MYTEN OM MINORITETENE. I årets første debattprogram på Tabloid på TV 2 ble innholdet i nyttårstalen til statsminister Jens Stoltenberg diskutert. Stoltenberg ønsker innvandrere i landet best mulig integrert.

Avviste kvotering.

I den samme debatten tok advokat Abid Q. Raja til orde for kvotering av minoriteter for å bedre integreringen av innvandrere som møter etnisk diskriminering på arbeidsmarkedet. Dette ble kontant avvist av Stoltenberg, som heller foreslo "mer satsing på norskopplæring" og "innføring av introduksjonsprogrammer".Med dette gjentar statsministeren myten om at etniske minoriteter generelt sett snakker dårlig norsk, og at det er grunnen til at de ikke får jobb. Det er alarmerende når han bidrar til å forsterke myten. En oppklaring med håndfaste fakta er derfor på plass.

Statistikk og forskning.

Den siste statistikken fra Statistisk sentralbyrå viser at den registrerte arbeidsledigheten for hele befolkningen sett under ett er 2,7 %. De samme tallene for innvandrere fra henholdsvis Asia og Afrika er 6,8 % og 9,1 %. Disse tallene gjelder for dem som har vært bosatt i syv år eller lenger, slik at nyankomne ikke reflekteres i disse tallene.En annen undersøkelse fra SSB viser at bare 2,3 % av de ansatte i departementene og underliggende etater har en ikke-vestlig bakgrunn, noe som klart indikerer en underrepresentasjon av minoriteter (Dagbladet 28. november 2005). Med statlig eierskap av sykehusene har tallet økt til 3,19 %. Det tilsvarende tallet for privat sektor er 4,61 %. Det offentlige er dermed dårligst til å inkludere minoriteter.I tillegg ble Norge utsatt for kritikk fra FN. I en rapport fra mai i fjor rettet FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter sterk kritikk mot diskriminering av innvandrere på arbeidsmarkedet. Forskning viser videre at det er en myte at minoriteter har utenlandsk utdannelse og/eller dårlige språkferdigheter.

Utdannelse og språk.

En undersøkelse utført i fjor av Norsk institutt for forskning av studier og utdanning slår fast at hverken norsk utdannelse eller perfekte norskkunnskaper holder når ikke-vestlige innvandrere skal søke jobb. Denne gruppen har opptil dobbelt så høy risiko for å bli arbeidsledige etter å ha tatt høyere utdannelse, sammenlignet med etniske nordmenn.Det samme bekreftes av Norges Ingeniørorganisasjon (NITO), som understreker at det er vanskeligere for innvandrere å få jobb. Mer enn 10 % av ledige ingeniører i NITO har minoritetsbakgrunn, mens arbeidsledigheten for alle NITO-medlemmer under ett er på rundt 2 % (Aftenposten 6. desember 2005).

Har høye mål.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har gjort en fersk undersøkelse som viser at flere innvandrere setter seg høye utdannelsesmål. Ironisk nok er samtidig flere innvandrere engstelige for å bli arbeidsledig, til tross for at de tar utdannelse. Undersøkelsen viser at 33 %, altså hver tredje innvandrerungdom, frykter ikke å få arbeid, selv om de tar utdannelse, sammenlignet med 14 % blant etnisk norsk ungdom.

Ny underklasse.

Vil minoritetsungdom ønske å ta høyere utdannelse for å kvalifisere seg til arbeidslivet, når de gang på gang møter godt utdannede minoriteter uten jobb? Hva slags signaler ønsker samfunnet å sende til ungdommen: Utdannelse eller perfekte norskkunnskaper har ingen betydning for om du slipper inn i arbeidslivet, så du kan like godt la være å anstrenge deg.Spørsmålet er om Norge bygger opp en etnisk underklasse ved å holde minoriteter utenfor arbeidslivet. Makt- og demokratiutredningen har i sin sluttrapport konkludert at det norske samfunnet er i ferd med å bli sterkere klassedelt på etnisk grunnlag. Store deler av innvandrerbefolkningen "utgjør en ny underklasse innen lavlønnsyrker eller utenfor arbeidsmarkedet" (NOU 2003:19).Opprøret i Paris i fjor er et resultat av den utviklingen som Makt- og demokratiutredningen advarer mot. Etter mange år med et avvisende arbeidsmarked fikk mange nok, og følte de måtte ut på gatene for å hevde sin rett til deltagelse i samfunnet som hadde utstøtt dem.

Samfunnsøkonomiske gevinster.

Det hersker stor enighet om at integreringen av minoriteter i arbeidslivet vil gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. I rapporten "Gevinster ved raskere integrering av innvandrere" som ble utarbeidet av ECON på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, kan vi lese at raskere integrering av asylsøkere og ikke-vestlige innvandrere i norsk arbeidsliv kan "gi gevinster på inntil 50 milliarder kroner de neste 10 år".

Integrering som feilet.

Det må iverksettes tiltak som kan høste disse gevinstene. Ingen er tjent med å sløse bort den verdifulle ubrukte kompetansen som besittes av minoriteter. Samfunnet må ta inn over seg at den pågående integreringen til arbeidslivet har feilet.Den generasjonen av innvandrere som i disse dager har eller er i ferd med å avslutte sin utdannelse, er den viktigste generasjonen som må slippes inn til arbeidsmarkedet, slik at fremtidige generasjoner kan se nytten av utdannelse og hardt arbeid ved inkludering i arbeidslivets goder. Alt annet vil på sikt føre til en ond spiral som vil resultere i færre som tar utdannelse.

Innkalling til intervju.

Hver nye regjering de siste10-15 år har med jevne mellomrom lansert ulike kampanjer for å øke deltagelsen av minoriteter i arbeidslivet. Målet har vært å skape eller endre holdningene til arbeidsgivere slik at de åpner døren for kvalifiserte minoriteter. Resultatene er imidlertid svært magre. Alle disse årene med festtaler og gode intensjoner har ikke ført frem. Når skal vi erkjenne at dette arbeidet har vært mislykket?Hvis vi fortsatt tror holdninger kan skapes i arbeidslivet, hvorfor ble det da vurdert som nødvendig med kvotering i kjønnskampen?Ordningen med innkalling av minst én kvalifisert søker med innvandrerbakgrunn til intervju er blitt videreført som en permanent ordning. En henvendelse til Moderniseringsdepartementet ved ekspedisjonssjef Finn Melbø for å få utlevert evalueringen av ordningen ble avvist pr. e-post med at det var et "internt arbeidsdokument". Behovet for å hemmeligholde denne evalueringen tyder på at ordningen har hatt lite for seg. I praksis er det nok å se på tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at andelen av ikke-vestlige har stått relativt stille de siste år.

Tidsavgrenset kvotering.

På samme måte som ved kjønnskampen må det også i dette arbeidet tas i bruk sterke virkemidler som kvotering, fordi minoriteter ikke får stillingene selv om de er godt kvalifisert. Når det samtidig viser seg at statlige stillinger har den laveste ansettelsen av minoriteter, må det tas et krafttak for å gjenopprette balansen.Nøkkelen til integrering av minoriteter starter med arbeidslivet. Det finnes ingen bedre arena for å fremme integrering enn å slippes inn i arbeidslivet. Til tross for den belastning som kvotering innebærer for gruppen av minoriteter, må det sies at det likevel er et mindre inngrep i deres hverdag enn det diskrimineringen i arbeidslivet ellers representerer i deres liv.

Fakta, takk.

Statsministeren må derfor basere seg på fakta, og ikke bygge opp under myter som fremstiller etniske minoriteter som en ensartet gruppe som snakker dårlig norsk. Det er således for enkelt å avvise kvotering som et virkemiddel, særlig når andre tiltak har vist seg å ha minimal effekt.