Voldtekt rammer
ikke blindt

KRAFTIG ØKT RISIKO. Voldtekt rammer ikke tilfeldig og blindt, men målrettet og stygt. Enkelte unge jenter har kraftig økt risiko for å bli utsatt for voldtekt. Det skjer ikke i mørke sentrumsgater, men på fuktige fester. Overgriperne er gutter de kjenner.

DEBATTEN HARDNER TIL. En bølge av overfallsvoldtekter i Oslo sentrum preger nyhetsbildet. Ukjente menn - de fleste mørke i huden og av utenlandsk opprinnelse - følger etter kvinner nattetid og slår til mens de er i ferd med å låse seg inn i leilighetene sine. Frykten brer seg.Samtidig hardner debatten til: På den ene siden enkelte - anført av Hilde Haugsgjerd, redaktør i Aften - som mener at unge jenter trenger råd og tips om hvordan de skal forsvare seg.På den andre siden adskillig flere, som dels synes å mene at offentlige råd av dette slaget er unødvendige ("dette vet vi allerede"), dels at "det kan bidra til troen på at kvinner er medansvarlige i voldtekt". Statssekretær Astri Aas-Hansen plasserer seg nå i denne siste gruppen (Morgenbladet 2. mars).

Betrodde menn.

Jeg har gjennomført en omfattende studie av seksuelle overgrep mot barn og unge. Utvalget besto av vanlige norske ungdommer. Vi fant at når barn rammes av seksuelle overgrep, er det av betrodde menn i deres nærmiljø - far, stefar, onkel, lærer. Unge jenter utsettes derimot oftest for overgrep av jevnaldrende og litt eldre gutter - bekjente, venner, tidligere kjærester. Hele 10 % av jentene i vårt utvalg ble rammet i løpet av tenårene, og overgriperen er nesten aldri en ukjent mann.

Ikke tilfeldig og blindt.

Vi hadde fulgt opp ungdommene over flere år, derfor kunne vi også identifisere faktorer i jentenes liv som ga risiko. For jentene i de tidligste tenårene var den sterkeste risikofaktoren lav alkohol-debutalder og høyt alkoholforbruk, i kombinasjon med dårlig tilsyn og støtte fra foreldre.Konklusjonen ble at voldtekt rammer målrettet og stygt, ikke tilfeldig og blindt. Vi spurte også om omstendighetene rundt det som skjedde, og mønsteret var klart: Det var gjerne på nyttårsaften, fester med mye alkohol, i russetiden eller på fuktige ferieturer til Ibiza eller Kypros. Ofte var både overgriper og offer beruset.Overraskende mange av jentene jeg intervjuet, hadde vært helt uforberedt på at det skulle skje. Mange av fortellingene var vonde, om jenter som hadde kommet inn i situasjoner hvor de hadde mistet kontroll, og hvor de etterpå var fulle av både angst og selvbebreidelser.

Sårbarhet og skyld.

Er det mulig å mene at spørsmålet om ansvar og skyld i slike saker må kunne være klart, men likevel peke på faktorer som gir sårbarhet? Dette synes å være stridens kjerne. Mange av dem som nå står sterkest i det offentlige ordskiftet, mener at det ikke går. At dette innebærer å legge skyld og stigma på jentene, eller urimelige bører på deres skuldre. Jeg har holdt tallrike foredrag om dette temaet - for ungdom selv, foreldre og folk som jobber med ungdom. Min erfaring er at det ikke er veldig vanskelig å holde begge tanker i hodet samtidig. Spesielt bør vi ikke undervurdere ungdom.De fleste forstår svært så godt at den mannlige overgriperen har skylden og ansvaret. Selv om jenta hadde miniskjørt, selv om hun var full. Men grunnen til denne kronikken er denne, enkle: Det er slett ikke alle jenter som vet så mye om hvilke faktorer som gir økt sårbarhet. Derfor kommer det som skjer, så overraskende på så mange.

Farlige situasjoner.

Minst kunnskap og minst evne til å ta sine forholdsregler har de som ellers strever, de som tidlig ruser seg, og særlig de som mangler trygge voksne rundt seg. Slik jeg ser det, trenger vanlige jenter ikke primært kunnskap om forsvarsspray eller å ta drosje hjem.Snarere bør de drilles i hvordan de typiske forløp ved seksuelle overgrep arter seg. Hvem er de vanlige overgripere? Hvilke situasjoner er farlige? Fremfor alt må de lære at farene finnes i det tilsynelatende trygge, i det hverdagslige, tett på dem selv. Det er fullt mulig å få frem at din egen sårbarhet øker dramatisk når du drikker deg full, uten at dette fritar overgriperen for skyld. Alt dette kan dessuten kobles med langsiktig arbeid for å tydeliggjøre verdier og normer - hos begge kjønn.

Unge menn.

En gledelig erfaring for meg har vært at unge menn i dag er mer opptatt av slike temaer enn min egen generasjon var, når de først får anledning til å snakke om dem. Men fortsatt er språkløsheten større hos guttene.Et annet funn i vår studie var, i tråd med dette, at mange gutter ikke forsto og definerte et overgrep på samme måte som jentene.Mens ti prosent av jentene hadde opplevd slike overgrep fra jevnaldrende, var det nesten ingen av guttene i samme aldersklasse som medga å ha utført seksuelle overgrep og bare et par prosent som medga å ha brukt "mildt press" for å få jenter med på seksuelle handlinger de visste at jentene ikke ønsket. En hovedprioritet i debatten og arbeidet fremover må altså være å øke bevisstheten om normer og grenser hos gutter. Her har vi faktisk mye å bygge videre på. Særlig lovende er arbeid med diskusjon av konkrete situasjoner, i kjønnsblandede grupper.

Farlige tanker.

Mønsteret som nå er i ferd med å feste seg, er altså at alle kvinner er utsatt, og at overgriperne oftest er mørkhudede og fremmede. Underteksten er at den typiske voldtekt rammer blindt, og i debatten drives det standpunktet frem at det er tåkeleggende og et slags forsvar for patriarkatet å peke på det den enkelte kan gjøre for å forsvare seg.Etter mitt skjønn er dette farlige tanker. De vil i første omgang resultere i frykt og maktesløshet.Mot det som rammer blindt, er det nesten umulig å verge seg. I neste omgang vil vi lett oppleve krav om politisk handling, i praksis høyere straffer og restriktiv innvandringspolitikk. Mot det som skjer i Oslo sentrum i dag, gjør allerede både politiet og andre mye. Selvsagt bør dette fortsette. Viktigere er det likevel å rette søkelys på det typiske overgrep.

Hvem er "vi jenter"?

Alle trenger kunnskap, særlig gutter og menn - både med norsk og minoritetsetnisk bakgrunn. De må sensitiviseres på grenser og ansvar, lære seg til å ta et nei for et nei. Samtidig må vi arbeide for å myndiggjøre vanlige, unge jenter."Vi jenter vet allerede nok om dette", sier mange av dem som frem til nå har vært høyest profilert i debatten - til og med statssekretæren med dette som ansvar. Jeg har stusset over subjektet i setningen. Hvem er dette "vi'et" som vet?

Sårbarhet skjevt fordelt.

Noe av det slående er hvor skjevt fordelt både kunnskapen og sårbarheten er. De voldtektene som rammer kvinner i Oslo sentrum, er altså ikke typiske. Noen vet dette, men langt fra alle.Kunnskapen om hvordan og når overgrep oftest kan skje, bør ikke bare komme dem til del som deltar i jentegrupper i AUF, i den feministiske bevegelsen eller har empatiske storesøstre eller nærværende foreldre.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Terror truer hele det norske folket. Ikke muslimer, jøder, kristne, ateister eller homofile

Mandag er muslimenes høytidsdag Eid. I år preges den av trusler om terror. Står vi samlet som ett folk taper terroristene, mener Nasir Ahmed.

Hallik-begrepet er klar for skraphaugen

For å få en mer konstruktiv prostitusjonsdebatt, bør vi bytte ut hallikbegrepet, mener Hege Grostad.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer