amerikanske venstresiden, argumenterer for at den pågående krigen mot terror i sitt vesen ikke representerer noe nytt. Det er den samme kampen som sønderrev Europa gjennom mesteparten av det 20. århundre: Kampen mellom en ofte naiv liberalisme og dens totalitære fiender - nazismen, fascismen, kommunismen. Islam er ikke nødvendigvis årsak til denne krigen i dag, men snarere den arena der krigen nå blir utkjempet. I motsetning til islamismen er liberalismen en frigjøringsideologi som opp gjennom historien har reist seg i protest mot totalitære og menneskefiendtlige bevegelser av ulik art, som kommunismen og nazismen. Det er derfor naturlig at Fremskrittspartiet med sitt liberalistiske utgangspunkt nok en gang stiller seg fremst i rekken og tar opp kampen når en ny fascistisk ideologi som islamismen brer om seg i verden. De liberale grunnverdiene kan vi ikke kompromisse på, og når islamismen utfordrer disse verdiene, er det vår plikt å si ifra. Vi utfordrer derfor muslimene i Norge til å reise seg og være med oss i en felles kamp mot muslimske fanatikere. Det muslimske miljøet i Norge kan ikke lenger være passive vitner til at det bare er unge, modige innvandrerjenter og Fremskrittspartiet som alene skal utkjempe kampen mot fundamentalistene. Og vi utfordrer Aftenposten til å åpne opp sine øyne og prøve å se den virkeligheten vi lever i.

Dødskulten og dens tilhengere.

Berman sammenligner forståelsen av selvmordsbombere med en dødskult. I boken "Terror og liberalisme" skriver han følgende: Selvmordsterroren mot israelerne var dømt til å lykkes på bare ett område, og det var dødens område - der en perfekt palestinsk stat kunne blomstre i skyggen av en perfekt koransk ro, renset for alle skammelige tanker og fristelser og for alle rivaliserende religioner og etniske grupper. . . Den trassige fremvisningen av spedbarnlik i de palestinske begravelsene, de makabre plakatene, de unge mennene som marsjerer gjennom gatene i martyrsvøp - disse ytringene og handlingene viste med all mulig klarhet at i den folkelige forestillingsverden hadde utopien og likhuset smeltet sammen, folket forsto dette, og døden var målet. . . Pendlerbussene, pizzasjappene, diskotekene, hotellrestaurantene, de travle fortauene - de eksploderte i et vilkårlighetens blodbad. I Norge har flere fremtredende muslimske ledere, som hevder å være moderate, offentlig gått ut og forsvart selvmordsbombere. Norske muslimske ledere som Trond Ali Lindstad og Bazim Ghoslam synes det er helt greit at folk ikler seg bomber og dynamitt og tar med seg uskyldige i døden, bare motivet er edelt nok? Tatt i betraktning dette og de siste årenes hendelser med terroraksjoner utført av muslimske fanatikere, mener ikke Aftenposten det er grunnlag for å følge utviklingen her i Norge også, og spesielt rette et mer kritisk søkelys på personer som ikke nødvendigvis selv bedriver terroraktiviteter, men som indirekte eller direkte fungerer som terroristenes støttespillere? Er det rart vi reagerer med undring når en markering mot vold og terror samler knappe 300 mennesker,, mens en markering til støtte for dødsdommen mot Salman Rushdie samlet 5000 mennesker i 1989. Det er et alvorlig misforhold. Berman setter pekefingeren på den samme problematikken, og undrer seg over hvorfor millioner av velutdannede mennesker marsjerte i Europas og USAs gater tidlig i 2003 for å forhindre at Saddam Hussein skulle bli styrtet. Ikke en eneste gang har de demonstrert mot terrorangrep som har blitt rettet mot det vaklende nye demokratiske regimet i Irak og Afghanistan. Berman bruker sterke ord for å forklare dette. Han kaller det de intellektuelles forræderi.

De fleste er ikke fundamentalister.

En av verdens fremste eksperter på islam og Midt-Østen, professor Bernard Lewis, skriver i boken "The Crisis of Islam - Holy War and Unholy Terror" ("Islams krise - hellig krig og vanhellig terror"): "De fleste muslimer er ikke fundamentalister, og de fleste fundamentalister er ikke terrorister, men de fleste av dagens terrorister er muslimer og identifiserer seg med stolthet som det." Dette er utvilsomt riktig, og Lewis påpeker videre at det er forståelig at muslimer klager når mediene og andre snakker om muslimske terrorister og muslimske terrorhandlinger, men at de må rette sine anklager mot dem som lager nyhetene, ikke dem som rapporterer dem. Moderate muslimer må rette sine klager mot dem som utfører terrorhandlinger med Koranen i sin ene hånd og sverdet i sin andre hånd, og mot dem som støtter dem. Det bør også Aftenposten gjøre, og med det kaste av seg sin politisk korrekte tvangstrøye.Aftenposten svarer i morgendagens avis.