KLIMAENDRINGENES ALVOR. Denne vinteren har nordmenn for alvor fattet rekkevidden av klimaendringene, og jakter på gode mottiltak. Ulvang og Aamodt lanserer kampanjen "hvit vinter", Stoltenberg vil at statsansatte skal reise på klimakvoter, og Bjørnøy vil påby bruk av biodrivstoff.

Tatt av havet.

Mindre kjent, men kanskje like viktig, er den første drukningen av en befolket øy - Lahacharaøya i Bengalbukta ble tatt av havet i desember. Imens har forvaltningen av oljeformuen vår - statens pensjonsfond utland (SPU) - ingen uttalt miljøprofil.Det er gode grunner til at SPU i sterkere grad bør ta inn miljø og klima som en del av sin forvaltningsstrategi. Formuen er basert på at vi tar ut store mengder ikke-fornybar energi. Det gir oss et særskilt miljøansvar. Oljen og gassen er tilfeldigvis vår og ikke andres. Det gir oss et fordelingsansvar, overfor fremtidige generasjoner, men også overfor resten verden. I tillegg er fondet bredt og langsiktig investert på verdens børser. Det er derfor også i vår egeninteresse at verden utvikler seg på en bærekraftig måte.

Rammer fattige spesielt.

Vi bygger en formue på global oppvarming - som rammer hele verden og fattige spesielt. Klimaeffektene er globale, avkastningen tilfaller nordmenn. Bør vi ikke da sikre at forvaltningen av denne formuen bidrar til å løse klimautfordringen som rammer også de uten arvesølv?SPU integrerer i dag miljø i forvaltningen på to nivåer: Gjennom uttrekk og filtrering, og gjennom aktivt eierskap.

Uttrekk og filtrering.

De etiske retningslinjene for pensjonsfondet sier at vi ikke skal være medeiere i selskaper der det er risiko for medvirkning til alvorlige brudd på menneskerettigheter, store miljøødeleggelser eller grov korrupsjon. Etikkrådet under Finansdepartementet har fått i oppgave å foreslå uttrekk av slike selskaper. På to år er ett selskap (Freeport) trukket ut av porteføljen med miljø som begrunnelse.

Aktivt eierskap.

Norges Bank skal gjennom sin avdeling for Corporate governance (eierskap og selskapsledelse) drive aktiv påvirkning av selskaper der pensjonsfondet er deleier. Det skjer i hovedsak gjennom stemmegivning ved generalforsamlinger eller direkte kontakt med selskapene.Retningslinjene er blant annet Global Compact, som er FNs initiativ for bedrifters samfunnsansvar, og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Målet er å bruke samfunnsansvar for å drive langsiktig avkastning.

Hvilken strategi?

Hva dette har medført i praksis er uklart. Hans Petter Graver kritiserte i fjor Norges Bank for å gjøre for lite med hensyn til miljø og etikk (Dagens Næringsliv 2. mars). Noen av spørsmålene han stilte kan med fordel gjentas:Hvor langt har Norges Bank faktisk kommet i dette arbeidet? Hva er bankens strategi? Har banken kontaktet noen av selskapene utenom generalforsamlingen? Hvilke og hvor mange selskaper ble kontaktet? På hvilket grunnlag ble de valgt ut? Hvordan og hvor omfattende var kontakten? Hva slags spørsmål ble drøftet? Var responsen tilfredsstillende?

Ingen informasjon.

Vi kjenner ikke til at Norges Bank offentlig har redegjort for disse og lignende spørsmål, eller at denne type informasjon er tilgjengelig i noen offentlig publikasjon eller på bankens hjemmesider.Det er bra at retningslinjene har alvorlige miljøskader som et kriterium for uttrekk. Det er fint at Norges Bank har fått i oppdrag å påvirke selskapene fra innsiden (selv om det er uklart hva de konkrete resultatene er). Vi mener likevel et av verdens største fond bør gjøre mer.

Aktivt eierskap.

Klima bør få en mer fremtredende plass i fondets strategi for aktivt eierskap. Dette kan integreres i de mekanismer (stemmegivning og selskapsdialog) som allerede er på plass. I tillegg bør man vurdere å støtte initiativer som the Carbon Disclosure Project.Dette prosjektet fungerer som en kollektiv oppfordring til selskaper om å bedre åpenhet om hvordan bedrifter påvirkes av klimagassutslipp. Bakgrunnen er at en bekymring over at selskapene ikke håndterer klimaspørsmålet godt nok og dermed setter eiernes verdier i fare.

Stor og bred støtte.

Initiativet støttes av 225 institusjonelle forvaltere med kapital til forvaltning på 31 billioner dollar, mer enn 100 ganger størrelsen på SPU. Blant de 225 er tre norske: Storebrand, KLP og DnB NOR. I tillegg finner vi flere nasjonale pensjonsfond, blant annet de svenske Första og Tredje AP-fonden, Californias Pensjonsfond CalPERS og det franske pensjonsfondet. Statens pensjonsfond utland glimrer derimot med sitt fravær.Et paradoks vi står overfor med oljefondets investeringer er at vi som eiere støtter selskaper som bruker store ressurser på å motarbeide klimatiltak. Et eksempel er oljeselskapet ExxonMobils tidligere støtte til reklamefilmen "We call it life", som sår tvil om sammenhengen mellom CO2-utslipp og klimaendringer. Budskapet "CO2 - they call it pollution, we call it life" er en bakstreversk og lite konstruktiv holdning til klimaproblemet. Selskapenes lobbyvirksomhet bør derfor være et viktig tema for Norges Banks eierskapsutøvelse.

Temabaserte investeringer.

Vi bør utrede muligheten for å bruke temabaserte investeringer som en del av forvaltningsstrategien. Dette innebærer å se de mulighetene som ligger i å investere i fremtidsindustrier. Det handler om å investere i en fremtid som vi både tror på og som vi ønsker å fremme.Det har skjedd mye på dette området siden miljøfondets tid. I dag finnes det en rekke produkter og forvaltere på markedet innen det som kan kalles "sustainable investments" eller bærekraftige investeringer - fra indeksnære, risikokontrollerte produkter, til temabaserte fond innen for eksempel fornybar energi, mobilitet, vann, og utvikling.

Temabaserte investeringer.

Vi har i tillegg mer informasjon om avkastning enn tidligere - og denne peker på at man ikke trenger å ofre avkastning for å integrere bærekraft i investeringene. Et eksempel er Dow Jones Sustainability Index som har gjort det nesten 5 % bedre enn markedet den siste seksårsperioden.Temabaserte investeringer er med andre ord en mulighet til å integrere klimahensyn og drive langsiktig avkastning. Som alltid når det gjelder kapitalforvaltning er man avhengig av å velge gode produkter og dyktige forvaltere - og disse finnes også innen bærekraftige investeringer.

Forskning og utvikling.

Krefter i Arbeiderpartiet ønsker et næringsfond. Det ville være langt mer i tråd med oljefondet og det norske folks verdigrunnlag å opprette et klimafond til forskning og utvikling av fornybare energikilder og ressurseffektivitet. Et slikt fond kan være et alternativ, eller helst et supplement til de første to instrumentene - et aktivt eierskap som integrerer klima og temabaserte investeringer.Formålet vil være å finne teknologiske og kommersielle løsninger til klimautfordringene og samtidig bygge kompetanse for AS Norge etter oljen.