200 MÅ VENTE. Det har nylig vært fordeling av turnusplasser for leger for 2007. Rundt 620 studenter hadde søkt om plass, mens det var mindre enn 400 plasser. Dermed tyder alt på at rundt 200 nyutdannede medisinske kandidater må vente et halvt år før de kan starte på den 18 måneder lange obligatoriske tjenesten, som er nødvendig for å få autorisasjon som lege.Hverken studentene selv eller samfunnet er tjent med dette.

Risiko for sikkerheten.

Samtidig har vi kunnet lese at mellom 60 og 80 nyutdannede leger i Norge har "lurt seg til" norsk autorisasjon uten å gjennomføre den obligatoriske turnustjenesten. Ifølge medieoppslag er Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell bekymret for at disse kan representere en risiko for pasientsikkerheten. Min påstand er at turnustjenesten for leger står for fall, og at det vil være en styrke for pasientsikkerheten om norsk legeutdanning, fra grunnutdanning til ferdig spesialist, tilpasser seg en ny virkelighet. Ikke minst vil en slik endring være samfunnsøkonomisk nyttig!

Halvannet år turnus.

Turnustjenesten i Norge består av ett års sykehuspraksis og et halvt år hos allmennlege ("distrikt"). Kandidaten arbeider i denne perioden som lege under tett veiledning. I tillegg til å vurdere kandidatens faglige kunnskaper og ferdigheter skal veilederne bedømme kandidatens egnethet som lege. Når tjenesten er godkjent, får kandidaten autorisasjon som lege. Da tjenesten ble innført for femti år siden, var det fordi man mente at nyutdannede kandidater i medisin ikke fikk den kliniske treningen de trengte i løpet av studiet. Turnustjenesten skulle gi nødvendig erfaring i å vurdere pasienter generelt og øyeblikkelig hjelp spesielt, og dermed gjøre kandidaten kompetent til å arbeide selvstendig som lege.Fortsatt er trening i kliniske ferdigheter under veiledning et viktig mål. Viktige effekter av turnustjenesten har også vært at kandidatene har fått god innføring i helsevesenets oppbygging, og gjennom et mester- svenn/forhold har den gitt en viktig innføring i legegjerningen. Enda et viktig motiv for innføring av tjenesten var å sikre legedekning i utkantstrøk.

En ny virkelighet.

De fleste som har gjennomført turnustjenesten, har opplevd at den faktisk ga oss mange av de gode sidene i tråd med hensikten. Vi står imidlertid nå overfor en ny virkelighet.Den nye virkeligheten er for det første at Norge er forpliktet til å godkjenne alle leger som har autorisasjon fra et EU/EØS-land. Dette innebærer at leger fra Romania i øst til Portugal i vest, og fra Norden i nord til Hellas og Italia i sør vil måtte få autorisasjon som lege i Norge, dersom de søker om det. Mange EU-land har ikke turnustjeneste i det hele tatt.

Ikke variert klientell.

En annen side av virkeligheten er reorganiseringen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Denne har ført til at sykehusene i en region fordeler oppgaver seg imellom for å få en mer effektiv utnyttelse av de økonomiske ressursene. Denne funksjonsfordelingen fører imidlertid til at turnuskandidater ikke får se det varierte pasientklientellet som var noe av hensikten med tjenesten. For det tredje er det altså ikke nok plasser ved sykehusene. Det økende antallet kandidater har ført til bekymring for at kvaliteten på tjenesten er blitt dårligere, og at vurderingen av den enkeltes egnethet er blitt dårligere. Norske medisinstudenter frykter at ventetiden kan øke til et år. Dette er på den ene siden demoraliserende for de nyutdannede selv, men det er også samfunnsøkonomisk helt uakseptabelt. Det koster i dag ca. to millioner kroner å utdanne en lege. Det blir da helt meningsløst at samfunnet ikke skal få igjen for en slik investering så raskt som mulig.

Større vekt på praksis.

For det fjerde er det ved alle legestudiene i Norge igjen lagt større vekt på klinisk praksis i studiet. Da turnustjenesten ble innført, var det for å trekke praksis ut av studiet som dermed i hovedsak skulle være et teoretisk studium, med klinisk tjeneste ved universitetsklinikkene. Nå er igjen alle medisinstudenter i Norge utplassert på mindre sykehusavdelinger og i primærhelsetjenesten, og får dermed dekket en viktig del av dette behovet.For det femte er det i dag god tilgang på leger. Da turnustjenesten i distrikt ble innført, var et viktig tilleggsmotiv å sikre legedekningen i utkantstrøk. Den gangen var det et betydelig underskudd av nyutdannede leger. Nå er det altså god tilgang på leger, og prognosene tyder, om noe, på et overskudd. Det bør derfor være mulig å løse problemene i utkantstrøk på en annen og bedre måte.

Tiltak og utredninger.

Flere tiltak og utredninger er gjennomført for å møte disse utfordringene. Ingen av løsningsforslagene har vært i stand til å møte alle utfordringene, og et fellestrekk er at de mer er forsøk på å lappe på enn å kurere problemene. Etter min mening kan problemene bare løses ved å tenke nytt. Det vil si at hele utdanningsforløpet fra grunnstudium til ferdig spesialist bør planlegges som en helhet. I et slikt helhetsperspektiv kan turnustjenesten legges ned fordi noen av læringsmålene kan oppnås i grunnstudiet, mens de fleste kan oppnås i starten av en spesialistutdanning. Å behandle pasienter selvstendig under veiledning vil bli minst like godt oppnådd i starten av en spesialistutdanning.

Kontinuerlig veiledning.

Muligheten for å vurdere om en medisinsk kandidat er skikket for legeyrket er langt bedre under kontinuerlig veiledning slik den vil være i spesialistutdanningen. En midlertidig autorisasjon som lege vil kunne gis til alle som begynner på en spesialist-utdanning, og vil etter en nærmere definert tid kunne etterfølges av en permanent autorisasjon basert blant annet på en slik, langt bedre fundert skikkethetsvurdering.Viktige sider av oppbygningen av norsk helsevesen, spesielt med tanke på samhandling, er forhold som studenter utdannet i Norge i dag burde få god innsikt i. Det blir da svært paradoksalt at de som ikke kjenner disse forholdene fra sin grunnutdanning, nemlig leger utdannet i utlandet, skal slippe denne tjenesten.

Kurs og simulator.

Enhver lege skal kunne yte basal akuttmedisinsk hjelp, men slike ferdigheter må uansett oppdateres kontinuerlig. Det gjøres best i ferdighetskurs og i simulator slik man nå har begynt med ved NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim. Det tar i dag 16- 18 år å utdanne en legespesialist. Nå viser det seg at denne tiden, for noen, forlenges med enda et halvt, kanskje ett år, på grunn av en praksistjeneste som ble innført for femti år siden. Leger med autorisasjon fra EU/EØS-området som skulle trenge denne tjenesten mest, kan begynne rett på spesialistutdanningen, og får dermed et reelt konkurransefortrinn fremfor kollegene som har studert i Norge.

Avskaff turnusen.

Vilkårene for å sikre god legedekning i utkantstrøk er i dag helt annerledes enn for femti år siden. Det er derfor ingen gode grunner til å insistere på at turnustjenesten for leger opprettholdes i sin nåværende form. Tvert imot vil det være motiverende for alle nyutdannede og samfunnsøkonomisk meget lønnsomt å avskaffe denne.Og ikke minst, en slik endring vil faktisk medføre en bedring av pasientsikkerheten.Torstein Vik er tidligere studiedekan ved Det medisinske fakultet, NTNU, og tidligere medlem av Legeforeningens
turnusråd.