Selvsensur og skremsler.
Dette er bare noen få av mange eksempler på selvsensur og intimidering av det offentlige rom, som har funnet sted i Europa etter at Jyllands-Posten for ett år siden offentliggjorde 12 Muhammed-tegninger. Eksemplene bekrefter dessverre de tendensene vi ønsket å skape debatt om.Vi offentliggjorde ikke tegningene for å krenke muslimer, men for å rette oppmerksomheten mot to forhold: En konstatert selvsensur overfor islam og det problematiske ved at noen muslimer gjør krav på at det tas spesielle hensyn til nettopp deres religiøse følelser, når de ber ikke-muslimer om å underkaste seg deres religiøse tabuer i det offentlige rom.Poenget var med andre ord ikke at nettopp muslimer skal finne seg i hån, spott og latterliggjøring. Nei, muslimer skal finne seg i hverken mer eller mindre enn andre borgere i samfunnet - men i nøyaktig det samme. Derfor var tegningene uttrykk for anerkjennelse av dem som danske borgere. Jyllands-Posten sa: Vi behandler dere nøyaktig på samme måte som vi behandler alle andre. Dere er ikke fremmede. Dere er en del av det danske samfunnet. Velkommen. Det var en inkluderende og ikke en ekskluderende handling.Første gang i historien.
Ifølge den fremtredende islamforskeren Bernard Lewis, som jeg snakket med i USA i vår, var de voldsomme reaksjonene blant noen muslimer en skjellsettende begivenhet. Det var første gang i historien at muslimer gjorde islamsk lov - forbud mot avbildning av profeten - gjeldende overfor ikke-muslimer i et ikke-muslimsk land, sa han. Det har aldri skjedd før. Og Salman Rushdies eksempel gjelder ikke, siden han er født muslim. Derfor oppfattes han av noen muslimer som frafallen og kan dømmes til døden. Det kunne tyde på at noen muslimer betrakter Europa som et muslimsk område, der man kan insistere på at islamsk lov følges, ifølge Lewis."Det foregår en kamp i Europa. Spørsmålet er om vi får et islamisert Europa eller en europeisk islam", sa han.Avlysningen av Mozarts opera i Berlin har ikke akkurat bidratt til en europeisk islam. Det vil si en utgave av islam som aksepterer opplysningstidens verdier om toleranse, anerkjennelse av annerledes tenkende, religionsfrihet og ytringsfrihet, samt retten til å kritisere og lage satire med religion og understrekning av at alle borgere er like for loven - uansett kjønn, rase, religion og status. Det er de verdier som islamistene ønsker å ta et oppgjør med.Belønner islamistene.
Operaen i Berlin har med sin selvsensur belønnet islamistene og svekket de moderate muslimene, som ønsker integrasjon i det tyske samfunnet. Jo flere særkrav islamister lykkes i å få trumfet igjennom, jo vanskeligere gjør vi det for de muslimer som ønsker å holde religion utenfor det offentlige rom, skille religion og politikk og fastholde islams status som et privat anliggende. Den logiske konsekvensen av kravet om å bøye seg for islams tabuer må være at alle religioner, politiske grupper og andre kan kreve at også deres regler gjøres obligatoriske.Rop høyere!
Oxford-professor Timothy Garton Ash har karakterisert denne utviklingen på følgende måte:"Hvis de som intimiderer, lykkes med sin plan, er leksen for en hvilken som helst gruppe med en sterk tro på noe: Rop høyere, reager mer ekstremt, tru med vold og du vil få viljen din. I vår stadig mer blandede, multikulturelle verden eksisterer det så mange grupper som har sterke følelser, fra fruktspisere til abortmotstandere; fra Jehovas Vitner til kurdiske nasjonalister. Legg sammen alle deres tabuer, og man vil få en diger flokk hellige kuer. Få den skremte barnepikestaten til å nedfelle alle disse tabuene i nye lover eller byråkratiske forbud, og man vil oppleve et drastisk tap av frihet. Det mener jeg er hva som holder på å skje med oss, trinn for trinn".Retten til å si nei.
Jyllands-Posten har støttet Tyrkia som fremtidig EU-medlem. Men statsminister Recep Tayyip Erdogans opptreden i Muhammed-saken vekker bekymring. Erdogan har agitert for at alle europeiske dokumenter suppleres med et forbud mot å krenke religiøse følelser. Han har til og med gått så langt som til å si at Muhammed-tegningene var en krenkelse av muslimers religionsfrihet. La meg minne den tyrkiske statsminister om at religionsfrihetens forutsetning er retten til å si nei til religion - og at publisering av tegningene på ingen måte hindret Erdogan og han trosfeller i å praktisere sin religion.Krenkelser kriminaliseres.
Mens kravet om å kriminalisere krenkelser av religiøse følelser er et overgrep mot ikke-troendes demokratiske rettigheter. Det er ikke tilfeldig at religionsfriheten er størst nettopp i de vestlige landenes sekulære demokratier. Det skyldes at ingen religion har rett til å påtvinge andre sine dogmer, slik det skjer i land der religionen er ved makten - og der blasfemilover brukes til å undertrykke annerledes tenkende.En trussel mot demokratiet.
Selv om islamismen ikke har en rød hær eller en wehrmacht og luftwaffe bak seg, utgjør dens totalitære impulser en trussel mot demokratiet og rettsstaten - som er bygget på toleranse. Toleransens betydning er imidlertid blitt snudd på hodet i det multikulturalistiske samfunnet. Noen sier at Jyllands-Posten har vist intoleranse ved å publisere tegningene.Men det er ikke vi som er intolerante. Det er de som ønsker sanksjoner mot oss, som er intolerante. Kravet om toleranse er nemlig ikke rettet mot den som lager satire i en tegning, men mot den som beskuer tegningen. Toleranse kreves ikke av den som skriver et teaterstykke som oppleves krenkende, eller av den som maler et utfordrende motiv med et vers fra Koranen - men av den som ser stykket eller beskuer maleriet.Toleransen forsvinner.
Dessverre er den opprinnelige betydningen av toleranse-begrepet i ferd med å gå tapt. Filosofen Karl Popper advarte i sitt hovedverk "Det åpne samfunn og dets fiender" fra 1945 mot hva som kan skje, hvis man - som i tilfellet med Muhammed-tegningene - i misforstått toleranse gir intoleransen fritt spill. Ubegrenset toleranse vil føre til at toleransen forsvinner", skrev Popper."Hvis vi viser en ubegrenset toleranse overfor dem som er intolerante, hvis vi ikke er rede til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes overgrep, vil de tolerante bli tilintetgjort og toleransen sammen med dem".Det var nøyaktig det som skjedde i Sovjetunionen etter bolsjevikenes kupp i 1917 - og i det nazistiske Tyskland etter Hitlers maktovertagelse i 1933.Ønsker vi at historien skal gjenta seg i det 21. århundre?Oversatt av Unni Wenche Grønvold
