ET NYTT BIBLIOTEK. Vi vil også digitalisere det som ennå er opphavsrettsbelagt, for dette er viktig for bevaring selv om vi foreløpig ikke kan gjøre det tilgjengelig. Det blir en ny måte å være nasjonalbibliotek på.

Bevare og formidle.

Som det første nasjonalbiblioteket i Europa starter vi denne storsatsingen i dialog med viktige opphavsrettshavere som Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Den norske Forleggerforening - med tanke på å komme frem til avtaler for ikke bare å bevare, men også å kunne formidle nyere materiale digitalt. Nasjonalbibliotekets motiv for å digitalisere materiale er tredelt:* Å bidra til at den delen av kulturarven som Nasjonalbiblioteket har som oppgave å bevare, når frem til flest mulig.* Å sikre at innholdet bevares selv om originaldokumentene forvitres, eller publikum, av sikkerhetsgrunner, gis begrenset tilgang til det. Dette kan vi gjøre i henhold til åndsverkloven, og vi kan gjøre materialet tilgjengelig for forskning og dokumentasjon. * Å sikre for ettertiden det som fødes digitalt.

Møte brukeren der brukeren er.

Da den restaurerte bygningen på Drammensveien 42 i Oslo og nettsidene nb.no åpnet 15. august i fjor, var det lagt til rette for ikke bare å bevare materiale for ettertiden, men å ha økt fokus på formidling i dag. Kulturarven må komme flest mulig til gode. Materiale som er bærer av kunnskap i vår tid, må løpende være i bruk for forskning og diskusjon i det offentlige rom for å generere ny kunnskap og opplevelse. Da må biblioteket være der brukeren er.Ved inngangen til det 21. århundre er Nasjonalbibliotekets brukere like mye på Internett som i våre lokaler. Nasjonalbiblioteket har som ambisjon å utvikle nettstedet nb.no fra hjemmesider til et digitalt bibliotek der samlingene finnes digitalt. Vi ønsker å være like tilgjengelige for nettsurfere som søkemotorer som Google og andre som har "stjålet" og videreutviklet bibliotekenes forretningsidé. Heller ikke innholdet i den kulturarven Nasjonalbiblioteket forvalter, bør være mer enn to-tre klikk unna.

Europeisk fokus.

De europeiske nasjonalbibliotekene har lenge arbeidet for å få midler til å digitalisere samlingene. Blant annet er Frankrike, England og de nordiske land i gang med å digitalisere deler av sine nasjonale kulturskatter, men foreløpig har ingen andre nasjonalbiblioteker planer for digitalisering av alle samlingene. Flere europeiske nasjonalbiblioteker samarbeider om et europeisk digitalt bibliotek. I første omgang består det av oversikter over hva som finnes digitalt, men det kommer etterhvert større andeler digital fulltekst. EU-kommisjonen har nylig bevilget penger og satt ned en gruppe for å utvikle felles strategier for digitalisering av kulturarven.

Offentlig finansiering.

Diskusjonen i kjølvannet av at Google digitaliserer og tilgjengeliggjør innhold fra flere av verdens store forskningsbiblioteker, har nok bidratt til økt politisk fokus på at det offentlige bør finansiere digitalisering av kulturarven. Også i Norge bør de institusjonene som har ansvar for å bevare kulturarven konvensjonelt ta ansvaret for å legge til rette digitalt. Dette både for å ivareta et kulturpolitisk perspektiv og ikke ensidig la markedet styre, og for å ivareta opphavsretten.Når det er gjort, kan alle søkemotorer få legge teksten, bildene, lyden eller tegnene ut til flest mulig, etter at det er digitalisert og organisert for gjenfinning.

Norge, en oversiktlig nasjon.

Norge er en ung nasjon og våre nasjonale samlinger overkommelige i størrelse. Vi burde derfor ha god mulighet til å kunne digitalisere de historiske samlingene som finnes bl.a. i Nasjonalbiblioteket innen rimelig tid. Det avhenger selvfølgelig av bevilgningstakten, men Nasjonalbiblioteket har selv lagt et godt grunnlag gjennom prioritering i inneværende og kommende år. For løpende å ivareta hensynet til digital tilgjengelighet når grunnarbeidet først er gjort, er det viktig at mest mulig av det som fødes digitalt også avleveres digitalt, slik at vi slipper å gjøre jobben på nytt. I dag er all tekst født digitalt, men bl.a. bøker utgitt i Norge overleveres i trykt form for at vi skal ta vare på det i et tusenårsperspektiv. Dersom vi skal bevare dem i vårt digitale sikringsmagasin, må vi skanne dem på nytt. Vi har nå en dialog med Den norske Forleggerforening om ordninger for digital avlevering. Jeg har stor tro på at vi skal komme frem til ordninger som gjør at dette blir strømlinjeformet i fremtiden, til beste både for forfatter, forlag og bruker.

Multimedialt bibliotek.

Norge har en av verdens mest moderne pliktavleveringslover fordi den er teknologiuavhengig. Det vil si at alt som produseres av interesse for almenheten skal leveres til Nasjonalbiblioteket, enten det er bøker, aviser, tidsskrifter, bilder, musikk eller kringkasting. Vi skal også ta vare på de digitale signalene som aldri konverteres til noe annet.Fra og med 2005 har vi høstet store deler av domenet .no. I Nasjonalbibliotekets digitale sikringsmagasin ligger 350 000 000 websider fra .no. Dette sier noe om hvor mye det norske folk meddeler seg til hverandre og om den utfordringen vi har når det gjelder å sikre dokumentasjon om samtiden for ettertiden. Den elektroniske flyktigheten når det gjelder standarder og formater gjør at det er en større utfordring å bevare det som produseres bare digitalt enn det som ble skrevet med blyant på syrefritt papir. Og det er en utfordring å organisere dette materialet slik at det kan gjenfinnes.

Overføringer hver natt.

Når Nasjonalbiblioteket nå starter systematisk digitalisering av tekst, har vi god erfaring fra digitalisering av audiovisuelt materiale. Som et ledd i at all kringkasting som har konsesjon i Norge, skal overlevere sine programmer til bevaring, har vi kommet langt i et samarbeid med NRK.I dag overføres alle radioprogrammer hver natt til Nasjonalbiblioteket og NRK henter det selv ut derfra for ny bruk. Noe av dette er etter avtale med NRK søkbart via gitte biblioteker.

Det almene og det kommersielle.

Også for aviser, bilder, film og musikk finnes brukbare andeler av materiale i digital form. Alt dette gir store muligheter for formidling i samarbeid med dem som avleverer materiale. Samarbeidet med NRK er et godt eksempel på at man kan finne balansen mellom almen tilgjengeliliggjøring og kommersiell utnyttelse.Gjennom autentisering av brukere er det mulig å finne modeller som kombinerer almen tilgang, bruk for forskning og dokumentasjon og eventuelle betalingstjenester i samarbeid med opphavsrettshavere ved digital tilgjengeliggjøring.Økte muligheter for digitalisering aktualiserer et kulturpolitisk spørsmål om hva som skal gjøres fritt tilgjengelig. Det skal uansett bli interessant å se hvordan Nasjonalbibliotekets digitale innhold kan fremstå som generelle læringsobjekter for undervisning både i universiteter, høyskoler og for utdannelse på lavere nivå.