Mye høflighet, lite kvalitet

AKADEMISK KRITIKK. Norsk forskning er truet av for mye høflighet. Hvordan kan tull føre til prestisje? spør Norges fremste filosof og samfunnsforsker internasjonalt, Jon Elster. Han kritiserer to av tildelingene av Holberg-prisen på 4,5 millioner.

MANGLER FOLK, IKKE IDEER. Norge er et lite land. Jeg oppdaget dette i praksis for førti år siden, da jeg var forlagsredaktør i Pax. Jeg kom til arbeidet full av entusiasme og med mange ideer om spennende bokprosjekter, men oppdaget ganske fort at det ikke var gode ideer som manglet, men forfattere.Det var ikke mange gode skribenter på venstresiden i norsk politikk, så man måtte ta utgangspunkt i prosjekter de fant interessante. Hvis jeg skulle drevet mine prosjekter gjennom, ville resultatet blitt en rekke middelmådige bøker om interessante spørsmål.

Den norske illusjonen.

Parallellen med forskning er klar. I et stort land som USA kan et forskningsråd utlyse midler innenfor et område som skal prioriteres, og regne med som sikkert at det vil være nok kvalifiserte søkere. I et lite land er programstyrt forskning langt mer problematisk. Man vil få bedre forskning dersom forskningsmidlene utlyses relativt fritt.Så vidt jeg kan forstå har norsk forskningspolitikk i noen grad vært basert på en illusjon om at styring og kvalitet lar seg forene i et lite land.

Prioriterer anvendt forskning.

Det samme problemet oppstår i forholdet mellom grunnforskning og anvendt forskning. Fordi politikere gjerne vil se nyttige resultater av forskningen innenfor en rimelig kort tidshorisont, har de en tendens til å prioritere anvendt forskning.De lar seg sjelden overbevise av argumentet om at i det lange løp vil fri grunnforskning ha større nytteverdi en nytteorientert forskning.

Holmenkollsyndromet.

I et innlegg i Videnskaps-akademiet for snart tyve år siden brukte jeg uttrykket "Holmenkoll-syndromet" for å karakterisere politikernes reaksjon på dette argumentet. Da folk som bodde i Holmenkollen protesterte mot utbygging med høyblokker i dette området, viste de ikke til sine egne interesser, men til det angivelige faktum at de som bodde nede i byen hadde en interesse i å ha en ubrutt profil å se på.Argumentet ble forståelig nok møtt med skepsis, ikke fordi det nødvendigvis var absurd, men fordi det ville ha gjort seg bedre om det var blitt fremført av andre.

Møtes med skepsis.

På samme måte vil argumenter om at grunnforskning gir nyttigere resultater enn anvendt forskning, og fri forskning bedre resultater enn programstyrt forskning, bli møtt med skepsis av de bevilgende myndigheter hvis de kommer fra grunnforskerne selv. La meg bevege meg inn på et beslektet, men mer kontroversielt område. I én forstand tror jeg kvaliteten i norsk forskning er truet av for mye frihet, eller kanskje man kunne kalle det for mye høflighet. Ingen vil henge bjella på katten, eller si at keiseren er naken. I de siste årene har Olje-Norge brukt en del av sin rikdom til å opprette priser for å belønne god forskning. Abel-prisen, som ble opprettet innenfor matematikk, har så vidt jeg kan vurdere vært en stor suksess. Dette skyldes kanskje at styret for Abel-prisen fornuftig nok har delegert valg av prisvinnere til en komité der fire av fem medlemmer kommer fra land utenfor Norden.

Notorisk fransk sjarlatan.

Et år senere opprettet man Holberg-prisen som dekker humaniora, jus, samfunnsfag og teologi. Jeg nominerte Thomas Schelling til denne prisen. Han fikk den ikke, men siden han fikk Nobelprisen i økonomi året etter, gjorde det ikke så mye. Verre var det at den første mottager av prisen, i 2004, var Julia Kristeva, en notorisk fransk sjarlatan.Da økonomiprofessor Sjur Didrik Flåm skrev et avisinnlegg der han hengte bjella på katten, svarte formannen i styret for prisen at "Jeg synes Flåm legger for dagen en utrolig nærsynthet overfor forskningsmetoder som ikke kan dokumenteres og belegges empirisk. Holberg-prisen er helt klart fundert på et annet vitenskapssyn enn Flåms". Blant kompetente forskere ble utdelingen møtt med allmenn hoderysting, men det var lite offentlig kritikk.Høfligheten vant, og Holberg-prisen tapte.

Pris til B-spiller.

Den neste Holberg-prisen, i fjor, gikk til Jürgen Habermas. Det var et godt valg. Den tredje prisen - årets - går til en israelsk statsviter, Shmuel Eisenstadt, som klart tilhører B-laget innenfor internasjonal statsvitenskap.Det er ikke så enkelt å belegge en slik påstand, men følgende tall gir en pekepinn: Hvis man går til Google.scholar.com, ser man at Eisenstadts mest siterte arbeid er sitert 84 ganger. Hvis man går til to statsvitere som klart tilhører A-laget, John Ferejohn og Adam Przeworski, er deres mest siterte arbeider sitert henholdsvis 455 og 534 ganger.

Tilknytning til vinnerne.

Styret for Holberg-prisen valgte å opprette en komité med tre norske og ett dansk medlem for å velge prisvinnere. Ett av de norske medlemmene, som underviser i USA, står faglig svært nær Julia Kristeva. Et annet medlem har en nær tilknytning, formidlet gjennom Stein Rokkan, til Shmul Eisenstadt.Jeg tror konklusjonen gir seg selv. Men ingen i det norske forskningsmiljøet har vært uhøflig nok til å trekke den.

Bok til Bondevik.

Tildelingen til Kristeva var spesielt skandaløs. Det er en åpen hemmelighet at mye franskinspirert forskning innenfor humaniora nærmest kommer i kategorien tull. Også i Norge har det vært adskillig av dette. Når jeg leser en bok eller artikkel og støter på en positiv henvisning til Kristeva, Derrida, Deleuze, Lacan, Irigaray osv. stopper jeg å lese. Alan Sokal og Jean Bricmont ga i sin bok "Intellectual Impostures" ugjendrivelig belegg for at disse keiserne var nakne.Da Kristeva fikk Holberg-prisen sendte jeg en kopi av boken til statsminister Kjell Magne Bondevik, slik at han kunne se hva slags tull han hadde gått god for i sine offentlige uttalelser.

Akademisk høflighet.

Hvordan har denne situasjonen oppstått? Hvordan kan tull føre til prestisje? Når situasjonen først er der, kan man kanskje forklare at den opprettholdes gjennom misforstått akademisk høflighet, men det besvarer ikke spørsmålet om hvordan den ble slik. Det kan ha vært noe galt med rekrutterings- og vurderingsmekanismene. I mange år brukte universitetene posisjoner i forskningsrådene som salderingsposter i sine interne forhandlinger, noen ganger med det utfall at man sendte til forskningsrådet de som var for udugelige til å kunne brukes lokalt.Til tross for at norske bedømmelseskomiteer kan synes mer nøytrale enn de fleste, siden de har et flertall medlemmer fra utenfor instituttet, er det instituttet som foreslår dem. Men ettersom det dreier seg om et internasjonalt fenomen, kommer man ikke langt med slike spesifikt norske mekanismer. Jeg har vel egentlig ikke noe svar. Går man tilbake i tid, var det kanskje andre former for tull som ga prestisje.

Kritikk utenfra umulig.

Hva kan gjøres? Sannsynligvis meget lite. Eksistensen av lukkede forskersamfunn som påberoper seg at de har spesielle kriterier og metoder som gjør kritikk utenfra umulig er vel nå et irreversibelt sosialt faktum. La oss anta, som et tankeeksperiment, at man ved Universitetet i Oslo ville opprette en stående komité som vurderer alle kandidater til en fast stilling før endelig tilsettelse, slik man har ved en del amerikanske universiteter.Ville det være tenkelig å få oppnevnt en komité som sto for de høyeste faglige standarder? Eller ville man få en representativ komité, der medlemmene drev hestehandel for å beskytte sine respektive disipliner? Det siste er vel mest sannsynlig.

Hvordan endre normer.

Det underliggende problem er, som jeg har antydet, høflighetsnormen. Ingen vet hvordan man kan endre normer gjennom bevisst handling. I dette tilfelle forsterkes normen av at gode forskere sjelden vil bruke sin knappe tid til å lese dårlig forskning for å kunne kritisere den.Men på individuelt grunnlag kan man kanskje begynne med å være uhøflig.Den fullstendige versjon av denne kronikken kommer i Nytt Norsk Tidsskrift 4/2006, som utgis i desember.
Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.