En skremmende fremtid

KVALME OG SINNE. Jeg har nå lest kronikken din om og om igjen, og de samme følelsene veller opp i meg hver gang: Kvalme og sinne.Dette har ikke noe med dine synspunkter på saken å gjøre. Jeg er intellektuell av profesjon, skolert i politisk filosofi. Jeg er nysgjerrig og ivrig etter alle saklige argumenter for eller imot om en stat bør anerkjennes, israelsk, palestinsk eller for den saks skyld norsk.

Frekk benektelse.

Men jeg vemmes av rasismen teksten din er dynket i. Og jeg vemmes på ny når jeg leser intervjuet med deg, hvor du påstår at du ikke er mot staten Israel "som sådan", at du "selvfølgelig ikke" mener "at Israel ikke skal ha et forsvar". Og du kaller deg "jødevenn". Jeg vemmes fordi du så frekt fornekter det du har uttrykt i din egen kronikk. Og hvis noen skal holdes til det de skriver, er det forfattere.Hvorfor dette ordet "jødevenn", forresten? Som regel er det rasister som finner det nødvendig å si: "Jeg er da ikke rasist! Noen av mine beste venner er jøder/muslimer/negre". Selv spøker jeg iblant: "Jeg misliker da ikke antisemitter - noen av mine beste venner er antisemitter!"

Antisemittisk propaganda.

Likevel ønsker jeg å tenke at du skrev i god tro. Jeg anstrenger meg for å døyve kvalmen og tenke: "Kanskje han mener noe annet enn hva det ser ut som, kanskje han egentlig ikke utbasunerer klassisk antisemittisk propaganda. Kanskje jeg er for dum til å se nyansene i det han skriver."Derfor skriver jeg til deg nå og ber deg forklare meg hvor jeg tar feil. Vil du hjelpe meg med det? Her er noen konkrete spørsmål:

Samme styggedom.

Hvordan kan det være "misforstått" å lese teksten din som jødefiendtlig når du i setning etter setning omtaler staten Israel og det jødiske folk som én og samme styggedom? "Vi tror ikke at Israel sørger mer over førti drepte libanesiske barn enn de i mer enn tre tusen år har jamret over førti år i ørkenen", skriver du. Hvem er "de"? Israel har jo bare eksistert i 58 år, så da er det vel jødene som folk du mener? Hjelp meg med å forstå hva du egentlig vil si, for i mine ører sier denne setningen at jøder generelt er mer opptatt av en historisk myte enn av de liv som går tapt i Libanon.

Blodtørstig folk?

Neste setning: "Mange israelere" - mange? - "feirer slike triumfer slik de en gang jublet over Herrens landeplager som "passende straff" for det egyptiske folk". Ja, vold og nød gjør folk syke, og hver udåd som skjer i verden blir bejublet av noen. Mange palestinere jublet 11. september 2001. Det betyr knapt at palestinere er et blodtørstig folk. Men du antyder at de fleste israelere er det? Og du snakker om "slik de en gang jublet" - "de": Går du fra israelere til jøder igjen, eller misforstår jeg her også? Tilgi meg, men hele dette avsnittet ser ut som det vil si at jøder generelt har lite til overs for libanesiske liv. Jeg håper jo at det ikke er det du mener, men hvis det er det, så kan du vel ikke si at du ikke skriver jødefiendtlig?Vær så snill og hjelp meg her.

Jeg blir forvirret.

Og så begynner du å snakke om Jesus fra Nasaret, og da blir jeg enda mer forvirret. "To tusen år er gått siden en jødisk rabbi kritiserte den urgamle doktrine om "øye for øye og tann for tann. . . To tusen år er gått siden den jødiske rabbi avvæpnet og gjennomhumaniserte gammel krigsretorikk. Allerede på hans tid opererte de første sionistiske terrorister. . . I to tusen år har vi terpet humanismens pensum, men Israel hører ikke." "Vi"? Hvem er "vi"? Jeg har levd i 31 år og kan ikke ha terpet på noe mer enn kanskje 28. Du har kanskje terpet noen tiår til. Men to tusen år - da må det vel være kristendommen du snakker om? "Israel hører ikke" - men Israel har jo ikke eksistert særlig lenger enn du og jeg. Er det jødene som ikke har hørt på humanismens pensum?Jostein Gaarder: Hvis det du ønsket å si, var at kristendommen var et siviliserende fremskritt, og at jødene i to tusen år har avvist humanistisk tenkning, kunne du ikke ha uttrykt det mer slagkraftig enn med disse setningene. Men det var vel ikke det du mente? Det ville jo vært for jødefiendtlig å regne?

Endelig løsning.

Det var én følelsesreaksjon jeg glemte å nevne: Redsel. Mot slutten gjør du meg redd. "For å oppnå dette vil enkelte med Guds hjelp ha en endelig løsning på palestinerproblemet" (og i neste setning viser du til "enkelte israelske politikere"). Du er forfatter og intellektuell. Det var vel bevisst at du valgte disse ordene. Endlösung der Judenfrage- endelig løsning på jødeproblemet - var det naziledelsen kalte beslutningen om å drepe Europas jøder ved å gasse dem ihjel.Hvorfor valgte du disse ordene? Du mente vel ikke å sammenstille Holocaust med Israels politikk overfor palestinerne? Sammenstille Holocaust med Israels politikk overfor palestinerne? Men hva mente du da? Vet du om noen israelske politikere som planlegger å gasse ihjel millioner av palestinere i Midtøsten? (Det gjør ikke jeg, så jeg tar gjerne imot lærdom på dette punktet.) Eller var det en glipp?Jeg er nok litt treg. Men jeg har prøvd å lese kronikken din mange ganger, og blir ikke klokere. Den minner meg fortsatt om "Sions Vises Protokoller".

Regime, ikke stat?

Jeg har et siste spørsmål. Hva mener du konkret med å "ikke anerkjenne staten Israel"? Du nevner apartheidregimet i Sør-Afrika og Taliban-regimet i Afghanistan. Men der var det regimene vi ikke anerkjente, ikke statene - det var ingen som sa at Afghanistan og Sør-Afrika ikke var berettigede som stater. Men det er ikke regimeskifte du vil ha i Israel? Hva slags regime ville du ha på plass isteden? Det er jo tross alt et demokrati, med "lovlig valgte parlamentsmedlemmer og regjeringsmedlemmer" som du sier om de palestinske selvstyremyndighetene, og antyder at det gir et visst krav på . . . anerkjennelse?Ikke å anerkjenne en stat innebærer mer enn ikke å anerkjenne et regime. Hva om noen ikke "anerkjente" Norge? Det måtte vel bety noe slikt som at de ikke syntes dagens stat og grunnlov skulle ha suverenitet over området vi kaller Norge. De ville ønske at en annen stat skulle ha suverenitet, eller at ingen stat skulle ha det, og anarki eller lokale bander skulle råde.Er det dét du ønsker i området vi kaller Israel? Du tegner et dystert bilde av en befolkning som flykter "tilbake til nok en diaspora (...) som ikke lenger har noen stat som kan beskytte dem". Jeg undres på hvem du mener bør ha suverenitet over Tel Aviv, Jaffa, Eilat, og Vest-Jerusalem. Og jeg undres (ja, nå er jeg forvirret igjen) over hvordan du samtidig "selvfølgelig ikke" mener "at Israel ikke skal ha et forsvar".

Er det en advarsel?

Jeg er ingen forfatter. Kan hende jeg leser deg altfor bokstavelig når jeg tror du faktisk mener det du skriver. Kan hende mener du å sende en advarsel. Kanskje gir du din forfatterstemme til en fremtidig rabiat antisemittisk politiker, som holder opphissende taler til agiterte folkemasser, mens TV-bilder surrer i bakgrunnen med scener til forveksling lik de vi ser fra Libanon, bortsett fra at de finner sted i Israel og at israelerne ikke vil få komme tilbake.Kan hende tegner du et skremselsbilde av hvilke ord som kommer til å råde i fremtiden. Jeg kan bare ikke unngå å tenke at med kronikken din har den fremtiden rykket litt nærmere.Jeg ser frem til svarene dine.