DREIES MOT HØYRE. Nylig lekket det ut et internt LO-notat der det blir hevdet at kystflåten er en trussel mot bestandene, og der strategien er å avfeie argumenter mot en ytterligere privatisering av fiskeressursene som myter.Notatet skisserer en politikk som ifølge en felles uttalelse fra Arbeiderpartiets tre fylkeslag i nord "vil føre norsk fiskeripolitikk enda mer til høyre enn det tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen klarte å få til".

Nesten på private hender.

På 1970-tallet handlet dragkampen om en annen naturressurs - oljen. Sannheten er at vi var utrolig nær en situasjon der oljefeltene havnet på private hender. Takket være en årvåken Jens Evensen og andre fremsynte har Norge i dag kontroll over olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Oljefondet vokser inn i himmelen som vår felles sparegris.Dessverre hadde vi ingen Jens Evensen i 2003. Vi hadde regjeringen Bondevik. Den innførte "Strukturkvoteordning for kystflåten", som blant annet åpnet for å kjøpe opp fiskerettigheter (kvoter), mot at kystbåter hugges opp. Retten til å fiske ble en salgsvare omsatt på det åpne marked. Fiskerne bruker millioner på å kjøpe seg bedre driftsgrunnlag. Samtidig har det vært en eksplosjonsartet gjeldsutvikling i fiskeflåten.Ekstra inntekter går altså i høy grad til å betjene lån og avdrag, en kvotekarusell der banker og finansinstitusjoner blir sittende med den største gevinsten.

Ville stanse kjøp og salg.

LO-kongressen våren 2005: Fagforbundet, LOs største enkeltforbund, fremmer forslag til programendring og en uttalelse der en vil sikre fiskeressursene som en felles nasjonal ressurs, og stanse kjøp og salg av fiskerettigheter. Fagforbundet forutså neppe hvilket vepsebol av økonomiske interesser de pirket i ved å fremme forslaget, og kanskje heller ikke interessekonfliktene internt i LO?Dagen etter at forslaget blir kjent hviskes det mellom stolradene at tidligere fiskeriminister Jan-Henry T. Olsen overraskende er på plass i salen. Pensjonert LO-leder Yngve Hågensen, mangeårig styremedlem i Kjell Inge Røkkes Aker-imperium, var aktiv i kulissene.

Ørkenvandring i LO.

Tilfeldig? Neppe. Også Sjømannsforbundet, med sine mange medlemmer på norske trålere og i havfiskeflåten fryktet flertall for Fagforbundets uttalelse. Resultatet av en knallhard maktkamp var at forslaget aldri ble realitetsbehandlet, men sendt ut på ørkenvandring i LO-systemet. I desember 2005 publiserte SINTEF en forskningsrapport som blant annet oppsummerte at den totale ringvirkningen av fiskeri- og havbruksnæringen i 2004 var 48 000 årsverk med en omsetning på 86 milliarder. Fisket er utvilsomt milliardindustri og landets største fornybare næring. En næring som vil spille en avgjørende rolle i nasjonens fremtidige utvikling. Den som skaffer seg eierskap og kontroll over ressursene i havet vil være fremtidens store økonomiske vinner. Makten følger som kjent pengene.

Røkke fikk dispensasjon.

Noen har skjønt dette lenge før oss andre. Allerede i 2002 ble Kjell Inge Røkke den største trålrederen i Norge. Og Yngve Hågensen var en varm forkjemper da diskusjonen bølget om Røkke skulle gis unntak fra lovverket som hindret at fiskerettigheter ble konsentrert på få hender. Selvsagt fikk Røkke dispensasjon. I Norway Seafoods' ( nå Aker Seafoods) festskrift i anledning tiårsjubileet i fjor, står følgende å lese: "Selskapet har store skjulte verdier i trålkonsesjoner anskaffet til en relativt billig penge. Forsiktig vurdert er konsesjonene verdt 700 millioner, mens de i regnskapene er bokført til godt under 100 millioner".Over en halv milliard i skjulte verdier? Det oppsiktsvekkende er at brosjyren er publisert før Aker Seafoods gjennomførte norgeshistoriens største oppkjøp av fiskekvoter, da de kjøpte to konkursrammede filetanlegg i Finnmark på billigsalg, og fikk ti nye trålkonsesjoner på kjøpet! Uten stortingsbehandling gjorde regjeringen Bondevik en kjapp forskriftsendring i statsråd våren 2005. Og vips var trålkvotene blitt en evigvarende milliardpresang fra staten.

Tause politikere.

Dette har skjedd uten nevneverdig offentlig oppstandelse, noe som fikk journalist Helge Arild Bolstad i avisen Fiskaren til å uttale: "Difor vert det viktigare for ein politikar å ha ei meining om eit rentehopp på eit kvart prosentpoeng, enn om ei omlegging av ein fiskeripolitikk som vil få konsekvenser for norsk privat og samfunnsøkonomi i hundre år fremover."Da fiskeriminister Helga Pedersen i sin første arbeidsuke innførte tenkepause for kvotesalg og opphugging av kystbåter, sendte Aker Seafoods ut en pressemelding der de krevde at strukturprosessen måtte fortsette før de satte i gang drift på et av de nevnte fiskeindustrianleggene i Finnmark. Det uløste følgende kommentar på lederplass i Fiskeribladet: "En mer utilslørt politisk utpressing enn dette har vi faktisk aldri vært vitne til. Noen i Aker Seafoods burde stille seg i skammekroken, eventuelt skrive brev og be fiskeriministeren om unnskyldning".

Siste møte i utvalget.

Regjeringen satte i januar ned et utvalg for å se på helhetlige og samfunnsmessige konsekvenser av strukturkvoteordningen og gi anbefalinger for fremtidens struktur. Førstkommende mandag, 24. juli, er utvalgets siste møte før innstillingen legges frem i midten av august. Strukturutvalget er ikke er overraskende delt på midten, og dets grunnleggende ulike verdisyn kan noe forenklet kokes ned til følgende: Skal fiskeressursene skape størst mulig avkastning for utvalgte redere og investorer - eller skal fisken skape størst mulig utvikling og verdiskaping for samfunnet som helhet? I denne sammenhengen er altså arbeiderpartirepresentanter i nord sjokkert over LOs manglende samfunnsansvar og kompaniskap med Fiskebåtredernes Forbund og industriinteresser i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening. Men er egentlig signalene fra LO særlig overraskende med et bakteppe av mange års omhyggelig nettverksbygging?

Røkke og Stoltenberg.

I en interessant liten scene i filmen "Oljeberget" er Røkke i møte hos Jens Stoltenberg og argumenterer for betydningen av evigvarende kvoter i havfiskeflåten. En smilende og imøtekommende Stoltenberg er tilsynelatende ukritisk til at store samfunnsverdier på denne måten forsvinner ut av fellesskapets skattkiste.Kanskje er det bare kreativ bruk av filmklipp, men jeg kan ikke la være å undres på om statsministeren står last og brast ved sin egen regjeringserklæring som slår fast at "fisken er en felles ressurs hvor ingen skal kunne eie en fast andel av den fastsatte kvoten".

Næringsinteresser eller felles arv?

Du står ved roret nå, Jens Stoltenberg. I høst får vi se hva som veier tyngst: Sterke næringsinteresser som ønsker gunstigst mulig rammevilkår for seg selv? Eller tar du opp den folkerettslige arven etter navnebror, helt og partifelle Jens Evensen og sikrer at fiskemilliardene blir nasjonens felles arv? Beslutningene som tas nå, vil uansett påvirke landets utvikling i generasjoner fremover og bør følges med argusøyne. Det hviler et tungt ansvar på Jens Stoltenbergs skuldre.