Kvinner i hemmelig tjeneste

SKJØNNE SPIONER. En rekke norske kvinner var i tysk eller alliert tjeneste som spioner under krigen. De var skuespillere, danserinner og journalister, kontordamer og hushjelper. Noen hadde ideologiske motiver, andre ville tjene penger.

FORSØMT OMRÅDE. Aftenposten har i det siste interessert seg for kvinner i hemmelige tjenester under 2. verdenskrig. Dette er et svært forsømt forskningsområde som det er på tide å ta opp.

Arkiver åpnes.

Det som gjør det mulig er at nye kilder det siste femåret er blitt tilgjengelig etter at flere arkiver nå har nedgradert etterlengtet kildemateriale.Dette har skjedd både i Sverige, USA og England. I National Archive i London kan vi nå grave i kilder som handler om Norge. Historien om dobbeltagenten Eddie Chapman og hans norske venninne Dagmar Lahlum ble omtalte Aftenposten 14. januar. Lahlum fikk etter krigen en straff på seks måneders fengsel. Åpningen av MI 5-materiale fra National Archive tyder på at hun var i britisk tjeneste og feilaktig fikk straff i det norske landssvikoppgjøret.

Inn mot Terboven.

Skuespilleren Sonja Wigert finner vi nytt stoff om bl.a. i National Archive i Washington. Wigert arbeidet for den amerikanske e-tjenesten OSS, CIAs forløper. Men enda viktigere er at hun arbeidet for den svenske militære e-tjenesten. Den satte henne inn mot selveste Josef Terboven, tyskernes mektigste mann i Norge. Wigert opererte under dekknavnet "Bill".Etter krigen slet Wigert med dårlig rykte på grunn av sin omgang med Terboven. Et avisoppslag i Aftenposten i september 1945 endret lite på det.

Innsyn i Sverige.

Det er materiale fra det svenske sikkerhetspolitiet, Säpo, som gjør det mulig å studere Wigerts virksomhet grundigere. Inntil for et par, tre år siden var Säpo-arkivet hermetisk lukket for innsyn. Nå er det tilgjengelig frem til året 1949 i det svenske Riksarkivet (avdeling Arninge) både for forskere og andre. Säpo-arkivet er svært omfattende. Overvåkingen i Sverige var enorm under krigen, både av svensker og utlendinger. Ikke minst nordmenn - både kvinner og menn i landflyktighet - ble gjenstand for overvåking. Det gjaldt ikke bare kvinner som Oslos senere turistsjef, Alfhild Hovdan, som Säpo mistenkte for å være agent i Sovjets tjeneste, men også kvinner og menn som befant seg på vestmaktenes side.Når det gjelder norske kvinner i Sverige, finnes det såkalte p-akter i Säpo-arkivet både på dem som var i alliert tjeneste og de som arbeidet for tyskerne. Av de sistnevnte er det nylig identifisert to som til nå har vært ukjente.Den ene var Armgard (Irmgard) Michelet (f. 1909), datteren av den norske ministeren i Helsingfors frem til 1941 (og deretter til 1943 i Stockholm med ansvar for finske saker). Hun var gift med den tyske greven Anton Franz Friedrich zu Innhausen und Knyphausen. Ektemannen, som var journalist, tok etterhvert avstand fra nazismen, og paret ble skilt. Armgard derimot fortsatte som agent for SDs utenriksavdeling og opererte i flere land. Særlig spionerte hun i Sverige som underlagt Sickerheitsdients (SD)mann her, SS-Obersturmbannführer August Finne, offisielt assisterende handelsråd ved den tyske legasjonen i Stockholm. Særlig opererte hun i sosietetskretser. Armgard spionerte også i Finland. Som venninne av marskalk Mannerheims datter hadde hun adgang til de høyeste kretser.

Svenskene overvåket.

En annen norsk kvinne i Sverige under krigen i tysk tjeneste var gymnastikklæreren og modellen Agni Herdis Krein (1915-90). Hun var fra Moss hvor faren - en direktør - var kjent som nazist og ansett for å være Gestapo-agent. Den norske legasjonen i Stockholm nektet å godta henne som flyktning og gi henne norsk pass. I stedet ga svenskene henne "främlingspass". Säpo overvåket nøye hennes bevegelser.I detalj kan vi følge hvem hun traff og ikke minst overnattet hos. I Sverige vanket hun bl.a. sammen med den norske Stockholm-ministeren Bulls døtre. Hun fikk også et nært forhold til den svenske sosialdemokratiske riksdagsmannen E. G. C. Brandt.

Kvinnelige agenter.

Flere kvinner i tysk tjeneste kjennes også fra Norge. I 2001 ga jeg ut boken "Hitlers hemmelige agenter" om tysk etterretning i Norge i tidsrommet 1939-45. Her forteller jeg om kvinnelige agenter som arbeidet for det tyske Abwehr eller Sipo og SD. En av de betydeligste var Astrid Dollis, en forretningskvinne med mange jern i ilden. Dollis ble arrestert for spionasje i Sverige i 1944 og dømt til to års fengsel. Siden hun ved giftermål var blitt svensk statsborger, slapp hun å bli utlevert til Norge.

Avslørte XU-spire.

En annen i tysk tjeneste i Norge var Abwehr-agenten Laura Johannesen, av yrke frisørdame. Hun avslørte bl.a. Lauritz Sand og hans forbindelser som var spiren til den norske e-organisasjonen XU. Det lyktes Johannesen å bli kjent med ham, og flere ganger møttes de i hyggelig lag på Theatercaféen.Sand er kjent i okkupasjonslitteraturen som mannen som ikke "sprakk" under Gestapo-tortur. Sett fra tysk side var ikke dette noe stort problem. Alt tidligere visste Laura mye om hva han og hans kontakter drev på med.

Kontakt med hjemmefronten.

Et eksempel kan også nevnes på en ukjent kvinne i den norske motstandsbevegelsens tjeneste. Ingrid Furuseth (f. 1900) var det viktige mellomleddet mellom tyske antinazistiske offiserskretser og Jens Christian Hauge i Hjemmefrontens Ledelse det siste halvåret av krigen. Nærmere bestemt var hun kontakten til e-majoren Frithjof Hammersen i Wehrmachts hovedkvarter på Lillehammer. Hammersen var forbindelsesoffiser mellom øverstkommanderende general Böhme og Sipo- og SDs toppsjef, SS-Oberführer Fehlis. Gjennom Furuseth forsynte han HL med viktige opplysninger om hvordan tyskerne tenkte, deres styrkeforhold og planer, nordmenn i søkelyset osv.

Ikke navngitt av Hauge.

I sin bok "Frigjøringen" - utgitt i flere opplag - har Jens Chr. Hauge ikke brydd seg om å nevne Ingrid Furuseths navn. Han skriver bare i 1994-utgaven at hun var en "uredd og dyktig kvinnelig medarbeider" som arrangerte møter forskjellige steder i Oslo mellom seg og Hammersen. Dette er ingen overdrivelse. Ifølge Furuseth i hennes egne erindringer kalte Hauge henne for "den best informerte kvinne i landet". Uten hennes innsats ville Hauge neppe kunne ha spilt den viktige rollen han gjorde i krigens sluttfase.Ingrid Furuseth døde i stillhet over 90 år gammel uten at hennes betydelige rolle under krigen ble særlig kjent. Hennes erindringer foreligger i manus, men intet forlag har ennå brydd seg med å få det utgitt.

Flere fellestrekk.

En rekke andre eksempler på kvinner i hemmelige tjenester kunne også vært nevnt. Her må jeg henvise til mitt manus med arbeidstittelen "Fra ballerinaer til hushjelper", om kvinner i hemmelig tjeneste i Norden, som kanskje blir bok. Uansett om de var i tysk eller alliert tjeneste, finnes det flere fellestrekk ved disse kvinnene. Et flertall tilhørte middelklassen, men både arbeiderklassen og overklassen var også representert. Skuespillere, danserinner og journalister peker seg ut på grunn av sine store kontaktflater. Men også kontordamer og hushjelper var i aktivitet. Det store flertallet var unge i 20-30-årsalderen. Noen hadde ideologiske motiver, andre ville tjene penger. Eventyrlyst forekom også. Og de fleste var vakre. Deres metoder var først og fremst observasjon og infiltrasjon.

Vakre kvinner.

Flere av kvinnene utmerket seg i kraft av intelligens og analytisk evne. Hvis vi skal snakke om spesielle feministiske forutsetninger, lå de på det seksuelle feltet. Vakre kvinner vervet som spioner slapp til på arenaer hvor deres mannlige kolleger ikke hadde muligheter.Har vi her en utfordring til kvinnehistorikerne?

Les også:

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

PRESISERING

Unni Lund avviser at hun og søsteren under krigen hadde kontakt med Herdis Krein. Dette har kronikkforfatteren tatt inn i sin bok "Kvinner i hemmelig tjenester" på side 122.

Mest lest meninger

Den glatte, barberte, slanke, brune og seksualiserte kroppen ligger rundt oss som en klam tåke

Jenny Jordahl skriver og tegner om sin sommerkropp 2014 (og vinterkroppen 2013).

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer