DELTE BYER.I kjølvannet av opptøyene i Frankrike og karikaturstriden rettes nå søkelyset mot en alarmerende utvikling i Europas storbyer: Fremveksten av parallelle samfunn og bydeler totalt preget av ikkevestlige innvandrere.
VANSKELIG INTEGRERING. Integrasjon er vanskelig, og har derfor feilet i mange land. Med en blåøyd naivisme og slett ikke noen gjennomtenkt politikk, har det vestlige Europa de siste tiår ønsket velkommen millioner av innvandrere.I trygg forvissning om at ghettoer er noe vi finner i USA, skulle dagliglivet i våre land stort sett fortsette som før, men bli krydret av en flerkulturell påvirkning.
Forutså ikke utfordringene.
Det var ikke å forvente at våre fremste politikere for 30 år siden skulle kunne forutse hvilke utfordringer innvandringen fører med seg. Det var heller ikke grunn til å forlange at de skulle se konsekvensene av at skoler og bydeler etterhvert ville få et flertall av ikke-vestlige, og hvilke utfordringer det måtte føre til.Riktignok var den farlige utviklingen i en rekke amerikanske byer kjent, men det gjaldt liksom ikke for oss.Vanskelig var det nok også å forutse hvilke grep som måtte tas av både vertsland og innvandrere for at nye landsmenn skulle bli en del av samfunnet, ikke bygge opp sitt eget parallelle samfunn. Et parallelt samfunn hvor en betydelig andel ikke lærte seg det nye lands språk og ikke ble en del av arbeidslivet.
Mangel på kontakt.
I dag ser vi i en rekke store europeiske byer at integrasjonen har feilet. Det urovekkende er at mangelen på gjensidighet i kontakt mellom den opprinnelige befolkning og nye landsmenn ikke endres fra første generasjons innvandrere til andre og tredje generasjons. Tvert imot ser man i flere byer at skillene sementeres og at ikke-vestlig ungdom vokser opp i frustrasjon blant annet over at arbeidsmarkedet er vanskelig fordi du har feil etternavn.Eksemplene på at godt utdannende ikke får jobb de er kvalifisert til, behøver vi ikke å gå ut av Norge for å finne. Det er forståelig at konsekvensene av en slik manglende vilje til integrasjon ikke bare fører til frustrasjon, men endog raseri.
Analyserer følgene.
Etter opptøyene i Frankrike i fjor - og påskyndet av karikaturstriden - pågår det nå i flere europeiske land arbeid for å analysere konsekvensene. Hvilke utslag vil vi på lengre sikt se i opinionen? Vil uro og usikkerhet føre til større oppslutning om innvandrings-skeptiske/fiendtlige partier? Vil motsetningene øke mellom ikke-vestlige grupper og de opprinnelige borgere? Hvilken rolle spilte religion (islam) i Frankrikes opptøyer, og hvilken rolle vil den ha i fremtiden?Og ikke minst: Kan fremveksten av parallelle samfunn også øke grobunnen for støtte til terrorisme?Disse og flere relaterte spørsmål ble nylig drøftet på en bredt anlagt konferanse i Brussel arrangert av tankesmien Centre for European Policy Studies (CEPS). En av innlederne, den nederlandske professor Rob de Wijk, pekte i sitt foredrag på at i de parallelle samfunn som nå bygges opp, ser vi en ny middelklasse av ikke-vestlige entreprenører som i betydelig grad ikke forholder seg til samfunnet forøvrig.Han fremholdt at den etterhvert vel utdannede middelklassen er mer enn indignert over manglende mulighet til å stige på den sosiale rangstigen.
Mer dyptgående skepsis.
Det urovekkende er altså at motsetninger ikke alene er et økonomisk/sosialt problem i den forstand at bedre levestandard alene ser ut til å løse utfordringene. Vi står overfor en langt mer dyptgående, gjensidig skepsis som de politiske myndigheter ikke tidlig nok har innsett, og som de heller ikke sitter med løsningen på i dag.I en konflikt mellom en mer tradisjonell og streng kultur og de liberale holdninger som preger våre samfunn, skal det mer til for å skape fellesskap på tvers av etniske grenser enn å rehabilitere nedslitte bydeler.På flere hold analyseres nå årsakene til og konsekvensene av de alvorlige opptøyene i Frankrike i fjor. På konferansen i Brussel ble det påpekt at de foreløpige konklusjoner understreker at det er både for enkelt og feilaktig å forklare urolighetene alene med utspring i islamsk aktivisme.
Ekskludert ungdom.
Det ble understreket at urolighetene ikke ble startet av kriminelle eller islamske ekstremister, men ungdom som føler seg ekskludert på grunn av sin sosiale og etniske bakgrunn. Det som kom til overflaten i flere byer i Frankrike i fjor, er med andre ord ikke minst en konsekvens av at myndighetene har latt det parallelle samfunn få utvikle seg.Et ytterligere farlig trekk ved utviklingen av parallelle samfunn - hvor myndighetenes innsyn og kontroll er begrenset - er at sosial uro kan gi grobunn for ekstreme krefter og terrorisme. På CEPS-konferansen ble det spurt: Hva må vi gjøre for å forhindre at Paris, Haag eller Berlin blir ett nyt Bagdad med blodige etniske konflikter?
Grobunn i frustrasjon.
Hva må gjøres for å forhindre at opptøyer som ikke var politisk/religiøst motivert blir effektivt utnyttet av fundamentalister? For grobunnen er til stede, i den frustrasjon som eksisterer blant ikke minst den nye middelklassen i de parallelle samfunn.Dette punkt understrekes også i en artikkel av Aftenpostens kommentator Ulf Andenæs 16. mars. Ifølge Andenæs avkrefter forskning omkring søkning til islamske terrornettverk at det er en påviselig sammenheng mellom terrorisme og fattigdom. Andenæs skriver: "De fleste som lar seg verve til terrorismens nettverk, kommer fra en middelklasse og har forholdsvis bra utdannelse, men de har ofte havnet på et sidespor, og om de ikke lider nød, har de fleste ikke fått innfridd sine forventninger til hva utdannelse og bakgrunn kunne ha bragt dem."
To utfordringer nå.
Denne konklusjon er helt i tråd med de analyser som ble presentert på CEPS-konferansen. En rekke europeiske byer står derfor overfor i alle fall en todelt utfordring: En feilslått integrasjon som ikke lar seg løse av penger alene, og den grobunn for ekstremisme og fiendtlige holdninger dette fører med seg.På en og samme tid må vestlige samfunn både påskynde integrasjon - hvor læring av det nye hjemlands språk og mulighet til arbeid er grunnleggende vesentlig - samt å bygge ned grensene mellom de parallelle samfunn. Den første oppgaven er nok enklere enn den andre, men også her er man avhengig av vilje til å bli integrert. På Brussel-konferansen ble det sagt at "vi må vinne både hjertet og hjernen" til innvandrerne, i den forstand at de må akseptere og leve etter sitt nye hjemlands lover og ikke minst bli en del av samfunnet.
Å stille krav.
Det handler om å stille krav, krav som de siste 30 år ikke er blitt stilt, rett og slett fordi det var vanskelig å forutsi konsekvensene av innvandring av titusener, endog hundretusener nye innbyggere i europeiske storbyer. I dag ser vi utfordringene klart, men ikke løsningene. Vi ser resultatene av fraværet av en bevisst politikk, og dermed også hvilken utfordring vi som ønsker toleranse, dialog og flerkulturell sameksistens står overfor.
Kommentarer