MEDIEMONOPOL ER HISTORIE. Når redaktøren er borte, danser publikum på bordet. De siste årene er de tekniske og økonomiske hindrene mot publisering på nettet blitt fjernet. Terskelen for å ytre seg er nå blitt så lav at hvem som helst kan si sin mening om hva de vil, uten å måtte forholde seg til medienes redaksjonelle kontroll.Og folk griper sjansen. Tusenvis av nordmenn har opprettet blogger der de legger ut informasjon om alt mellom himmel og jord. Atter tusener deltar i diskusjonsfora og tar i bruk andre former for brukerstyrt publisering. Aktiviteten synes bare å øke. Monopolet på publisering og distribusjon av nyheter og aktuell informasjon som journalister og redaktører så lenge har forvaltet, er definitivt historie.

Økt konkurranse om tiden.

At medienes forhold til publikum endrer seg, betyr at selve medienes samfunnsrolle er i spill. Det er velkjent at stadig flere medier konkurrerer om din og min tid. Når folk også bruker noe av tiden sin til en aktivitet som begynner å ligne medienes egen - publisering av bilder, tekst og lyd - er det desto større grunn for journalister og redaktører til å tenke nytt om sin egen rolle.Hvilke utfordringer skaper denne utviklingen for mediene? Hvordan kan de svare? Disse spørsmålene diskuteres nå heftig både i Norge og internasjonalt. I et forsøk på å finne mer presise svar, har jeg intervjuet norske bloggere og ledere i pressens organisasjoner som ledd i et forskningsprosjekt om brukerstyrt publisering og journalistikk. Dette er noen av konklusjonene:

"Sannere" journalister?

Blogging bringer mange mennesker inn i journalistikkens grenseområder. Også bloggere samler inn, vurderer og velger ut informasjon. Bloggere kan til og med hevde at de er "sannere" journalister, fordi de ikke er utsatt for kommersielt press. Mange vil forbinde blogging med kommentarer og synsing, men det behøver ikke være det eneste området hvor bloggere kan by profesjonelle journalister konkurranse.Bjørn Stærk, en av bloggerne som ble intervjuet, sa det slik: "Jeg kan også lage en webside som linker til forskjellig kjendisstoff i forskjellige medier hvis jeg vil det. Jeg trenger ikke ha masse redaktører og journalister i en avis for å gjøre det".Mange bloggere har profilert seg som skarpe mediekritikere. Til dels har kritikken dreid seg om det bloggere til høyre for midten i det politiske landskapet ser som en venstreorientert slagside i mediene. Noen medier har anstrengt seg for å trekke bloggere og andre med i journalistikk og debatt. Det viser at det ikke er noen naturlov med konflikt mellom bloggere og medier.

Evaluere journalistikken?

Men skal mediene vinne et publiserende publikums tillit, må de møte folk i øyehøyde. Bloggeren Hans Rustad, som også ble intervjuet i prosjektet, foreslo en måte å gjøre dette på: Etablerte medier kan invitere bloggere til å evaluere journalistikken.En annen indikasjon på at bloggere og journalister kan ha felles interesser: Norsk Journalistlags leder Ann-Magrit Austenå og Norsk Redaktørforenings generalsekretær Nils E. Øy ga i intervjuene klart uttrykk for at presseorganisasjonene vil støtte bloggere som blir utsatt for press om å røpe kilder de har lovet vern - på samme måte som journalister og redaktører får slik støtte.

Bloggernes etikk.

"Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres", heter det i journalistenes Vær varsom-plakat. Åpenhet om kildene dersom tungtveiende grunner ikke taler mot det, er en av reglene som skal styrke publikums tillit til mediene. Men en sammenligning med praksisen som har utviklet seg blant bloggere, faller ikke heldig ut for mediene.For bloggere er det en uskrevet norm å lage lenker til relevante dokumenter og kilder man har brukt under arbeidet med innlegget. Det kan knapt sies å eksistere noen tilsvarende norm i nettaviser, som til og med gjerne siterer store deler av en artikkel fra en annen avis uten å lenke til kilden. Bloggere er også mye mer tilbøyelige til å innrømme og rette opp egne feil.

Lukket mediebransje.

Åpenhet er altså stikkord for møtet med et publiserende publikum. Det er vanlig å se mediebransjen som en av samfunnets mest lukkede, så hvordan skal den håndtere et slikt åpenhetskrav?Mediene har bygd sin troverdighet på et sett idealer og etiske retningslinjer: Journalistikken skal være sannhetssøkende og uavhengig, og kildene skal behandles kritisk, men rettferdig. Idealene er langt fra gått ut på dato, men i en virkelighet uten publiseringsmonopol må de suppleres med noen nye.

Vilje til å slippe folk til.

Troverdighet og tillit bygges nå også gjennom dialog og åpenhet - vilje til å møte folk på like fot, vilje til å la folk delta. Etter ti år med nettjournalistikk begynner det å bli klart at nettmedier som ikke engasjerer publikum i reell interaktivitet, vil skaffe seg et stort troverdighetsproblem. En ekte samtale er selvsagt arbeidskrevende. Publikum vil gjennomskue et "interaktivt" tilbud som bare er staffasje.Mediene må vise i praksis at de ønsker å oppnå noe med samtalen med publikum - at samtalen får innvirkning på og er en integrert del av journalistikken. Et mye omtalt eksempel på hvordan dette kan gjøres er VGs og andre mediers samarbeid med publikum etter tsunamien julen 2004, da øyenvitner og berørte bidro med bilder og informasjon og slik ble deltagere i publiseringsprosessen.

Intens konkurranse.

Siden det er liten uenighet i mediebransjen om at mer og mer av inntektene vil komme fra nett-aktiviteter, er det vanskelig å se noen alternativer til å bygge troverdighet gjennom åpenhet. Det er også grunnen til at de store internasjonale mediene nå konkurrerer intenst om å vise størst vilje til dialog med publikum.BBC presenterte for kort tid siden sin nye digitale strategi, som er sterkt påvirket av blogging og andre former for brukerstyrt publisering. Alt BBC gjør på nettet skal heretter kretse om publikums ønske om å dele, søke og bruke informasjon. Nyhetsbyrået Reuters har inngått samarbeid med Global Voices, et nettverk av bloggere fra alle kontinenter.I norske medier er nok erkjennelsen av behovet for dialog med publikum svært ujevnt fordelt.

Smidige norske medier.

Hans Rustad kritiserte i intervjuet norske journalister og redaktører for ikke å ville slippe til kvalifiserte kritikere. Men sammenlignet med for eksempel store amerikanske medier er trolig de norske langt smidigere og lettere å omstille, og det norske publikumet er mer positivt innstilt til teknologiske nyvinninger enn befolkningen i de fleste andre land.Samtidig er det grunn til å hevde at nettopp norske medier må ta utviklingen spesielt alvorlig. Et publiserende publikum ser ut til å utvikle allergi mot arrogante autoriteter, særlig så svakt fundamenterte autoriteter som journalister. Denne reaksjonen kan bli desto kraftigere der egalitære ideer om samfunnet står sterkt, som i Norge.Alle jeg intervjuet om blogging og journalistikk la for dagen en grunnleggende positiv innstilling til utvidelsen av reell ytringsfrihet som brukerstyrt publisering innebærer. Dersom norske medier skal klare omstillingen, må dette være en representativ holdning - som blir fulgt opp i praksis. Ellers kommer mediene til å få med bloggerne å gjøre, eller verre, bli glemt av dem.

Publikum med i prosessen.

Den store utfordringen for massemediene er i ferd med å avtegne seg: Å trekke et deltagende publikum med i prosessen med å skape og utvikle journalistikken. De som lykkes med dette, vil oppleve et publikum som mer enn gjerne bidrar til å verdsette og løfte frem god journalistikk.Nyhetsredaksjoner som klarer å mobilisere publikum i en folkebevegelse for bedre medier, trenger ikke frykte for fremtiden.