KRITISERES AV NOEN. Oslo kommune har nå fått ja fra Utdanningsdirektoratet til å innføre forbud mot heldekkende ansiktsslør, niqab, i skolen. Fakhra Salimi i Mira-senteret reagerer på forbudet, og peker på kvinners rett til fritt valg av klesdrakt. Basim Ghozlan, forstander for Det islamske forbundet og Mohammed Hamdan, leder for Islamsk Råd Norge, støtter forbudet, men forstår at muslimer er bekymret for at dette kan være et mulig første skritt mot å forby også religiøst hodeplagg, hijab.Det skulle ikke være tilfellet, all den tid skoleetaten selv uttrykker klar forståelse over forskjellen, og at hijab ikke er til hinder for kommunikasjon mellom lærer og elev.

Sharia som leketøy.

Spørsmålet om niqab i skolen er et symptom på at enkelte muslimer ikke tar sharia i sosial sammenheng på alvor, at det norske samfunnet ikke er en av "de signifikante andre" for dem, dvs. ikke spiller en rolle for dannelse av meninger og holdninger. Det er en alvorlig svakhet.Å ha meninger om islamske spørsmål innebærer ikke at man bringer inn løse meninger tatt ut av sammenhengen, i hytt og vær - med andre ord å behandle sharia som sitt eget leketøy som man kan putte i sin egen bukselomme. Å følge sharia for en muslim vil nødvendigvis innebære å forholde seg til det norske samfunnet som borger, med de plikter og rettigheter det innebærer, basert på en islamsk begrunnelse. Å være en "minimumsborger" er ikke et islamsk ideal, heller å være de beste i samfunnet.

Dekke primærbehov.

Når det gjelder islam i Norge, har institusjonaliseringen av islam hovedsakelig bestått i å etablere trossamfunn og andre organisasjoner. Fokuset har vært å dekke muslimenes primærbehov i trossammenheng: Et sted å utføre tidebønnene, koranopplæring og halalkjøtt er eksempler på dette.Det betyr ikke at utfordringene er over. Tvert imot, men utfordringen ligger snarere i utvikling av norsk islam.

Stor forvirring.

I utviklingen av en slik rettstenkning byr prosessen på mange utfordringer. For det første: Hva er sharia? Stor forvirring hersker både blant muslimer og ikke-muslimer. Blant muslimene finner vi en rekke ulike oppfatninger: Opprinnelseslandets lov, kulturell praksis, ideell størrelse som ikke er realisert i virkeligheten, "noe ullent" som de har lite klare formeninger om - eller en størrelse som hvert muslimsk individ definerer og bruker som han eller hun vil når det måtte passe seg.Denne forvirringen blir ikke mindre av alle de islamrelaterte nettsidene vi finner. Det totale demokrati er en realitet, og bidrar til anarki og konflikter på norsk muslimsk lokalplan.

I tråd med religionen.

Når det gjelder ikke-muslimers holdning til sharia, gir mediene inntrykk av at det kan bli innført sharialover i Norge i fremtiden. Men en fersk undersøkelse avdekket at bare et lite mindretall blant muslimer i Norge ønsket sharia innført.I avisoverskrifter ble dette snudd opp-ned og presentert som om mindretallet representerte et flertall. Å utvikle en norsk islamsk rettstenkning ikke er et spørsmål om å innføre sharialover, men et spørsmål om hvordan muslimer skal handle i tråd med sin religion. Muslimer vil søke svar på dette spørsmålet uavhengig av om de lever i et land som håndhever islamsk rett eller ikke.

Fraværende virkelighet.

"Norsk virkelighet" er ofte fraværende i den muslimske debatten. Dette bringer meg over på neste punkt, som er nettopp virkeligheten som et viktig element i utviklingen av islamsk rettstenkning. Helt fra klassisk islamsk tid har forholdet mellom islamske læresetninger og prinsipper mht. muslimenes dagligliv vært et tema. Utfordringen har bestått i å holde ideal og virkelighet sammen.Et viktig begrep ble utviklet: Maqasid al-sharia, eller den religiøse lovens hensikt. Begrepet bygger på at hver religiøse norm har en funksjon og et mål som den søker å realisere, eksplisitt eller implisitt - som gode for individ og samfunn. Utviklingen av religiøse juridiske normer skal derfor innebære for en refleksjon over tekster i møte med virkeligheten.

Hensikten med sharia.

"Virkeligheten" er således en viktig faktor i utviklingen av islamsk-juridiske normer ("ahkam al-shari'iyya"), fordi den legger premiss for hvilke valg som gjøres for at hensikten med sharia (maqasid al-sharia) skal oppfylles, og som et speil alle mulighetene for regler skal holdes opp mot. I vår tid er vi vitner til at "virkeligheten" (al-waqi{lsquo}) som rettslig begrep blir holdt opp som viktig prinsipp av lærde som drøfter religiøse rettsspørsmål for Europa.På hvilken måte skal da usul al-fiqh ("rettstenkningens røtter") knyttes opp mot norsk virkelighet, slik at maqasid al-sharia blir virkeliggjort? Sagt på en annen måte: Hvordan skal islamske prinsipper realiseres i en gitt sammenheng?

To viktige momenter.

To momenter vil her være viktig for den lærde: * Kunnskap om det norske samfunnet, ikke minst basert på de humanistiske og samfunnsvitenskapelige vitenskapene * Vurdering av norsk virkelighet og kultur og tradisjoner med tanke på avklaring om hva som skal aksepteres som en del av norsk islam, og dermed få status som "'urf", eller det som er kjent som godt. Begrepet "'urf "er viktig, fordi den ifølge islamsk rettslære blir definert som en sekundær kilde til "islamsk lov". Med andre ord: Norsk kultur som ikke strider imot islamske prinsipper utgjør i seg selv en mulig kilde til norsk islamsk rettstenkning, eller sagt på en annen måte: er et element i den sharia som gjelder for muslimer her i Norge, og som de derfor skal forholde oss til.

Verdienes innhold.

Når denne vurderingen skal finne sted, må også landets allmennmoral tas i betraktning - som et viktig element. Hvilke verdier blir av nordmenn ansett å være gode i norsk kultur, og er de mot islam? Hvis ikke, er det disse som må få råde grunnen.Dette har betydning ikke minst i den norske verdidebatten, som ofte fokuserer på verdienes navn (kristne/humanistiske), og ikke verdienes innhold.

Viktig moralsk verdi.

Hvilken relevans har så dette for spørsmålet om niqab i norsk skole? Ganske stor. Når nordmenn reagerer mot niqab, er det ikke fordi de nødvendigvis er muslimhatere eller rasister. Det er en helt annen mekanisme som trer i kraft inne i en nordmanns hode, nemlig norske, allmennmoralske vurderinger.Her i Norge blir det ansett som viktig å vise ansiktet, å se på den du snakker med. Åpenhet og øyenkontakt i kommunikasjon blir ansett å være en viktig moralsk verdi. Det betyr at man ikke har noen ting å skjule. Å dekke ansiktet gjør bare bankranere (med finlandshetter), og å vike unna med blikket innebærer at man ikke er sannferdig. Dette er en verdi som må tas i betraktning i en islamsk refleksjon når en hukm (norm) med hensyn til niqab skal settes, ikke minst fordi niqab ikke er påbudt i islam.

Utvikle rettstenkning.

Niqab kan sees på som symbol på muslimenes utfordringer: Å utvikle en religiøs rettstenkning som hører hjemme i lokal, norsk sammenheng. Islam som universell religion innebærer ikke å universalisere enkelte lokale kulturer, men å realisere universelle prinsipper i lokale sammenhenger. I mellomtiden har muslimene sine spesifikke utfordringer når det gjelder verdimøter i det norske samfunnet. Løses utfordringen, vil det være et substansielt bidrag til det norske flerreligiøse og flerkulturelle samfunnet.Lena Larsen arbeider med prosjektet "Islamsk rettstenkning i møtet med dagliglivets utfordringer: Fatwaer som løsningsforslag for muslimske kvinner i Vest-Europa", ved Universitetet i Oslo.