RELIGIØSE KONFLIKTER. Med bakgrunn i skuddene mot synagogen i Oslo, striden om Muhammed-karikaturene, protester mot et sitat brukt av Paven og en rekke andre protester og trusler fra muslimsk hold, inviterte NRKs TV-debattprogram "Standpunkt" til diskusjon om temaet "Religionenes krig" for en tid tilbake. Vi var flere deltagere, som også omfattet ytterpunktene i debatten.Det interessante var at selv om noen av oss mente vi står midt i en viktig verdikonflikt, var det ingen som mente vi sto overfor en ny religionskrig.

Konfrontasjon og krig.

Og likevel, gjennom sin regi av debatten - med ytterliggående meninger som skal konfronteres slik at man får "temperatur" - er NRK med på å bekrefte sitt eget anslag: Vi står overfor en konfrontasjon som fort nærmer seg krigsproporsjoner.I forhold til et ansvar for å opplyse, informere og bidra til forståelse, og til å fremme fred og menneskerettigheter, virker denne debattregien åpenbart mot den samfunnsinteresse det er å bidra til en fredelig utvikling mellom livssynsgrupper.Dette eksemplet er ikke enestående. Hadde det vært det, hadde det ikke vært mye å skrive kronikk om. Problemet er at denne tilnærmingen til kulturmøtet mellom islamsk-tradisjonelle verdier og moderne verdier, er gjennomgående. Vi finner regien i "Redaksjon EN", i "Tabloid" og "Holmgang", dessuten i radioprogrammer som "Dagsnytt 18" og P4s "1730".

Presenterer polariseringer.

Når praktisk talt alle forsøk på å diskutere denne verdikonflikten presenteres gjennom polariserte standpunkter, understrekes konfliktdimensjonen. Da skapes uvegerlig et inntrykk av mer enn et problematisk møte mellom verdier og kulturer. Da forsterkes inntrykket av en uløselig og voldelig konflikt. Og da bekrefter mediene at fanatikeren har rett i at i krigen mot terror - eller de vantro - er alle virkemidler berettiget.En ytterligere bekreftelse på at denne regien er konfliktforsterkende får vi gjennom den nye interaktiviteten som gir publikum anledning til å "delta" i debatten ved å sende SMS-meldinger som ruller over skjermen. Utvilsomt tjener NRK og TV 2 penger på dette, men gjennom de knappe og grove synspunktene som presenteres, forsterkes polariseringen og konfliktorienteringen.

Skal også speile konflikter.

Men det er jo riktig at vi står overfor en konflikt. Skal ikke da mediene speile denne realiteten? Det enkle svaret er jo, det skal de. Ytringsfriheten skal heller ikke innskrenkes i denne sammenheng. Tvert imot, men det er berettiget å spørre om mediene - særlig radio og fjernsyn - bare er formidlere og "speilere" av problemstillingene, eller om de er en del av problemet.Gjennom kunnskapsformidling i polariserte debatter blir bare en beskjeden del av den relevante kunnskapen faktisk formidlet til publikum og beslutnings-
tagere. Den pågående kulturkonflikten krever en langt mer omfattende kunnskap formidlet til langt flere mennesker enn den relativt overfladiske og i tillegg skjeve informasjonen som formidles i etermedienes debattformat.

Tradisjonelle mot moderne verdier.

Konflikten mellom islam og Vesten forstås sannsynligvis riktigere som en konflikt mellom tradisjonelle og moderne verdier enn som en sivilisasjons- eller religionskonflikt. I et slikt perspektiv ser man også at konflikten har paralleller i nesten alle samfunn i dag, en konflikt som fremtrer blant annet i ulike former for fundamentalisme og/eller tradisjonsforsvar.Det krever både informasjon og selvrefleksjon for å se konflikten i et slikt perspektiv, og for å formidle den nødvendige ettertanken, forståelsen og relevante løsningsforslag.

Islam og det moderne.

Æresdrap, tvangsekteskap og kvinnelig omskjæring er andre uttrykk for problemkomplekset som forenklet kan kalles "islam og det moderne". Også disse alvorlige delproblemene forsøker etermediene hovedsakelig å belyse gjennom polariserte debatter. Og på nytt forsterkes inntrykket av konflikt mellom personer og grupper.I neste omgang må dette skape inntrykk av en overordnet konflikt mellom personer med forskjellig etnisk bakgrunn eller med ulik religiøs tilhørighet, istedenfor forståelse for komplekse og smertefulle overgangsprosesser. Kort sagt: Den konfliktorienterte debattregien i TV og radio hindrer integrering.

Hva er konsekvensene?

Spørsmålet er om NRK og TV 2s redaktører og redaksjoner tenker ut over ønsket om å skape debatter med høy temperatur og høye seertall. Foregår det noen tenkning om hvilket samlet inntrykk disse programmene gir? Finnes det noen evne til selvrefleksjon på medienes vegne i disse redaksjonene? Eller mangler den helt nødvendige kompetansen for å kunne bedømme de sosialpsykologiske og samfunnsmessige konsekvensene av egen virksomhet? Her bør et overordnet lederansvar gjøre seg gjeldende. Mangelen på et overordnet konsekvensperspektiv kan kanskje unnskyldes hos den enkelte programmedarbeider og i den enkelte debattredaksjon. Desto viktigere blir det at de med det øverste redaksjonelle ansvaret er i stand til å se konsekvensene av kontinuerlig å polarisere forskjeller og forsterke konflikter.

Inkompetente i NRK og TV 2.

Snubler vi mot det vi ikke vil, religionskrigen, fordi Bernander og Valebrokk og deres rådgivere er inkompetente i vurderingen av TV-mediets gjennomslag i samfunnet? For de er vel ikke så naive at de tror at mediene bare gjengir virkeligheten og ikke er med på å skape den? Disse redaksjonene vil jo også gjerne sette dagsorden med sine debattprogrammer.Den høyst reelle kultur- og verdikonflikten verden og Norge står midt oppe i, er alvorlig nok. Den innebærer problematiske og smertefulle overganger for millioner av mennesker - fra tradisjonelle verdier og tenkemåter, inkludert religiøse oppfatninger, til modernitetens mangfoldige virkelighet og krav. Det er et felles ansvar å bidra til å komme gjennom denne prosessen uten for store destruktive konsekvenser for samfunn og individer.

En annen regi er mulig.

Dette betyr ikke at konflikten skal underslås. Og det er verdier det er avgjørende å forsvare uavkortet i denne situasjonen, blant annet ytringsfriheten. Men ingen har plikt til bare å regissere konfliktforsterkende debatter. Det går an å ta en annen regi. Det er for eksempel mulig å invitere personer til samtale og dialog, ikke bare debatt og konfrontasjon.Hvor er rommet for de kompetente fagpersonene eller kunnskapsrike aktivistene, som slett ikke behøver å være enige, men som inviteres til å reflektere og analysere i rolige former omkring det som skjer, hvorfor det skjer og hva som kan gjøres for å dempe konfliktene?

Fagpersonene forsvinner.

En annen - tilsiktet? - virkning av denne debattformen er at mange fagpersoner unnslår seg deltagelse i ordskiftet. De orker ikke å delta i "krangel" med begrenset mulighet til å formidle faglige synspunkter. Dermed mister vi også viktige kunnskaper og analyser som trengs for å forstå og for å finne løsninger.Uten en annen tilnærming, uten neddempet og saklig mulighet for gjennomtenkte analyser og reflektert informasjon, vil forestillingen om en uløselig konflikt, ja religionskrig, etableres og utvikles hos stadig flere. Da skaper "Standpunkt" og "Holmgang", "Redaksjon EN" og "Tabloid" den "krigen" man angivelig vil advare mot.Da snakker vi virkelig om en selvoppfyllende profeti.