NOE VAR GALT. Ni år gammel fikk jeg beskjed om at jeg ikke lenger skulle få lov til å sykle i nærområdet. Jeg var blitt en stor jente og måtte derfor holde meg innendørs.Mitt svar var at så lenge mine brødre fikk lov til fritt å ferdes ute, skulle jeg også fortsette å gjøre det samme. Jeg trosset forbudet og ga det døve øret til haglende kommentarer fra naboer som mislikte å se en jente i korte bukser sykle uhemmet rundt.Den korte perioden med dyrekjøpt frihet endte brått da jeg en dag ble utsatt for seksuell trakassering. Det hele føltes grovt urettferdig. Jeg satt igjen med en fornemmelse av at noe var galt med måten alle menneskene rundt meg tenkte på. Jeg var ni år. Jeg hadde ikke møtt ett menneske fra Vesten.

Konflikt og dialog.

Samuel Huntingtons teori om sivilisasjonenes sammenstøt fikk en varm mottagelse av nykonservative miljøer i USA og Europa. Huntingtons teori ga dyptliggende følelser og forestillinger, som tidligere ikke ble regnet som stuerene, livets rett både i akademia og i politikken.I denne tankegangen deles verden inn i veldefinerte og nærmest ugjennomtrengelige sivilisasjoner, og den globale ordenen fremstilles som preget av konflikt og disharmoni.

Speilvendt virkelighetsbilde.

Venstresidens svar på denne utfordringen er ironisk nok et speilvendt og like polarisert virkelighetsbilde. Det overordnede klassifiseringssystemet der de minste analyseenhetene er religioner og kulturer opprettholdes.Det samme tankemønsteret blir med noen kosmetiske grep tilpasset venstresidens idealer, og Huntingtons teori blir imøtegått gjennom økt fokus på dialog og brobygging mellom religioner og sivilisasjoner.

De gode og de onde.

Den norske utgaven av den evige kampen mellom "de gode" og "de onde" utspiller seg for fullt i akademiske, politiske og mediale fora. Slaget står mellom på den ene siden nasjonalsjåvinistene og de verdikonservative med Hallgrim Berg, Hege Storhaug og Siv Jensen i spissen. På motfronten står blant andre Thomas Hylland Eriksen, Henrik Thune, Long Litt Won og Audun Lysbakken og slår ring rundt det multikulturelle prosjektet.

Problematiske tilnærminger.

Begge tilnærmingene til komplekse problemstillinger knyttet til det flerkulturelle har problematiske premisser. Det gjelder i særdeleshet menneskesynet og kultursynet. Når brikkene som utgjør bildet er religioner, kulturer og sivilisasjoner, blir andre og mer vesentlige analyseenheter oversett.Enkeltmennesker blir automatisk kategorisert i den gruppen de tilfeldigvis ble født inn i, og blir tilskrevet trosforestillinger, handlingsmønstre og egenskaper som er karakteristiske for gruppen. Det blir ikke tatt hensyn til individenes selvdefinisjon eller deres forskjellige valgte, og ofte kryssende identiteter og tilhørigheter, være seg politiske, kjønnsmessige, yrkesrelaterte eller av en annen art.

Et reduserende menneskesyn.

Dette rigide klassifiseringssystemet er dermed tuftet på et menneskesyn som i beste fall kan karakteriseres som reduksjonistisk.Når det gjelder kultursynet greier hverken kulturrelativistene eller kultur-absoluttistene å se det store mangfoldet innenfor den enkelte kulturen. Mens de nykonservative først og fremst prøver å beskytte egen kultur mot "forurensning" og forandring, forsvarer kultur-relativistene andre kulturers rett til å forbli uforandret. Iblant er det nærliggende å tolke kulturrelativistenes holdning som en reaksjon på modernitetens skyggesider.De er blitt så nostalgiske og så opptatt av å bevare elementer fra førmoderne samfunn at de nærmest går inn for kulturelle reservater. Innholdet i tradisjonalistiske tankesett de søker å frede, og dets virkning på livskvaliteten til individene involvert, synes å ha en underordnet betydning i denne sammenhengen.

Når frihet eies av den andre.

Når så alle er trygt og godt plassert i de tette lukkede eskene som heter "kulturer", oppstår det underlige tilstander. Universelle verdier og menneskerettigheter blir omtalt som vestlige, enda verre, norske. Nylig kalte formann i Fremskrittspartiet Siv Jensen likhet mellom mennesker uavhengig av kjønn, råderett over egen kropp og rett til å bestemme over sitt liv for "våre norske verdier".Det er ingen tvil om at disse er verdier som i dag preger det norske samfunnet, men de var definitivt ikke dominerende da det føydale systemet alliert med en konservativ kirke hadde overtaket i det forrige århundret. Det er i tillegg uredelig å påberope seg enerett over moralske prinsipper som er blitt til gjennom menneskehetens lange historiske og politiske utvikling.

Svekker oppslutningen.

Imidlertid er det mest problematiske ved å hevde monopol over sekulære og liberale verdier at man motvirker oppslutningen om dem. Når menneskerettighetene stadig blir presentert som vestlige, kristne og norske, er konsekvensen at de blir avvist av mennesker med en annen kulturell og religiøs tilhørighet, og at alternative verdisystemer fra egen historie vekkes til live. Kairodeklarasjonen, den islamske verdens egen menneskerettighetserklæring som ble vedtatt i 1990 av 45 muslimske land, må sees i dette lyset. Erklæringen inneholder begrensninger snarere enn friheter, og dets formål synes å være å beskytte den guddommelige loven, og ikke menneskene.

Hverken "oss" eller "dem".

I en debatt som fokuserer på massen og neglisjerer individet, blir mange sekulære og liberale med fremmedkulturell bakgrunn stigmatisert og motarbeidet av egne miljøer. Samtidig blir de mistenkeliggjort av store deler av kultureliten i Norge.De havner rett og slett i ingenmannsland, blir kastet ut av det gode selskap på begge sidene og beskyldt nesten automatisk for å tjene ytterliggående og høyreekstreme krefter.

Kalt kokosnøtt og rasist.

Jeg er selv en av dem som har måttet tåle å bli kalt kokosnøtt, værhane og rasist fordi jeg forsvarer universelle verdier og ser på alle mennesker som grunnleggende likeverdige. Søken etter frihet og rett til å bestemme over eget liv er ikke noe som ligger i vestlige gener, om noe slikt nå overhodet finnes, men noe alle mer eller mindre har i seg uavhengig av fødested.Da jeg gjorde opprør mot forskjellsbehandling og frihetsinnskrenkning i min hjemby Damaskus, hadde jeg ikke rukket å bli "forgiftet" av vestlige ideer. Det var heller ingen belønning i sikte i form av applaus, tvert imot ble jeg uglesett av omgivelsene. Min kamp for frihet hadde en pris.

Sats på individet.

En sunn og konstruktiv debatt om integrering og utfordringene i det flerkulturelle fellesskapet krever at vi fører debatten på et prinsipielt og saklig spor. Veien mot et humant og fredelig samfunn begynner med å se på alle mennesker som individer med mangfoldige og komplekse identiteter.Vi må slutte å gi menneskelige offer på kulturvernets alter.