Leserdebatt: Har nettdebatten noen verdi? - si din mening!
FRA NETT TIL PAPIR. Aftenposten har nylig hatt kronikkonkurranse for unge skribenter, med uttalt mål om å lokke skribenter under 30 ned fra nettet og inn i avisen.Offentlighetens bakgård.
Implisitt i denne invitten ligger det en holdning til elektroniske medier og til nettdebatter som er utbredt både i pressen, blant politikere og antagelig blant folk flest: Det er med trykksverte historien skrives og meninger dannes - nettdebatten er offentlighetens bakgård, en arena for dem som ikke når opp eller som ikke tør. Denne holdningen er unyansert, men ikke helt grunnløs, viser funn fra prosjektet "IKT og lokaldemokratiet" som gjennomføres av forskere fra Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Norsk institutt for by- og regionforskning.Demokratisk funksjon.
Gjennom analyse av nettdebatter og intervjuer med debattdeltagere i fire region- og lokalaviser finner vi at nettdebattene har en viktig demokratisk funksjon, selv om de i status og posisjon ikke når opp til avismediet: Nettdebattene er lavterskelarenaer for politisk debatt der også dem uten et kjent navn kan bryne meningene sine - på den måten fungerer de som en skole i politisk debatt.Ikke så usaklig.
Alle som har blikket innom en nettdebatt har støtt på ubegrunnede meningsytringer, usakligheter, personangrep og rasistiske meninger. Vår analyse av nærmere tusen innlegg på nettsidene til Drammens Tidende, Firda, Stavanger Aftenblad og Nordlys, viser at dette likevel ikke er det mest fremtredende trekket ved nettdebattene.I de fleste innleggene (ni av ti) er påstandene som fremsettes begrunnet. Ikke alle er godt begrunnet, men langt de fleste er begrunnet enten med henvisning til overordnede prinsipper eller med henvisning til fakta.Fokus på debattreglene.
Personangrep forekommer i om lag to av ti innlegg - altså antagelig ikke med særlig mye høyere frekvens enn i TV-debatter mellom stortingspolitikere. Det som kanskje er mest interessant ved diskusjonene i nettforaene, er likevel det omfattende fokuset på reglene for politisk debatt.Dårlige argumenter blir ikke stående uimotsagt, og i nær halvparten av alle debattinnlegg blir enten argumenters gyldighet eller argumenters logiske konsistens kommentert. Folk som avviker fra tema blir også arrestert, og intoleranse overfor andres holdninger blir slått ned på.Fokus på prosedyrer.
Debattdeltagerne fokuserer dessuten ofte på hvorvidt beslutninger er fattet gjennom korrekte demokratiske prosedyrer: Ble miljøvernorganisasjonene ordentlig hørt i saken om dumping av giftige sedimenter? Kan politikerne bestemme om det lokale busselskapet skal nedlegges, eller burde avgjørelsen vært underlagt en folkeavstemning?Videre påpekes ofte på den relative viktigheten av temaer: Er det riktig å klage over bensinprisene når hungersnøden truer i Somalia? Og kan man prioritere opera før det er full barnehagedekning?Nettet en treningsarena.
Av dette ser vi at det innad i debattformene eksisterer klare forventninger både til hva som utgjør god politisk debatt og til prinsipper for demokratisk styring, og disse idealene er de samme som for debatten i andre og mer stuerene fora. Dette vitner om at nettdebatten fungerer som en treningsarena, eller en skole i politisk demokratisk debatt. Flere av de nettdebattantene vi har intervjuet oppgir også "trening" som grunn for at de deltar i nettdebatter: "Jeg bryner argumentene mine", sier en ung debattant fra Tromsø. Sett fra et deltagerdemokratisk perspektiv, har nettdebattenes øvingsfunksjon stor demokratisk verdi. Gjennom øvelse i relativt sett trygge og lite krevende omgivelser kan folk trene og kvalifisere seg før de eventuelt tar steget ut i den store offentligheten.Over i trykte medier.
Men skjer det, kommer nettdebattantene seg over i de trykte medier etter hvert? Aftenpostens kronikkonkurranse kan kanskje motivere noen, men ellers skulle sosiale bakgrunnsdata tilsi at gruppen av nettdebattanter uansett etter hvert omskapes til avisskribenter, dersom de ikke allerede er det.En spørreundersøkelse vi har foretatt i Drammen, Førde, Stavanger og Tromsø viser at blant deltagerne i nettdebatter har nær halvparten også skrevet leserbrev til avisen. Andelen leserbrevskribenter i den øvrige befolkningen er på om lag ti prosent. De som skriver i avisen og de som skriver på nett er altså for en stor del samme gruppe.Skiller seg fra befolkningen.
Spørreundersøkelsen viser dessuten, i tråd med funn fra andre land, at både nett- og papirskribenter skiller seg fra resten av befolkningen på en rekke måter: Høyt utdannede eldre menn er overrepresentert blant leserbrevskribentene, mens høyt utdannede yngre menn er overrepresentert blant nettdebattantene. Etter hvert som de mannlige utdannede nettdebattantene blir eldre, kan vi dermed vente at de sklir over fra nett til papir. Sånn sett fremstår ikke nettet som kanal for hittil stille røster. Når det gjelder meningene som ytres, kan det likevel være at nettkanalen bringer en alternativ stemme inn i offentligheten. Flere studier viser at ukonvensjonelle og politisk ukorrekte holdninger langt oftere forekommer i nettdebatter enn i avisene, grunnet mangelen på redaksjonell siling.Synes bedre på papir.
Men hvorfor skal de over på papir? Svaret på det er enkelt: Synlighet og innflytelse . I de kommunen vi undersøkte, oppga nær 70 prosent at de ukentlig leste lokalavisens leserbrevspalter, mens antall som leste nettdebattene ukentlig var åtte prosent.Man når altså ikke ut til så mange med meningene sine hvis man skriver nettinnlegg. Det minsker muligheten for politisk innflytelse, noe de som skriver innlegg stort sett er klar over. "Den uformelle tonen på nettet passer meg bra", sier en nettskribent vi intervjuet, "men ønsker jeg å påvirke, går jeg til avisen".Papir viktigst for politikerne.
Lokalpolitikerne bekrefter denne forskjellen i status mellom de ulike mediene. Samtlige politikere i kommunene vi har undersøkt oppgir leserbrevspaltene i avisene som en av de viktigste kildene til informasjon om hva som rører seg i befolkningen, mens bare et fåtall av dem legger vekt på ytringer fremkommet i lokalavisenes nettdebatter.Nettdebattanter har altså langt mindre politisk innflytelse enn de som skriver i avisen.Hva med Willoch?
Som premissleverandør til den politiske agendaen har kanskje ikke nettet samme status som mer etablerte medier, men som treningsarena og springbrett har det en unik rolle. I nettdebattene er et dessuten rom for alle. "Hvor skal det bli plass til Kåre Willochs kronikker dersom ungdommen skal få slippe til?" spør en nettskribent på aftenposten.no i en kommentar til den utlyste kronikkonkurransen.Kanskje Willoch må over på nett?Leserdebatt: Har nettdebatten noen verdi? - si din mening!
