En dom til ettertanke

ÆRESDRAPENE I DANMARK. Ni liv ødslet. Et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel. Enslige mødre. Fortvilte slektninger. Store økonomiske tap. Alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere: De overskred etniske grenser.

NI DØMT ETTER DRAPET. Så er Ghazala-saken brakt til ende. Dansk Høyesterett har talt og stadfestet dommen fra Østre Landsret av i fjor der ni mennesker ble dømt for drap og medvirkning til drap på 18-årige Ghazala Khan og drapsforsøk på hennes mann, Emal Khan.Ghazala ble skutt av sin bror på Slagelse jernbanestasjon ved høylys dag 23. september 2005. Emal ble livstruende skadet. Åtte mennesker, hvorav seks slektninger, ble idømt fengsel på i alt 104 år. Ghazalas far fikk dertil fengsel på livstid. To ble idømt utvisning av landsretten. Høyesterett skjerpet straffen for en tredje, som også vil bli utvist.

De valgte hverandre.

Ghazala og Emals forbrytelse, sett fra familiens side, var å ha valgt hverandre. Hun var punjabi fra Pakistan, han pathan (pashtun) fra Afghanistan. Ghazalas familie var rik, Emals var fattig.Familiens ære var dypt krenket da Ghazala rømte hjemmefra med Emal. De var gift i to dager før familien gjorde kort prosess. Da hadde deler av taximiljøet i København drevet klappjakt på dem i 18 dager; de var blitt drevet fra skanse til skanse, de hadde søkt politibeskyttelse hele tre ganger uten å få det; de hadde søkt tilflukt i en kirke. Til sist brukte familien en lokkedue for å få dem frem: Ghazala ble lokket i døden av sin kjære og fortrolige tante, Perveen.

Vil heller dø.

Hun er nå dømt til fjorten års fengsel og utvisning fra Danmark. Hennes mann, Ghazalas morbror, fikk seksten år. De har fire mindreårige barn, den yngste to år. Perveen sier, gjennom sin forsvarer, at hun heller vil dø enn å være skilt fra sine barn. I sin prosedyre sa statsadvokaten at drapet er å forstå som æresdrap. Det er motivert i fjerne kulturers æresoppfatninger som er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, og det var ment å virke avskrekkende.

Morder mot sin vilje.

Broren, Akhtar Abbas, ble trolig morder mot sin vilje. Mye tyder på at han prøvde å unnslå seg. Han ble idømt 16 års fengsel, ikke livstid. Dermed står oppdragsgiveren for mordet - Ghazalas far - igjen som den eneste som idømmes lovens strengeste straff, til tross for at han var den eneste av de ni som ikke var i nærheten av åstedet. Retten legger en kulturell forklaring til grunn. Sønnen var bundet i et familie-hierarki som krevde absolutt lydighet fra yngre til eldre menn. Derfor fikk også drapsmannens to onkler samme straff som ham. De var beslutningstagere, på linje med faren, de var særdeles aktive i jakten på Ghazala og Emal, de truet personer som gjemte dem, på livet, og fremskaffet revolveren. Ghazalas bror ble morder to dager etter å ha fått sin førstefødte sønn - en fødsel Ghazala feiret ved å kle seg i sin fineste stas og kjøpe konfekt til kvinnen som gjemte henne.

Også fra Norge.

Rettssaken i høyesterett ble fulgt av et stort oppbud av støttespillere av de dømte, fra fjern og nær. Ghazala-saken er ingen dansk sak; den har forgreninger til mange land hvor de dømte har slektninger og venner. Tilhørerne skiftet fra dag til dag, slik fikk flere vist sin sympati og lojalitet.Mens de ni tiltalte i landsretten opptrådte med "stenansikt" - det var knapt en emosjon å spore - var fremtoningen en annen i høyesterett: De strålte ved gjensynet med slekt og venner fra Norge og Belgia og andre land.

30 år i Danmark.

Hvem er så denne far som skal ha beordret sin datters død? En høyt aktet og respektert, meget velstående dansk drosjebileier. Han har bodd i Danmark i 30 år, og taler flytende dansk. Og Ghazala var hans øyensten. Alle jeg har snakket med, som kjente familien, er samstemmige om det: Ghazala var farens absolutte øyensten. Hun var den yngste av seks barn, og særdeles oppvakt - kunnskapssøkende som sin far. Han kan aldri ha villet hennes død, hevdet enkelte av familiens støttespillere. Jeg spurte en av tolkene hva han mente: Kunne han forklare meg hvordan en mann kan beordre drap på sitt kjæreste barn? Det kunne han, dette er hva han sa:

Krenkelse og kjærlighet.

Jo høyere man elsker en person, desto dypere blir krenkelsen når personen sviker. Det er et sammenfall mellom grad av krenkelse og grad av kjærlighet. Han ville selv aldri ha kunnet handle som Ghulam Abbas, Ghazalas far, men han forstår ham.Det han selv ville ha gjort, var å forstøte sin datter. Han ville fått mellommenn til å fortelle henne at hun aldri mer måtte vise seg for ham, og "visket henne ut" - ingen måtte nevne hennes navn.Dette er en forklaring, ingen unnskyldning. Den synes å innebære at Ghulam Abbas har beordret drap på sitt kjæreste på jord.

En politisk dom?

Det pakistanske miljøets støtte ligger hos Ghulam Abbas. Han er en høyt aktet og respektert person. Han er uskyldig i sin datters død. Sønnen, Akhtar Abbas, må ta sin straff, for han har vitterligen drept Ghazala. Men det var aldri meningen. Han skulle bare be henne om å bli med hjem, og så klabbet Emal, Ghazalas mann, til ham, og så gikk skuddene av. Hvorfor hadde han en høykalibret revolver? spør jeg. For å forsvare seg i fall Emal brakte med seg venner.Jeg stiller en del flere spørsmål, og på hvert og ett har de svar: Beleiringen av stedene hvor Ghazala og Emal kunne ha gjemt seg, klappjakten, alt har sin vanntette forklaring som viser det de mest av alt vil fortelle meg: At dommen er politisk. At det handler om forfølgelse av muslimer fra Danmarks side.

2253 æresdrap.

Jeg blir overrasket over ugjennomtrengeligheten i deres logikk. Og det slår meg hvor langt man står fra hverandre når den ene part har mental hjemhørighet i et samfunn hvor en sak som drapet på Ghazala ville blitt løst i minnelighet: Det er ikke offentlig påtale i Pakistan for drap på eget barn eller søster. Familien selv må anmelde forholdet, og det gjør man jo ikke når familien selv har beordret eller besluttet drapet. Så viser det seg da også at av 2253 æresdrap i Punjab i perioden 1998-2003 gikk bare 160, ca. syv prosent, til domfellelse. En aldri så liten bombe ble sluppet i høyesterett den siste dag av rettergangen. Tanten - lokkeduen - ga gjennom sin advokat en ny forklaring. Det er ikke sant hva hun tidligere har forklart at hun var uvitende om familiens kjennskap til hennes (fortrolige) møte med Ghazala og Emal.

Sette seg i respekt.

Tvert imot ønsket hun å møte dem for å sette seg i respekt hos Ghazalas far og hans bror. De mistenkte henne for å ha visst om Ghazalas forsvinning. Det fikk hun, hennes mann og Ghazalas mor lide for; mannen er morens bror. I pakistanske familier har fars-linjen all makt. Ved å møte Ghazala og ha mobiltelefonen slått på så flere kunne høre alt de snakket om, kunne hun gjenopprette tillit og sette seg i respekt.Hennes mann bekrefter versjonen. "Disse menneskene har ødelagt våre liv", sier han med et nikk i retning Ghazalas far og bror. Så har den bastante familiekoalisjonen slått sprekker, til sist. "Det er sant hva hun forteller", sier en nær venn av drapsmannen til meg. "Hvordan tror du Ghazalas far reagerer på dette?" spør jeg. "Det spiller ingen rolle for ham." Og det gjør det vel heller ikke nå.

Barn av vår tid.

Ni liv ødslet. Et utall av farløse barn. Fire barn hvis både mor og far er i fengsel. Enslige mødre. Fortvilte slektninger. Store økonomiske tap. Alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere: De overskred etniske grenser; de ville et liv som favnet over eldgamle skillelinjer; de var barn av vår tid.Emal Khan eksisterer ikke mer. Han har fått ny identitet. Ghazala Khan er begravet i Danmark på et hemmelig sted.Gravstenen er navnløs.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

De digitale rovdyrene

Internett er grunnleggende sett et lovløst landskap, der et stort antall rovdyr er på stadig jakt etter nye ofre.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer