MANGEL PÅ FRIHET. Tvert imot ble jeg stadig konfrontert med min manglende frihet til å elske noen av samme kjønn (samt manglende toleranse for andre som gjorde det), til å reflektere kritisk over Bibelens mange selvmotsigelser, til å foreta etiske vurderinger i strid med Bibelen - og så videre.

Toleranse fjerner kritikk.

Jeg er bekymret for at jeg i dag ville møtt mer forståelse, kanskje særlig om jeg hadde byttet ut Jesus med Muhammed.I toleransens navn er vi blitt reddere for å komme med saklig kritikk, og troen på en rasjonell og liberal frihet er erstattet med en engstelig aksept for gruppers konformitetspress - fordi vi ikke tør komme med innvendinger som utfordrer andres subjektive frihet. "Frihet" er et svært attraktivt ord som brukes og misbrukes i alt fra reklame til politiske debatter. Frihet er et like forførende argument for tamponger (frihet i en liten eske) som det er for kristne privatskoler og privatiserte hjemmehjelper. Satt sammen med en rettighetstankegang er det nok til å bringe enhver debatt som omhandler kvinner, homofile og/eller religion ut i uføre. Hvem kan argumentere mot frihet og menneskerettigheter?Men hva gjør vi når "friheten" står på begge sider av en debatt og tilfører den mengder av emosjonell energi? Finnes det noe alternativ til å henfalle til skjellsord?

Krever sin rett.

Mange muslimske kvinner mener det er en menneskerett å gå med slør i alle sammenhenger i Norge uten å møte noen provoserte norske. Mange kristne foreldre vil ha rett til å lage egne skoler for barna sine der de slipper å få motforestillinger til at den eneste friheten som teller er frihet fra egen ondskap og mulige perverterte begjær. Alt begjær før fylte 18 år og avlagte troskapsløfter er pr. definisjon innbakt her.Feministers og tradisjonalisters ønske om frihet fra seksualisering av det offentlige rom støter mot andres krav om ytringsfrihet eller retten til å bruke livet sitt som de selv ønsker. Hva slags frihet - og for hvem - skal få forrang?

Halvskeivt og flerkulturelt.

Høyresidens retorikk om det frie individ vil neppe dempe konfliktnivået i et halvskeivt og flerkulturelt Norge. Økt kjøpekraft og enda flere varer og tjenester på markedet lar seg vanskelig fremstille som frihetens essens i rike land.Om vi alle går på egne skoler og betaler for hjemmehjelper og sykepleiere av eget kjønn og religion, blir i alle fall ikke våre barn friere. Høyresidens økonomiske valgfrihet øker ikke mobiliteten i samfunnet og vi ender med separate seksjoner der valgfriheten er like liten og den indre justisen like hard som i homogene samfunn.

Solidaritet med utgrupper.

Tvert imot har det vært venstresiden som uten noen tradisjon for individualisme har krevd solidaritet med diverse utgrupper.Får du valget mellom flere hjemmehjelper, vil alle være like dårlige fordi de vil være overarbeidet og underbetalt. Men du kan godt få velge hva slags samlivsform som passer deg best. Kanskje er det en sterk feministbevegelse som står bak, kanskje er det bare en tradisjon for å peke nese av kirken.

Felles hat mot USA og Israel.

Nå har det imidlertid oppstått et pussig fenomen. Fordi muslimer sliter i Norge, har venstresiden tatt dem under sine vinger, men de ser samtidig ut til å ha dratt hele religionen med seg. Avisen Klassekampen og ukemagasinet Ny Tid renner over av ros til politisk islam, som ses som en slags arbeiderbevegelse i annen drakt. I tillegg til et felles hat mot USA og Israel, tror jeg forklaringen på dette ligger i venstresidens fascinasjon for fellesskap og en slags forelskelse i den subjektive, valgløse frihetsfølelsen ved at noen allerede har funnet den aller beste løsningen.Opplevd frihet trenger ikke nødvendigvis å involvere flere reelle valgmuligheter. De aller fleste av oss ville vært fullkomment fornøyde med å kunne velge Omo - selv uten at Blenda fantes - så lenge Omo bare vasket rent nok. Vi kunne jo dessuten tenkt oss at uten Omo måtte vi brukt Zalo.

Subjektiv frihet.

Den subjektive frihetsopplevelsen, som er den de fleste av oss setter høyest, inntreffer når indre ønsker og forutsetninger faller sammen med ytre muligheter. I et heterofilt samfunn vil de fleste føle seg frie til å leve ut nøyaktig den legningen de uansett ville valgt. Kathrine Sørland kan mene at vår kulturs fokus på skjønnhet gir fabelaktige muligheter, mens muslimske jenter kan føle en frihet i religionen som er viktigere enn muligheten til å gå på stranden i bikini.Men Gud og Darwin har ordnet det slik at det er flere som setter sin lit til Jesus på Sørvestlandet og flere som tror på Kim Jong-Il i Nord-Korea. Vi tilpasser oss kanskje mer enn vi bør.

Blottet for sjarm.

I konforme samfunn eller grupper vil det derfor oftest være avvikerne som opplever sin situasjon som ufri. Dem det er lett å stemple eller sogar mislike. De som ikke kan eller ikke vil tilpasse seg Kim Jong-Il eller heterofili eller skjønnhetstyranni eller alminnelig konsensus.Det ville vært naturlig om det var mange stygge, lesbiske mannshatere blant de første feminister eller ufyselige, vulgære tenåringer som nekter å etterkomme kravene i de religiøse miljøene. Det er de som ikke klarer å la være å protestere selv når konsekvensene er store. Selv blir jeg blottet for sjarm i helvetesdebatter med biskoper.Den liberale friheten med alle sine valgmuligheter kan lett virke skremmende, og for majoriteten kan den medføre en forverring i situasjonen. Jeg kaller meg selv feminist, feministfighter bare til nød. Likevel ønsker jeg ikke automatisk at absolutt alle kvinner skal få en subjektiv og umiddelbar forbedring av sin livssituasjon.

Sterk og reell engstelse.

Feminisme og frihet som stiller krav til selvforsørgelse og uavhengighet vil klart oppfattes som en forverring for tradisjonelle kvinner som får et mindre utvalg av menn som er villige til å innta en forsørgerrolle. Tenåringsjenter kan oppleve en stor sorg som følge av mors frihet til å forlate dukkehjemmet. Muslimske kvinner kan føle en sterk og reell engstelse ved tanke på døtre i en blandet offentlighet uten slør. Og likevel er det dette jeg ønsker. Men hvorfor i himmelens navn insistere på all denne lidelsen? Hvorfor ikke la de kristne forkaste Darwin og tro på Jesus og helvete og kvinnelig underordning i heterofile ekteskap, la muslimene pakke seg selv eller hverandre inn i slør, slippe å håndhilse på mennesker av det annet kjønn og la barna sine pugge Koranen etter skoletid hvis det er det de endelig vil?

Reell frihet gir utfordringer.

Fordi (religions)frihet ikke betyr rett til å slippe å høre innvendinger. Tvert imot oppstår reell frihet bare når man møter alternative forklaringer og syn. Den liberale friheten gir utfordringer. Det er vanskelig å forholde seg tolerant overfor mennesker som ikke aksepterer andres frihet - og det går i alle retninger.Vi plikter å støtte homofile muslimer. Vi må insistere på at foreldre gir sine barn den trosfriheten de krever for seg selv. Kvinner skal ikke være avhengige av en snill mann som alltid bruker makten sin omsorgsfullt.Min frihet er ikke reell før du har gitt meg alternative synspunkter.