ANKLAGET FOR KRIGSFORBRYTELSER. Sivilbefolkningen i Uganda har lidd under LRAs herjinger i årtier. Nå er det befolkningen i Sudan og Kongo som får gjennomgå. Det internasjonale samfunn, inkludert Norge, som har spilt sentrale bistands- og fredsroller i området, må ikke la seg lure av de nye utspillene fra LRA-lederne. Joseph Kony og fire andre ledere for opprørsbevegelsen har vært på rømmen etter at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag utstedte en arrestordre over dem i oktober i fjor. De fem står anklaget for 21 krigsforbrytelser og 12 forbrytelser mot menneskeheten, som de skal ha begått i krigen mot Ugandas regjeringshær. Siden i fjor høst har dermed mange ledere og medlemmer av LRA tatt veien fra Nord-Uganda til Sør-Sudan.

Ny voldsbølge.

Men for regjeringen i Sør-Sudan passet det dårlig å få LRA på besøk nå som deres krig mot sentralmakten i Sudan endelig er over. Freden i sør er skjør, og med LRAs inntog har volden mot sivilbefolkningen økt. Under borgerkrigen i Sudan var LRA også til stede, da som alliert med Sudans regjeringshær. Men siden etter at Khartoum-regimets hær er trukket ut, har ikke hatt LRA noen å støtte seg til. De gikk dermed til angrep på sivile for å overleve. I vinter begynte derfor de gamle motstanderne i LRA og Sør-Sudans tidligere geriljabevegelse SPLM, som nå er i regjering, å forhandle. SPLM vil ha LRA ut av Sør-Sudan. Om SPLMs ledere skal kunne vinne freden på sikt, må voldsnivået reduseres. De vil derfor ha slutt på LRAs angrep så fort som mulig. Kony og hans kampfeller, på sin side, er smertelig klar over at de kan havne bak lås og slå om verdenssamfunnet får tak i dem. De er på jakt etter en utvei. Det er nettopp en utvei Sør-Sudans visepresident Riek Machar nylig har gitt dem, ved å legge opp til nye fredsforhandlinger mellom LRA og Ugandas regjering. I mai fikk Machar produsert en video av Kony, hvor sistnevnte uttrykker sin vilje til fred.Reaksjonene fra regjeringen i Uganda har vært blandede. Først ga den LRA frist ut juli til å legge ned våpnene og komme den i møte. Siden har regjeringstalsmenn uttrykt at de ikke kan forhandle med menn som har en internasjonal arrestordre hengende over seg: de kan snakke med en "genuin" LRA-delegasjon, men ikke med de fem lederne som ICC vil ha tak i. De siste signalene er imidlertid at regjeringen vil forhandle også med lederne - samtidig som den fraskriver seg ansvaret for å få de fem tiltalte arrestert. Ifølge en talsmann skal regjeringsposisjonen nå være "å følge den militære vei samtidig som vi går inn i samtaler".

Uforpliktende.

Skiftende signaler fra Ugandas regjering er ikke noe nytt. Når budskapet blir så uklart, blir det heller ikke bindende. Videre er det god grunn til å tvile på Konys beveggrunner for akkurat på dette tidspunktet å være så interessert i fred. Både LRA og Ugandas regjering har brutt løfter om forhandlinger før, og det er liten grunn til å tro at det vil endre seg denne gangen. For LRAs del tyder mye på at opprørerne nå prøver å bruke muligheten for samtaler for å legge press på Uganda og ICC til å trekke tilbake arrestordren, for så å fortsette fredsspillet - mens de bruker tiden og midlene de har vunnet til å styrke seg militært og å flykte videre inn i Kongo. I Sør-Sudan fikk de 20 000 amerikanske dollar og 500 tonn mat.I den demokratiske republikken Kongo, hvor Kony nylig ble intervjuet at BBC, er LRA-folk basert i den store Garamba-parken langs grensen mot Sudan. Kongo er i likhet med Sudan også i ferd med å bygge seg opp igjen etter en krig, og infiltrasjon av LRA-rebeller er det landet trenger minst av alt akkurat nå. Regjeringen har mer enn nok med å avvæpne, integrere og/eller arrestere sine egne stridsmenn om de ikke skal få nye å hanskes med. Like fullt er Garamba-parken blitt en trussel mot en vaklende stabilitet i landet. Det kan gå ut over gjennomføringen av Kongos første valg på over 40 år nå i slutten av juli.

Gir Kony håp.

For den internasjonale straffedomstolen må fredsforsøkene i Sør-Sudan fortone seg som noe ironiske. Her har en myndighet i et land hatt en reell mulighet til å få fatt på Kony og hans fire medsammensvorne i tråd med arrestordren. Det Sør-Sudans regjering i stedet gjør, er å gi dem håp om amnesti i Uganda - samt penger, mat og tid. Som svar har domstolen gått ut og invitert Kony til å legge frem sin sak i Haag, samtidig som den har engasjert Interpol til å anmode 184 land om å samarbeide for å få arrestert de fem. Samtidig er det mest sannsynlig at de tiltalte befinner seg i nettopp Sudan eller Kongo - spørsmålet er om disse landene har evnen og viljen til å få dem arrestert, uten støtte utenfra. I Sør-Sudan har i alle fall viljen manglet så langt. Regjeringen i Khartoum har sagt den vil samarbeide med ICC, noe som er et positivt signal - men skal Sudan få fatt i de ettersøkte trengs nok et tettere samarbeid mellom sentralregjeringen i nord og SPLM-regjeringen i sør. På den kongolesiske siden er det nok mest evnen det skorter på: området hvor LRA-medlemmene kan befinne seg i, er enormt. Det er likevel mulig å finne ut akkurat hvor lederne holder til, i alle fall med hjelp fra Sør-Sudans regjering. Men en ting er å lokalisere de fem, noe annet å arrestere dem og bringe dem til Nederland. For å få dette til trenger de aktuelle landenes regjeringer å vite at de kan få hjelp fra sine støttespillere i det internasjonale samfunn. Hvis ikke, og hvis fredsforhandlinger kommer i gang og mislykkes, vil antagelig LRA bruke Kongo som base - og Ugandas regjering vil kreve å få gå inn i Kongo for å spore opp rebellene. Dette har Kongo har motsatt seg. Etter år med ugandisk okkupasjon og plyndring av Kongo er det forståelig at kongoleserne ikke vil ønske uganderne velkommen tilbake.

Militær opprusting.

LRA er en trussel ikke bare mot sivilbefolkningen i Uganda, men nå også mot to allerede krigsherjede naboland. Om LRAs ledere får mulighet til å forhandle, tyder mye på at de vil bruke den åpningen til å bygge seg opp militært, for så å bryte løftene i neste omgang. Et slikt utfall vil få alvorlige konsekvenser ikke bare i Uganda, men også regionalt i to av Afrikas største land hvor statsbygging og andre utfordringer står i kø. I stedet kan verdenssamfunnet bruke den unike muligheten man i dag har til å få LRA-lederne stilt for retten. Om Kony og hans menn blir brakt til Haag vil også fredsssamtalene i Uganda ha større sjanse for å føre frem. Disse lederne har tidligere spolert alle fredsforsøk. Forhandlinger kan også letter lykkes når ofrene for volden LRA skal ha begått, opplever at de anklagede blir stilt til ansvar. Denne gangen går derfor veien til fred gjennom rettsapparatet. Å få stilt LRA-lederne for retten er neppe nok for å få fred i regionen, men det vil være et avgjørende skritt i riktig retning. Den internasjonale straffedomstolen fortjener nå all støtte den kan få i arbeidet for å få lederne for LRA arrestert, jo før jo bedre.