RAMMER STADIG FLERE. Mer enn 230 millioner mennesker i verden har diabetes, og ifølge Verdens helseorganisasjon vil antallet innen 2025 øke til 333 millioner. Stadig flere blir eldre, mange spiser galt og er mindre fysisk aktive. Derfor er diabetes type 2 er et voksende problem. Tidligere var dette en sykdom som rammet nesten bare eldre (jf. "aldersdiabetes"), nå blir stadig yngre mennesker rammet.I Norge har ca. 200 000 mennesker diabetes, hvorav halvparten ikke har fått diagnosen. Totalt har ca. 25 000 type 1, mens resten har den livsstilsrelaterte type 2.

Velferdens farer

. Diabetes type 1 (tidligere kalt "insulinavhengig") forekommer helst blant barn og unge. Årsaken er en kombinasjon av feil kosthold, ukjente miljøfaktorer og genetiske faktorer. Problemet er at kroppen produserer for lite (noen ganger ikke noe) insulin, hvilket gjør at kroppen ikke klarer å regulere omsetningen av karbohydrater fra maten.

Yngre rammes.

Type 2 (tidligere kalt "ikke insulinavhengig") diabetes rammet lenge hovedsakelig personer over 40 år, men i dag rammes yngre. Tilstanden begynner å bli vanligere også hos barn. Viktigste årsak er et kosthold med mye lettopptakelige karbohydrater (sukker) og fysisk inaktivitet. Reguleringen av blodsukkeret har som regel vært forstyrret i 10-15 år innen diabetes utvikles.Overvekt og type 2 har samme årsak og fører til at kroppens insulinvirkning er for dårlig, hvilket kalles insulinresistens. Bukspyttkjertelen reagerer da med å overprodusere insulin for å holde blodsukkeret nede.

Bivirkninger av insulin.

Et høyt insulinnivå øker blodtrykket og bidrar til betennelser. Det er klar sammenheng mellom for mye insulin og flere typer kreft (bl.a. brystkreft) fordi insulin stimulerer til økt celledeling. Insulin øker fettlagringen, spesielt rundt midjen, og etter mange års overproduksjon av insulin utvikler en viss andel av overvektige diabetes. Da er selv en høy insulinproduksjon ikke nok for å holde blodsukkeret innen normale grenser.Hvorfor informeres ikke diabetikere om de potensielle bivirkningene av for mye insulin, uansett om det produseres i kroppen eller gis som sprøyte?

Selvmord med kniv og gaffel.

Ca. 80 % av personer med type 2-diabetes er eller har vært overvektige. Overvekt og fedme er sammenfallende med diabetesepidemien. Hjerte- og karsykdom er den største senkomplikasjonen og samtidig den ledende årsaken til død i industrialiserte land. 50- 80 % av dødsfall til personer med diabetes skyldes nettopp hjerte- og karsykdom.Sykdommen er hovedårsak til blindhet, synstap og den fremste årsaken til sykdomsrelaterte amputasjoner og nyresvikt.

Dyrt for samfunnet.

Men det stopper ikke her. Diabetes og overvekt øker risikoen for slitasjegikt, migrene, psoriasis, astma og andre betennelsessykdommer. Langt flere diabetikere utvikler depresjon og Alzheimers sykdom, et bevis på at hodet og resten av kroppen fortsatt henger sammen. . . Dette er dyrt for samfunnet i form av medisiner og uførhet. 70 % av legemiddelutgiftene betales av det offentlige, dvs. av deg og meg.De siste 25 årene er utgiftene til medikamenter mer enn doblet og nådde i 2004 hele 15,5 milliarder kroner. Medikamenter og insulin er blitt "big business".

Bedre enn insulin.

En studie gjennomført ved Aker sykehus i fjor viser at livsstilsendring er bedre enn insulinbehandling for type 2-diabetikere. Dette stemmer med internasjonale undersøkelser. En gruppe med type 2 fikk insulin, mens en annen trente og fikk råd om riktig kosthold. Sistnevnte gruppe gikk ned tre kilo på ett år, mens insulingruppen gikk opp 4,9 kilo med uheldige følger bl.a. for blodfettstoffene.I og med at hjertesykdom er viktigste dødsårsak ved type 2-diabetes og økte blodfettstoffer øker risikoen, kan vel ikke insulinbehandling være det beste valget? Likevel øker antallet type 2-diabetikere som får insulin. Det blir en selvoppfyllende profeti når mange fastleger hverken tror på eller rekker å gi råd om livsstilsendring.Studier fra USA og Finland viser at små livsstilsendringer kan halvere risikoen for diabetes. Enkle tiltak som å spise mer fisk, grønnsaker, bær, nøtter, belgfrukter og mindre sukker og stivelse (brød, poteter, ris, pasta), kombinert med økt inntak av sunt fett, f.eks. olivenolje, rapsolje og fet fisk, motvirker diabetes effektivt. Det er fullt mulig å redusere forekomsten av diabetes type 2 med nær 60-70 %.Hvorfor gjør vi da så lite?

Gale råd.

De offisielle rådene til befolkningen er ikke laget for folk som er disponert for diabetes. Norsk ernæringspolitikk tar for mye hensyn til industri- og landbruksinteresser. Diabetesforbundet skiller ikke mellom sine råd til medlemmene og myndighetenes generelle råd til befolkningen. De burde legge seg nærmere de siste europeiske kostanbefalinger ved diabetes og ta hensyn til at mange heller vil endre kostholdet enn å være avhengig av insulinsprøyter og medikamenter.Det norske handlingsprogrammet for diabetes i allmennpraksis, som skal veilede leger og helsepersonell i diabetesbehandling, anbefaler skandaløst nok en generell fettreduksjon og økt inntak av karbohydrater. Fett påvirker jo ikke blodsukkeret og heller ikke produksjonen av insulin, slik karbohydrater gjør. Bør diabetikere innta lite fett og mye insulinkrevende sukker/stivelse via maten?

Alt snudd på hodet.

Insulin ble masseprodusert for første gang på 1980-tallet. Da ble alt snudd på hodet. Sykdommen fikk endret navn fra ikke-insulinavhengig diabetes til type 2, og "diabetikermaten" forsvant fra butikkhyllene. Nå behøvde ikke de med type 2 å ta samme hensyn til maten, for de kunne jo bare ta ekstra insulin. Så kom parolen "Diabeteskost er sunt for alle. Alle bør spise som diabetikere".20 år senere er det slik at i stedet for at alle spiser som diabetikere, spiser diabetikere like galt som de fleste andre. De må dermed ta ekstra insulin for å kunne spise den karbohydratrike maten de aldri har tålt og som har gjort dem syke. Mens industrien kan glede seg over økt insulinsalg, får mange diabetikere både økt kroppsvekt og større risiko for bl.a. hjertesykdom fordi de tilfører ufysiologisk høye doser insulin.

På tide med kostreform?

Det er på tide at myndighetene innrømmer at de offisielle kostrådene bidrar til diabetes. Ikke alle makter å endre livsstilen, og andre vil ikke, selv om konsekvensene er dårligere helse. Disse bør fortsatt kunne få insulin eller medikamenter, men de bør dessuten få vite at det er mulig å unngå eller behandle sin type 2-diabetes ved å spise annerledes.Resultatene er forbløffende hvis man behandler pasienter med overvekt og type 2-diabetes med hovedfokusering på livsstilsendring. Dette har jeg sett gang på gang i min praksis, hvor nettopp livsstilsendring er hovedfokus.

Ikke mye som skal til.

Og det skal ikke store endringer til for å klare seg med mindre insulin: Mindre sukker, mindre brød, poteter, ris og pasta gir mindre blodsukkerbelastning; mer grønnsaker, fisk, fugl eller belgfrukter på tallerkenen. Mer sunt fett og protein, særlig i form av fisk og skalldyr, demper behovet for insulin. Et par kopper kaffe og ett glass tørr vin daglig kan virke ganske positivt. Litt kanel på maten hver dag kan redusere langtidsblodsukkeret og nivået av blodfettstoffer med nesten 30 %. Virker dette for godt og enkelt til å være sant? Vi kan faktisk velge mellom å spise sunnere og mosjonere mer eller å bruke insulin og medikamenter.