NY FORBRUKERKRIMINALITET. Den 17. mars i fjor fikk jeg en e-post fra banken min der jeg ble bedt om å oppgi en del konfidensielle kundedata ved å sende en e-post til en oppgitt e-post-adresse. Dette var selvsagt bare bløff, jeg var blitt utsatt for et forsøk på password-fishing, mer kjent som phishing. Hadde jeg gått på svindelforsøket, kunne kontoen min kjapt blitt tømt for penger. Det er et eksempel på den nye forbrukerkriminaliteten vi nå ser utvikle seg.

Forbrukerkriminalitet.

Internett og ny teknologi er en velsignelse for de fleste forbrukere. Samtidig ser vi at denne kommunikasjonsformen åpner for nye, avanserte og sofistikerte former for forbrukerkriminalitet. I denne kronikken vil jeg se nærmere på de ulike svindelformene vi nå ser, konsekvensene av denne utviklingen og hva som gjøres for å stanse den.Har du opplevd at det plutselig dukker opp en e-post i innboksen som forteller deg at du er den heldige vinner av en milliongevinst i et utenlandsk lotteri du aldri har hørt om før? I virkeligheten er det et forsøk fra svindlere, ofte med adresser i Nederland eller Spania, på å lure fra deg personopplysninger, kontonummer eller få deg til å betale inn gebyrer for å få den angivelige gevinsten. Forbrukerombudet mottar en rekke klager på dette, og klagerne er ikke, slik man kanskje ville tro, lettlurte og ressurssvake. Nei, denne svindelen er så profesjonelt utført at vi finner "ofre" langt inn i direktørenes rekker. I e-postene oppgis adresser til advokatkontorer der du selvsagt kan besøke hjemmesiden deres, og til banker - også med hjemmesider som gjør at det hele ser svært så tilforlatelig ut.

"Gratis" pornografi.

Noen nettsteder, spesielt de som inneholder pornografi, lokker med tilgang til "gratis" innhold så lenge du oppgir kredittkortnummeret ditt slik at de kan sjekke at du er over 18 år. Forbrukere som har oppgitt kortnummeret sitt, har opplevd at det blir trukket beløp fra kontoen som de ikke har godkjent.En annen måte svindlere kan ta penger fra bankkontoen din på er gjennom såkalt phishing, der svindlere sender deg en e-post som ser ut som den kommer fra banken din eller et nettsted hvor du har registrert betalingsinformasjon. I e-posten skriver de at de har hatt dataproblemer, og ber deg oppgi for eksempel kontonummer eller kredittkortnummer på nytt. Vi har hatt flere slike svindelforsøk i Norge. Selskapet Postini, som vasker e-poster for det globale næringsliv, håndterte i august 18 millioner phishing-forsøk, riktignok en nedgang fra tidligere, men like fullt et meget høyt tall.

Auksjonssvindel.

Også populære nettauksjonssteder som Finn.no, Qxl.no eller eBay.com blir misbrukt til svindel. Det finnes flere varianter av svindel knyttet til nettauksjoner, hvorav den mest åpenbare er at folk forsøker å få betaling for varer som ikke finnes. En person "solgte" for eksempel den samme mobiltelefonen 50 ganger.En annen variant er at man blir kontaktet av personer fra utlandet som sier de ønsker å kjøpe en vare du har lagt ut for salg, for eksempel en bil, og foreslår betaling av denne via sjekk eller andre usikre betalingsmidler. En siste "klassiker" er denne: Du får beskjed om at du har vunnet en reise, for eksempel til Florida. Realiteten er at du må betale for en pakkereise som ofte viser seg å være av langt dårligere kvalitet enn du er blitt forespeilet, du blir pålagt å betale uforklarlige gebyrer eller må delta på timeshare-demonstrasjoner.

Søppelpost - spam.

Til slutt på verstinglisten finner vi spam, altså ren søppelpost. I det siste har det vært en viss nedgang i antall utsendt spam, men til gjengjeld er det flere spam-e-poster som kommer gjennom spamfiltrene. Det er veldig billig å sende ut spam. Federal Trade Commission i USA opplyste for en tid siden at man fikk kjøpt en CD-rom med 1,2 millioner e-postadresser for 100 dollar.Vi vet også at det faktisk er ganske mange som kjøper på grunnlag av spam-mail. En undersøkelse utført av sikkerhetsleverandøren Mirapoint og analyseselskapet Radicati Group viste at 11 % av PC-brukerne oppga at de hadde kjøpt noe de hadde mottatt reklame for gjennom søppel-e-post. 40 % innrømmet å ha klikket på en link i en slik e-post, mens 57 % hadde fått mer spam etter at de gjorde det.

Undergraver nettet.

Spørsmålet er så hva dette gjør med tilliten til nettet. Internett som handels- og informasjonskanal er bare i sin spede begynnelse. Konvergensutviklingen fører dessuten til at de problemene vi nå ser på Internett lett kan tenkes overført til for eksempel mobiltelefoni når mulighetene i 3G-telefonnettet tas i bruk i full bredde. Ser vi på hvilke typer svindel vi har sett mest av til nå, angriper mange av svindelforsøkene det som har vært mest vellykket med Internett - som nettbank, reisebestillinger og nettauksjoner. I ytterste konsekvens kan derfor nettsvindel undergrave Internetts bruksmuligheter.

Høyere suksessterskel.

Jeg frykter også at det vil gjøre suksessterskelen ved etablering av nye nettfirmaer høyere enn den burde vært. Av erfaring har vi ikke annet valg enn å be folk være forsiktige med nettsteder de ikke kjenner til.Det er klart dette rammer nyetablererne, og det skal ikke nektes for at det er urettferdig å gi en så generell advarsel. Likevel tror jeg det er et direkte resultat av dagens situasjon, nemlig at mange svindles og at det er større fare for å bli lurt om firmaet heter Nettklær enn Hennes & Mauritz. Jeg er fra et forbrukerståsted grunnleggende positiv til dagens informasjonssamfunn, og derfor er jeg bekymret for den utviklingen vi nå ser. Av denne grunn har jeg tatt initiativ til å etablere et Forum mot nettsvindel der alle gode krefter er invitert - blant annet banker, andre offentlige etater, politi og påtalemyndighet, og de som driver nettauksjoner og steller med betalingsformidling.Og vi er tidlig ute. Så vidt jeg vet er Canada det eneste landet som har etablert et slikt nettverk, der det i dag for øvrig er 65 deltagere. Tanken er at hver og en av oss sitter med kunnskap og virkemidler, men det er først når vi slår oss sammen i et slikt nettverk, vi kan få full effekt.

Angriper tilliten.

Forbrukerkriminalitet har aldri vært noen høyt prioritert oppgave hos andre enn oss i forbrukermyndighetene, og det finnes både gode og noen ikke fullt så gode grunner til det. Men situasjonen er annerledes nå enn før. Svindelen er blitt mer alvorlig, mer sofistikert, og den angriper fundamentet i informasjonssamfunnet - nemlig tilliten til systemet.Går vi inn i en butikk eller en bank, føler vi oss med god grunn trygge. Dersom vi ikke føler samme trygghet når vi går inn i en virtuell bank eller en virtuell butikk, svikter noe av den tilliten alle næringsdrivende lever av. Vi trenger bevisste forbrukere, sikker teknologi og sikre betalingsløsninger, godt lovverk og et effektivt samspill mellom næringsliv, organisasjoner og myndigheter. Og ikke minst trenger vi et politi og en påtalemyndighet som prioriterer forfølgelse av dem som undergraver tilliten til informasjonssamfunnet.Mitt håp er derfor at alle tar arbeidet mot denne nye typen forbrukersvindel alvorlig - og de signalene som har kommet så langt, gjør meg optimistisk.