UTFORDRINGER. Der økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse tilsvarer større inngrep i skoger og annen natur, kan det ofte bety slutten på livsgrunnlaget for urfolk. I dag åpner FNs permanente forum for urfolksspørsmål i New York, der urbefolkningsdelegasjoner fra hele verden møtes for å diskutere utfordringene de står overfor i forhold til Tusenårsmålene.

Stemme til urfolk.

Forumet møtes hvert år og har som formål å forene krefter og gi en stemme til urfolk i forhandlingene som finner sted i FN. Det er dessverre slik at urfolk og andre minoriteter ofte mister terreng i FN-systemet, og dette vil forumet bidra til å forhindre. Allerede i 1959 hadde Sametinget utvikling og likeverd på dagsordenen, og forholdet mellom urfolk, fattigdom og utvikling er minst like relevant i dag, noe kronprins Haakons besøk til urfolksgrupper i Guatemala nylig illustrerer.

Redusere fattigdom.

På årets forum er det altså Tusenårsmålene som står i fokus, de åtte målene som 191 statsledere er blitt enige om å nå innen 2015 for å redusere fattigdom. Ved fjorårets forum var det stor enighet om å fokusere på Tusenårsmålene, og det av flere grunner.For det første er Tusenårsmålene et sentralt verktøy for å redusere fattigdommen blant urfolk. I dagens moderne samfunn er urfolk de som oftest rammes av fattigdom, og en reell fattigdomsbekjempelse vil dermed ha stor betydning for en rekke urfolksgrupper verden over.For det andre har utvikling generelt stor innflytelse på urfolks liv. Selve eksistensen og tilværelsen til urfolksgruppene bygger på utvikling og hvordan utvikling forankres lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Man kan ikke ha en utviklingsdebatt uten at urfolk kommer til orde. Dessverre skjer det likevel.Og for det tredje har urfolk et ansvar i forhold til å tilrettelegge informasjon og kunnskap for regjeringene og det sivile samfunn i deres arbeid med fattigdomsreduksjon og utvikling. Urfolk vil delta i prosessene, og forumet tar derfor dette ansvaret på alvor nettopp ved å sette søkelyset på Tusenårsmålene.

Urfolk dårligst stilt.

Det hersker liten tvil om at det er urfolk som er blant de fattigste av de fattige. I Guatemala lever 2/3 av befolkningen under fattigdomsgrensen, mens hele 90 prosent av urfolkene regnes som fattige. I Mexico anses 18 prosent av befolkningen som fattig, mens hele 81 prosent av urfolkene lever under fattigdomsgrensen.Det er klare paralleller mellom fattigdom og urfolk, og Tusenårsmål nr. 1 om halvering av ekstrem fattigdom kan derfor komme en rekke urfolksgrupper til gode. Tusenårsmålenes gode intensjoner er mange. Dersom de nås, betyr det blant annet at halvparten så mange vil gå fattige i 2015 som i 1990, og at alle barn fra alle etniske grupper kommer på skole. I teorien betyr det også større inntekt for urfolk og mer skolegang for urfolkenes barn.

Manglende kunnskap.

FNs utviklingsprogram, hovedmotoren bak Tusenårsmålene, har lenge fokusert på urfolk i sine fattigdomsbekjempende prosjekter. De har kompetente mennesker på området og vet hva urfolk mener om utvikling og fattigdomsbekjempelse. Det er det ikke alle andre som vet.Og det er denne mangelen på kunnskap som skaper problemer for urfolk i innspurten mot Tusenårsmålene. For det første er ikke urfolk en synlig gruppe. Mange urfolksgrupper lever utenfor det offisielle og formelle samfunnet, og utenfor markedet, og forsvinner dermed både i statistikker, informasjonsinnhenting og sosiale programmer. Gang på gang faller de utenfor. Ironien er dermed at de som kanskje mest trenger Tusenårsmålene ikke nås og faktisk ikke får den assistansen de trenger.

Kultur uten penger.

For det andre tar ikke fattigdomsdefinisjonen i betraktning et ikke-monetarisk system. Urfolkenes jord, som er frøet til både liv, utvikling og samfunn, har ingen pris og kan dermed ikke integreres i et system som måler fattigdom i kjøpekraft og i dollar. Indikatorene tar ikke hensyn til tradisjonell kunnskap, kultur og levemåte, og kan dermed feile i å inkludere urfolk i den fattigdomsbekjempelsen som i utgangspunktet skulle hjelpe dem ut av grøften.Selv god, relevant og lokalt tilpasset utdanning kan ikke bare måles med antall timer eller elever på grunnskolen. Nyansene må tas med, og urfolk må selv ta del i iverksettingen av utdannings- og utviklingstiltak.Og for det tredje, hvordan kan man være sikker på at urfolk er blant dem som drar nytte av fattigdomsbekjempelsen når den økonomiske veksten er på vei opp? Hvordan vil man forsikre seg om at gode, nasjonale gjennomsnitt faktisk tar for seg realitetene i lokalsamfunnet blant urfolk som kanskje ikke har, eller ønsker, den samme tilgangen på markedene og kapitalismens såkalte goder?

Målene kan ramme urfolk.

Ikke bare er det en fare for at urfolk ikke tas hensyn til i utviklingen og iverksettingen av Tusenårsmålene. Det er også en reell frykt blant mange grupper at uheldige metoder som tas i bruk for å nå Tusenårsmålene faktisk kan ramme urfolk spesielt. Der økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse tilsvarer større inngrep i skoger, gruver, land, innsjøer, elver og fri natur, kan det ofte bety slutten på livsgrunnlaget for urfolk.Urfolk tvangsflyttes, omplasseres og trues ut av sine tradisjonelle landsbyer eller nomadeområder, og har dermed enda færre forutsetninger for å kunne overleve eller styrke sin kulturelle arv og identitet. Hvis det betyr arbeidsplasser å bygge en demning eller sprenge et fjell, hjelper det lite for urfolksgrupper å henvise til jordenss tradisjonelle og kulturelle verdi. Identiteten til urfolket står i fare for å monetariseres.

Lokale verdier.

Disse bekymringene vil urfolk ta med seg til årets permanente forum i New York. En norsk delegasjon med representanter fra Samerådet vil være blant deltagerne som skal diskutere nyttige måter å arbeide på i forhold til Tusenårsmålene. Urfolkets utgangspunkt er at utvikling må stå i forhold til lokale, tradisjonelle og kollektive verdier som legger grunnlaget for urfolkets livsgrunnlag. Utvikling må gå hånd i hånd med frihet - frihet til å kunne velge, frihet til å kunne definere egen utvikling, frihet til å kunne gå egne veier der hovedstrømmen ikke møter urfolks behov. Dette er fullstendig forenlig med Tusenårsmålene. Urfolk verden over støtter målene om fattigdomsbekjempelse. Det som må gjøres er å nyansere utviklingsbegrepet og ta en forsiktig vurdering av tiltakene som skal iverksettes for å halvere fattigdommen. Vil tiltakene ivareta urfolks behov lokalt og nasjonalt? Eller vil de drive enda flere urfolksgrupper ut i fattigdommen?

Kunnskap og identitet.

Vi oppfordrer med dette verdens statsledere til å følge forumet og ta urfolkets utfordringer på alvor når tiltak settes i gang for å nå Tusenårsmålene i 2015. En regjeringsplan for integrering av urfolksperspektiver bør videre samkjøres med nasjonale fattigdomsreduserende strategiplaner i hvert land, slik at urfolk ikke nok en gang faller av lasset og verdifull kunnskap og identitet går tapt.Det har de ikke råd til. Og det har ikke du heller.