Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Kaos på Gardermoen? Overhodet ikke, her er alt normalt! Våpen gjennom sikkerhetskontrollen? Slett ikke. Alle rutiner er fulgt.

    FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN

Blånekt! Eller legg deg flat . . .

STRATEGIER I OFFENTLIGHETEN. Det brer om seg i samfunnet: Å blånekte. Nekt for at du har gjort noe galt, selv om alle kan se at fakta sier noe helt annet. Og går det ikke likevel, har du en siste strategi: Legg deg helt flat.

NEKT FOR ALT. Bare nekt for at du har gjort noe, enten du har ranet Nokas eller tatt litt dop før olympiske leker. Blånekt! Til det motsatte er bevist. Og selv da kan du fortsette å nekte. Som sprinteren Ben Johnson. Har han noen gang sett oss i blåøyet og sagt, ja, jeg var dopet?

Tatt på fersken.

Det vil si, noen ganger, hvis bevisene er krystallklare og du helt klart er tatt på fersken, har du en siste strategi: Det er å legge seg flat, som det heter. Mellom blånekting og det å legge seg flat finnes det ingenting.SAS har ingen problemer! Neida, her går det fint! Helt til selskapet bare må legge seg flat og beklage at det ikke går et eneste fly.

Hadde aldri tatt noe.

Jeg hørte en gang en historie fra en venn av en venn som hadde en sønn i verste lømmelalderen for noen år siden. Han stjal pengene deres hele tiden. Ikke store summer, men sånn en hundrings fra lommeboken pluss alt de hadde løst i lommene. Og de oppdaget det jo. Så konfronterte de ham, som det heter. Og han blånektet. Hadde aldri tatt noen penger.Dette var første gang jeg hørte om blånektingsstrategien i bruk. Som liten hadde jeg alltid brutt gråtende sammen hvis jeg ble tatt i juks. Det gjorde man. Og skammet seg.

Dumme og mistenksomme.

Så var det dette med bevisene. Familien begynte selvfølgelig å telle pengene sine, og snart manglet det noen. Nå var de sikre. Men sønnen blånektet likevel. Hva kunne de gjøre? Si at han løy? Det var de som var dumme og mistenksomme. Man stevner jo ikke sin egen familie for retten.I dag bor han på beste vestkant med stor villa og god jobb som advokat. Jeg overlater til leserne å se noe mønster i dette.

Nokas-saken.

Nå synes jeg alle bare blånekter. Nokas-saken er et godt eksempel i så måte. Da Erling Havnå ble tauet inn, var hele familien ute i mediene, fornærmet over alt de måtte gjennomgå. Erling var jo en kjernekar, glad i både barn og dyr.Men så kom det beviser da. Så innrømmet han at noen måtte ha lånt luen hans til ranet. Nye beviser. Jo, han hadde visst hjulpet med noe utstyr. Nye beviser. Så viste det seg da at han hadde vært med på selve ranet. Han måtte legge seg flat. Hele Nokas-oppklaringen var jo et skred av blånekting til alle lå helt dønn flate.

Jeg hadde uflaks.

Dagens forsvarere råder visst alle til å nekte. Og jovisst er alle uskyldige til det motsatte er bevist.Men ofte er det rett og slett bare lite kledelig at man blir så fornærmet. Alle idrettsstjerner som blir tatt i doping er så rasende og inderlig fornærmet, helt til B-prøven kommer. Da blir de litt spakere, selv om de fremdeles stiller seg helt uforstående til anklagen. Det hele skyldes alltid dårlig rådgivere, kostholdstilskudd, gjærede kyllinger eller hva det er de finner på. Og de aner aldri hva de har vært med på.Men man legger vel merke til at man blir bloddopet? Hvor sløv er det lov til å være? Jeg gleder meg til den sporty idrettsutøveren som ser rett inn i kamera og sier: OK, jeg prøvde, jeg hadde skikkelig uflaks - og ble tatt!

Når firmaer blir tatt.

Så er det alle bedriftene og selskapene som blir tatt på fersken. Jeg husker en TV-reportasje om at noen journalister hadde prøvd å smugle våpen inn gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen. Og det gikk kjempebra. De sto plutselig inne på andre siden med et våpen.De konfronterte det ansvarlige vaktselskapet. En informasjonsdirektør sa bare at dette ikke var til å forstå. For de hadde fulgt sine rutiner. - Ja, men vi står jo her med hendene fulle av våpen? Ja, det var ikke hennes ansvar. De fulgte alle forskrifter og dermed basta.Blånekt. Gjerne stilt overfor fakta og ugjendrivelige beviser. Blånekt. Det lønner seg.Jeg har ikke! Kan ikke! Vet ikke! Har aldri vært i Stavanger!

Bytter informasjonsdirektør.

Legg forresten merke til når et selskap får problemer. Jeg nevner i fleng Gilde, Tine, SAS. . . Etter hvert kan du regne med at de bytter informasjonsdirektør, og da går alltid jobben til en kvinne. Så står de der da og blånekter, til alle vet at de ikke akkurat forteller hele sannheten. Først da legger de seg flate. De jobbene er det nok forresten ikke så mange som vil ha, siden damer så ofte får slike direktørstillinger.Politikerne blånekter også. Det er jo bare å minne om Søviknes-saken. Sannheten blir for ubehagelig. Man har gjort feil, man er simpelthen skyldig. Men angsten for konsekvensene er så store at det er lettere bare å nekte.

Vil slippe kjeft.

La meg gå tilbake til mitt eget banale og ikke veldig kriminelle liv - og min ufattelige umoderne dårlige samvittighet når jeg har gjort noe gærent. Jeg vil gjerne slippe kjeft. Jeg vil gjerne blånekte.Min samboer har fått ny datamaskin. Den låner jeg gjerne. Hun er skikkelig nøye på det, og jeg sølte dessverre en kopp kaffe over hele tastaturet. Jeg gnikket og gned med en tannbørste, nå var alle råd dyre. Da samboeren kom hjem, prøvde jeg på alle vis å holde henne vekk fra maskinen. Jeg var lammet av angst ved tanken på at hun skulle oppdage det. En fæl kveld.

Prøvde å utsette.

Jeg pratet og lo, med en klump i magen. Blånekting var dessverre ute av frågan. Selv om det hadde vært fristende. Jeg visste jeg ikke ville greie det, for det var opplagt hvem i vår husholdning som kunne ha gjort det. Jeg arbeidet bare for en utsettelse.Det gikk bra, hun droppet å lese e-post den kvelden og oppdaget aldri de sørgelige bæsjebrune stripene nedover tastaturet. Om natten satt jeg oppe og prøvde å skru den fra hverandre. Men de vet hva de gjør, datakonstruktørene. Vi skal ikke mekke på maskinen, vi skal kjøpe en ny.

Betydelig strafferabatt.

Og det var det jeg gjorde. For å slippe straff, dro jeg til butikken dagen etter for å kjøpe et nytt tastatur. Det var ikke engang så innmari dyrt - selv om jeg hadde spandert hva det skulle være. Så da hun kom hjem, sto jeg klar i døren. Jeg tilsto alt og det var en lettelse. Da skyllebøtten rant nedover meg holdt jeg bare opp pakken med det nye tastaturet, og oppnådde der og da en betydelig strafferabatt.

Å kjøpe seg ut.

Så for oss småborgerlige individer med for dårlig nervesystem til å blånekte, finnes det faktisk en løsning før man må ty til ytterligheter og legge seg flat: Man kan kjøpe seg ut av konflikten.Men det er altså bare hvis man er belemret med noe så gammeldags og fjollete som samvittighet.

Kommentarer

Siste fra seksjon

  • Døde menns teorier

    Utdanning. Endelig har noen begynt å stille spørsmål ved Norges nye religion: høyere og høyere utdanning.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer