DIALOGENS BETYDNING. Nettopp kommet hjem fra nok en reise på Balkan, der Nansenskolen på Lillehammer gjennom ti år har arbeidet med forsoning og fredsbygging, er jeg igjen blitt minnet om hvor utrolig viktig dialogen er. Når foreldre og lærere i Vukovar bruker dialogen som redskap for å skape en felles skole for kroatiske og serbiske barn, da avhenger ungenes fremtid av at dialogen lykkes. Når lærere fra videregående skoler i Mostar og Konic - i regi av Den norske Helsingsforkomité og Nansen Dialog-senteret i Mostar - møtes for å snakke sammen om skole og utdannelse i fremtiden, da er dialogen ingen akademisk øvelse, men dødsens alvor. Flere av deltagerne sa: "Vi har ikke noe valg.Vi må begynne å lege krigens sår nå. Hvis ikke risikerer vi at elevene arver våre fiendebilder og om noen år begynner å drepe hverandre. Slik vi gjorde. Vi trenger forsoning mer enn noe annet. Det eneste mulige redskap for å få det til er dialog".

Forsoning viktigst.

Ofte blir fredsarbeiderne i Nansen Dialog-sentrene på Balkan spurt: "Men er ikke gjenoppbygging av nedbrente bygninger og investering i helse og utdannelse viktigere enn dialog og forsoning? Og hva med minerydding og demokratiske reformer i fylker og kommuner?" De svarer: "Jo, alt dette er viktig. Men uten forsoning mellom de etniske gruppene vil ikke noe av dette skje, hverken økonomisk utvikling, økt sikkerhet eller mer demokrati. For hvem vil investere i et samfunn der krigsretorikken fremdeles ulmer? Hvilken sikkerhet opplever mennesker i byer som er etnisk delt og der kontakt over grensen blir sett på som forræderi? Hvilke demokratiske reformer er mulig der de som skal samarbeide hater hverandre?" Jeg er fristet til å omskrive noen ord av Hans Küng: Det blir ikke fred på Balkan før det blir forsoning mellom de etniske og religiøse gruppene. Det blir ikke forsoning mellom de etniske og religiøse gruppene før det blir dialog mellom dem.

Lytte-lære-forandres.

Dialog er en samtale mellom mennesker som har forskjellig syn og der hensikten er å lære av hverandre. Lytte - lære - forandres, det er dialogens kjennetegn. Der propagandaen søker å omvende den andre, søker vi gjennom dialogen å forstå den andre.Der vi i debatten vil vinne over den andre, søker vi gjennom dialogen å overvinne stereotypier og fiendebilder hos oss selv. Der vi gjennom forhandlinger forsøker å oppnå enighet, prøver vi gjennom dialogen å skjønne mer. En bedre forståelse av den andre blir også en dypere forståelse av meg selv. Dette betyr ikke det samme som lettvint relativisme. Jeg oppgir ikke det jeg holder for sant og rett, hvis ikke sterke grunner overbeviser meg. Men det betyr en innsikt i at mine erfaringer er mine. Andre har andre erfaringer. Hvis jeg hadde vært i deres sted, ville jeg antag elig ha tenkt som dem. Jeg anstrenger meg for å forstå deres tenkemåte. Ikke for ukritisk å overta den, men for å få et sannere bilde av virkeligheten.

Inviter til planlegging.

Når vi begynner en organisert dialog, er det noen retningslinjer som er viktig å iaktta:

1)

Inviter deltagerne til planleggingen av dialogen. Dialogen tåler ingen skjult agenda, og alle deltagerne må kjenne at det er deres prosjekt.

2)

Begynn ikke dialogen med synspunktene og argumentene. Begynn med ansiktene, måltidsfellesskapet, livshistoriene. De små fortellingene. For vi er noe mer enn våre synspunkter og argumenter. Vi har også noen felles erfaringer om hva det vil si å være menneske. Vi har foreldre og søsken, ektefeller og barn, arbeid og interesser. Vi har kanskje lest noen felles bøker, besøkt de samme stedene, liker den samme maten, lytter til den samme musikken. Tusen tynne tråder som binder oss sammen. Det er viktig at vi ser disse, før vi stirrer oss blinde på det som skiller.

Krever tid.

3)

Bruk god tid. Å lære andre mennesker å kjenne krever tid. Å lytte krever tid, å forstå krever tid, å endre oppfatning krever tid. Tidsnød er en av dialogens verste fiender. Da strammes snubletrådene, og mistenksomhetens pigger kommer ut.

4)

Dialogen kjenner ingen annen tvang enn den som ligger i dialogens vesen. Göran Sonnevi, vinneren av Nordisk Råds litteraturpris, skriver et sted: "Det värde som trycks på någon annan utifrån, vänds till sin motsats." Det har mange smertelig fått erfare.

Begynn med det enkle.

5)

Begynn ikke med de vanskeligste spørsmålene. Kliv over gjerdet der det er lavest. Det gir en følelse av at det er mulig å komme over også der gjerdet er høyere. Stigen vi må bruke heter tillit. Den må være gjensidig. (Selv ordet er det samme enten vi leser det forlengs eller baklengs.)

6)

Sammenlign egne idealer med samtalepartnernes, vår egen praksis med deres. Ofte sammenligner vi egne idealer med deres praksis. Når vi stiller oss selv over brøkstreken, kommer regnestykket alltid ut til vår fordel. La oss ikke glemme at kristendommen gjennom mange århundrer ble sett på som uforenelig med trosfrihet, demokrati og kvinners likeverd. Inkvisisjonen var en "kristen" oppfinnelse, og slaveriet ble forsvart med "skriftens klare ord". Det var i en tid da islam av mange ble sett på som toleransens religion.

Ikke motsi seg selv.

I verket "Diskurs-etikk" fra 1983 redegjør den tyske filosofen Jürgen Habermas for de forutsetninger som må være til stede hvis gyldige normer skal kunne etableres gjennom dialog. Han fremholder blant annet at man må begrunne sine standpunkter og ikke motsi seg selv.Dessuten må dialogen være herredømmefri, det vil si at alle parter må kunne delta i dialogen på like vilkår. Grupper som er ydmyket eller redde griper ofte til våpen heller enn til dialogen.Dialogen må være universell. Alle berørte parter må bli tatt hensyn til. Også kommende generasjoner, som ennå ikke har en egen stemme. Og dialogen må være oppriktig. Ingenting må fordreies, forfalskes eller skjules av taktiske årsaker.

Forstørrede fiendebilder.

Dette er krevende forutsetninger, som blant annet reiser spørsmål ved om når dialogen bør avbrytes. Den danske regjering begrunnet bruddet med noen imamer fordi den opplevde at imamene ikke var oppriktige. I Norge krever Fremskrittspartiet at all dialog med Iran skal opphøre. Jeg tror dette er uklokt. For hva er alternativet? Det er forstørrede fiendebilder og i verste fall vold. Vold er ofte dialogen som aldri kom i gang - eller som sluttet før den burde. Men går det ingen grenser? Jo, når motparten fremsetter trusler eller retter en pistol mot ditt hode, da faller grunnlaget for dialog bort. Eller når maktforholdene mellom partene er så ulikt at den svakeste part i realiteten blir et gissel. Eller når dialogen blir utnyttet og brukt som middel til manipulasjon.Da gjenstår motstandens vei. Inntil dialogen igjen kan tas opp.