Overhypet og undervurdert

DEBATT PÅ INTERNETT. I sommer har det vokst frem en debatt om verdien av blogger, hvor mediekommentatorer har vist sin manglende forståelse for fenomenet. Hypen ser ut til å ha snudd. Hva har skjedd? spør en av Norges ledende bloggere.

KVALITET PÅ NETTET. Debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten skriver 17. august at bloggernes betydning er hypet og at bloggerne ikke utfordrer "autoritære offentlighetsregimer". Åmås retter samtidig kritikken mot de mange anonyme kommentarene som florerer på nettet og skriver dermed om to forskjellige ting - blogger på den ene siden og kommentarer på innlegg og artikler på den andre. Han retter baker for smed når han skyter bloggeren i stedet for medienes lite imponerende håndtering av anonyme kommentarer. Mediene er kommet i en situasjon hvor de selv har overhypet blogger, samtidig som de undervurderer bloggens betydning i dagens mediebilde.

Ikke objektive sannhetsvitner.

Åmås kritiserer også kvaliteten på innholdet hos bloggere, hvilket bare er delvis berettiget. Få i bloggsfæren påberoper seg å være objektive sannhetsvitner i likhet med de etablerte medier og journalister av Erling Borgens kaliber. Forutsigbarheten i bloggsfæren er ikke dårligere eller bedre enn blant kronikører som Linn Ullmann, Sissel Benneche Osvold og Kåre Valebrokk. Ei heller er det mange bloggere som ville skrevet lengre innlegg om at kvinner gjennom klesstil er ansvarlig for voldtekt, og samtidig brukt spaltemetere for å skrive om Aylar. Kritikken mot bloggsfæren rammer de etablerte mediene like hardt eller hardere.

Personlig nettside.

En blogg (kort for weblogg - nettdagbok) er en hyppig oppdatert og ofte personlig nettside, hvor eieren skriver innlegg om det som engasjerer ham eller henne. Eieren modererer kommentarer, anonyme eller ikke, som kommer til de enkelte innlegg og setter dermed grenser for debatten, hvorpå leserne etter hvert lærer hvor grensene går. For mange er dette et nytt medium og man tror man kan tillate seg hva som helst bare fordi man er anonym. Dette er bare et midlertidig problem i bloggsfæren, for som Åmås påpeker: Selv de viktigste bloggene har under tusen lesere om dagen og en håndterbar mengde kommentarer. Derimot har aviser på nett åpnet for kommentarer og debatt om artikler uten å ha hverken en policy for innhold og kvalitet i disse, eller ressurser nok til å aktivt moderere kommentarene. Det er som å åpne Pandoras eske for deretter å lure på hvorfor verden plutselig ser så annerledes ut.

Enklere å sjekke fakta.

Amerikanske medier ble tatt fullstendig på sengen av Rathergate - da bloggere avslørte at CBS News brukte forfalskede papirer som "bevis" for at president Bush hadde sneket seg unna militærtjenesten. Den velansette ankermannen Dan Rather annonserte sin avgang, og mediene reagerte med sjokk på å bli arrestert av det de mente var useriøse enkeltpersoner uten de ressurser en profesjonell redaksjon med gravende journalister hadde.Men med all den informasjonen som er tilgjengelig via Internett, med uformelle nettverk som kanal for alternative saker og debatt, er det blitt langt enklere å sjekke fakta i en sak. Når disse uformelle nettverkene så fikk en kritisk masse av aktører og lesere, ble den plutselig en utfordrer.

Har hypen nå snudd?

Men blogger varierer sterkt i kvalitet og ambisjon, og er av norske medier allikevel blitt hypet som den nye 5. statsmakt - de som overvåker og korrigerer mediene. Det store forventningsgapet til den norske blogg-sfæren består i at man har tatt utgangspunkt i saker som Rathergate, hvilket tross alt utgjør unntakene, ikke regelen. Det er også et stykke mellom hver gang etablerte medier klarer å bidra til avsløringer som når opp til Watergate.Hypen ser ut til å ha snudd, og mediekommentatorene ser ut til å mene at bloggsfæren minner mer om en virtuell utgave av landsbyidiotenes årsmøte. Hva skjedde? Har bloggerne sviktet?

Mediene integrerer blogger.

Ved første øyekast kan det virke slik. Men ser man på norske medier det siste året, oppdager man at det har skjedd en stille revolusjon i mediebildet. Der amerikanske medier ikke klarte å plukke opp en ny trend raskt nok, har norske medier sett muligheten og iverksatt mottiltak ved å integrere bloggfenomenet i sin egen nettstrategi. Et paradigmeskifte kjennetegnes ikke ved at én ny aktør kommer inn og gjør noe radikalt annerledes. Skiftet skjer når de eksisterende aktørene gjør grep for å tilpasse seg den nye konkurransen. Etablerte medier i Norge har invitert bloggere til å skrive for sine egne nettaviser, samt utviklet egne plattformer der leserne enkelt kan opprette egen blogg. Hver dag brukes de mest interessante innleggene på nettavisens hovedside, noe som genererer lesere og debatt til den enkelte blogger. For mediehusene betyr dette at de har mange hundre frivillige skribenter som skriver gratis for dem, økt trafikk til nettsidene sine - som igjen betyr økte annonseinntekter. Bloggfenomenet er blitt en integrert del av mediene, men paradigmeskiftet har skjedd så sømløst at det har gått mediekommentatorene forbi.

Alle siterer alle.

Bloggerne er blitt beskyldt for å være parasitter på de etablerte medienes nyhetsrapportering. Sannheten er at mediene klipper og limer så mye fra nyhetsmeldinger og andre medier at de selv ender opp med å bare kommentere innkommende stoff. Når de etablerte mediehusene har redusert antall utegående reportere og utenrikskorrespondenter for å spare penger, så har de også redusert sin egen kjernekompetanse innen nyhetsformidling.De er rett og slett ikke der det skjer, og må basere seg på rapporter fra andre.

Et mer nyansert bilde.

Det blogger bidrar med, er et stort nettverk av amatørskribenter som plukker opp saker der det skjer, når det skjer. Spesielt i krisesituasjoner hvor det er vanskelig å orientere seg, kan vanlige mennesker raskt legge ut informasjon i form av tekst, lyd og bilder lenge før VG eller Dagbladet får sendt en journalist til stedet. Dette har vi sett under tsunamien i 2004, krigen i Irak og ikke minst nå sist i Libanon. Dessuten jager norske journalister i flokk, noe den omstridte barnevernsstriden kjent som Svanhild-saken ble et talende bevis på. Hadde det gjort noen forskjell om norske bloggere hadde bidratt med en alternativ vinkling eller et mer nyansert bilde?

Nettverk av davider.

I boken "An army of Davids" skriver Glenn Reynolds, kjent som mannen bak en av USAs mest leste blogger, Instapundit.com, at takket være ny teknologi er makt blitt redistribuert fra en gruppe av få profesjonelle til mange amatører. Det er med andre ord ikke en blogger alene som evner å "velte regjeringer", men et nettverk av davider som samlet sett utgjør en armé mot de etablerte goliatene, mediehusene.Makt flyttes fra en sentral enhet og desentraliseres til den enkelte, som i mange tilfeller har mer kompetanse og sitter nærmere en problemstilling enn en journalist i Akersgaten.

Mer seriøse alternativer.

Integreringen av blogger i nyhetsbildet er ikke ferdig, og vi vil mest sannsynlig se en fremvekst av alternative nettaviser og gruppeblogger som vil utgjøre et mer seriøst alternativ enn hva den enkelte blogger alene kan bidra med. Inntil videre venter bloggsfæren i spenning på hvordan mediene skal håndtere kommentarer, kreditere og linke opp kilder direkte i artikler, og inkludere bloggere som referanser.Men vi holder ikke pusten.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

Feighetens hus

Det politiske Norge vil tvinge fredsprisvinner Dalai Lama til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget. Det er så ynkelig at det kan bli farlig.

Tibet var ikke noe Shangri-La

Det er interessant at Dalai Lama aldri blir omtalt som tibetanernes demokratisk valgte leder. Dette skyldes selvsagt det faktum at han aldri har vært det.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer