FLERTALLSTYRANNI. I mellomtiden innføres en slags unntakstilstand, der Regjeringen i praksis gir en lov tilbakevirkende kraft, trekker tilbake godkjenninger og setter god forvaltningsskikk til side. Flertallsregjeringen har sagt at den vil være ydmyk og lyttende. Det den gjør overfor friskolene, minner om flertallstyranni.Djupedal har fått mye kritikk, men få kritiske spørsmål. Han bør utfordres til å begrunne sin politikk med mer enn fordommer og slagord.

Store forskjeller?

Sosialistene sier at de er mot friskolene fordi de vil føre til store forskjeller. Det argumenteres med at gode lærere og elever fra hvite, rike og ressurssterke hjem vil velge friskoler - mens den offentlige skolen vil bli tappet for flinke elever, mangfold og ressurser. I tillegg forsøker de å etterlate inntrykk av at mange friskoler er kommersielle. Men er dette sant? Mange vet ikke forskjellen mellom en friskole og en privatskole. De rødgrønne ser seg neppe tjent med å forklare forskjellen, enda den er helt klar i norsk lov:

Overskudd til eierne.

Hvem som helst kan etablere en privatskole og selv bestemme opptaksregler og skolepenger og ta ut utbytte. En slik skole kan altså ta inn de elevene den vil ha, ta 100 000 i skolepenger og la overskuddet gå til eierne. Slike skoler er lite utbredt i OECD-området. De fleste finnes i USA, Italia, Spania, Japan, New Zealand, Sveits og England. En friskole er noe helt annet. Det er en skole som er etablert og drives av andre enn kommunen (foreldre, lærere, frivillige organisasjoner, bransjeforeninger, bedrifter osv.), men som er offentlig finansiert, regulert og kontrollert. En friskole får offentlig støtte, men må til gjengjeld oppfylle en rekke krav som staten stiller. Disse kravene er antagelig strengere i Norge enn i alle andre land: - Kvaliteten på skoletilbudet må være minst like god som i den offentlige skolen.- Skolepengene må være svært begrenset.- Det er ikke adgang til å "sortere" eller "sile" elever.- Det er ikke adgang til å ta ut noen former for åpent eller skjult utbytte.

Religion eller pedagogikk.

Den gamle loven var ikke like streng, men på ett punkt var den strengere: Den tillot bare friskoler som var religiøse eller drev med alternativ pedagogikk. Andre skoler, som for eksempel internasjonale skoler eller skoler med idrettsprofil, språk eller realfag, hotell- eller rørleggerfag kunne ikke bli friskoler. Friskoler er vanlig i de aller fleste land. I Nederland går 70-80 prosent av elevene i friskoler - i Norge ca. to prosent. Finland ligger på nivå med Norge, mens Danmark og Sverige har 10-15 prosent i friskoler. Sverige har en relativt ny friskoletradisjon, Danmarks er veldig gammel, og ingen av dem er lik den norske.

En menneskerett.

I henhold til FN er det en menneskerett å kunne velge en alternativ skole for sine barn. Formålet med friskoleloven er å sørge for at denne retten er lik for alle og ikke bare forbeholdt dem som har råd til en eksklusiv privatskole. Dette er også en av Tony Blairs begrunnelser for å nærme seg en skandinavisk friskolemodell: Han ønsker et bolverk mot stadig flere privatskoler.Friskolene diskriminerer ingen. Likevel hevdes det altså at de skaper forskjeller. Sannheten er at det allerede er store forskjeller i norsk skole. Internasjonalt skiller Norge seg negativt ut: Vi bruker mest ressurser, men har samtidig forbausende store forskjeller mellom elevene og en meget høy andel elever med svake faglige resultater. Vi har også store forskjeller mellom skolene som følge av sosiale forskjeller i bosetningen.

Økte forskjeller?

Spørsmålet er derfor: Vil et visst innslag av friskoler øke eller redusere disse forskjellene? Internasjonal forskning viser at det generelt hverken er positive eller negative segregeringseffekter av friskoler. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, fordi det bl.a. avhenger av hvilke regler som gjelder: Har man for eksempel lov til å plukke de elevene man vil, eller er det forbudt, slik det er i Norge?I Bondevik-regjeringens tid ble det igangsatt forskning om effekten av friskoler i Norge. Så langt er konklusjonen at forskjellene ikke forsterkes. Det er likevel et lite unntak: Man kan ane en svak segregerende effekt av noen friskoler, nemlig de religiøse og de med alternativ pedagogikk. Det paradoksale er at det nettopp er slike skoler, og bare slike skoler, den nye regjeringen vil ha.

Mer mangfoldighet.

Det er også en myte at friskoleelevene forlater en mangfoldig, offentlig fellesskole for å gå på en friskole for en liten og homogen krets. I praksis er det ofte motsatt: Friskolen St. Sunniva er langt mer mangfoldig enn de fleste offentlige skoler, og Steinerskolen i Oslo vest har antagelig en bredere sosial rekruttering enn andre skoler i samme strøk. I en undersøkelse fremkom det at mange friskoleforeldre ønsker at deres barn skal gå på en skole med et mer heterogent miljø enn det er på nærskolen. Friskolene har altså ikke de negative effektene som noen påstår. Men hva med de positive?Ett viktig argument for friskoler er valgfrihet. Men kan det tenkes at friskolene også har noen andre positive effekter? Hvis Regjeringen var nysgjerrig, burde den undersøke det. Kan et visst innslag av friskoler for eksempel bidra til å redusere de store forskjellene mellom elevene, fordi flere får et tilbud som passer dem? Kan elever med spesielle problemer, som er skoletrøtte, som ikke finner seg til rette på nærskolen eller som har spesielle talenter få en ny mulighet på en annen og kanskje annerledes skole?

Bedre kvalitet.

Et annet spørsmål som bør stilles, er om friskoler kan føre til bedre kvalitet, også i den offentlige skolen. I den norske forskningen er det visse indikasjoner på det: Skolene kan lære og inspireres av hverandre og dermed oppnå økt kvalitet både i friskolen og den kommunale skolen. Regjeringens sterke ideologiske engasjement mot friskolene illustrerer hva den mener når den snakker om "fellesskap". Det betyr som regel staten, og det betyr at mindretallet skal innrette seg etter flertallet. Man får inntrykk av at det bare er Regjeringen og staten som kan bygge samfunnet, og at det må gjøres ovenfra. Etter min mening er det tvert om: Samfunnet bygges nedenfra. Uten de frivillige og spontane fellesskapene, det sivile samfunn og det personlige initiativ og ansvar vil samfunnet bryte sammen.

Steinerskole-aksept.

Steinerskolen er antagelig den friskolen som er minst truet av de rødgrønne. Da jeg i sin tid spurte Steinerskolens ledere om de likevel støttet den nye friskoleloven, enda de selv ikke trengte den, svarte de: Ja, det gjør vi - på prinsipielt grunnlag. Når vi ønsker respekt for våre ideer og verdier, må vi også respektere andres.Dette liberale prinsipp - toleranse for de som mener noe annet - står i sterk kontrast til Karita Bekkemellems syn: Hun har fremmet forslag om å fjerne støtten til de religiøse skolene. Hun har også ment at det var "oppsiktsvekkende" at jeg ikke umiddelbart trakk tilbake godkjenningen til en friskole som jeg ikke selv ville valgt til mine barn.

200 drømmer i grus.

I sin nyttårstale snakket statsministeren om "den norske drømmen". For noen er det å starte en friskole. De ønsker å gjøre en innsats for å skape en bedre skole. Nå er over 200 slike drømmer lagt i grus. Drømmene var ulovlige; det er nemlig Regjeringen som skal bestemme hvilke drømmer som skal bli virkelighet. Regjeringen burde i stedet slippe alle gode krefter til. Sammen bør vi motarbeide et skolesystem som fører til og sementerer store sosiale forskjeller mellom elevene. De største forskjellene finnes i den offentlige skolen, bl.a. fordi den ikke er mangfoldig nok. Derfor bør Djupedal konsentrere sin innsats om den offentlige skolen og de 98 prosent av elevene som går der - fremfor å bekjempe et lite antall entusiaster og elever som ønsker eller trenger en alternativ skole.La dem heller bidra til å skape det gode samfunn.