YTRINGSFRIHET. Den siste uken har norske medier vært preget av debatten om ytringsfrihet og vold. Kadra Yusuf (26) ble utsatt for grov fysisk og psykisk vold, fordi hun hadde ment noe.Det er dessverre ikke bare på Oslos fortauer en sen nattetime ytringer blir utsatt for voldsomme og grovt krenkende reaksjoner. Hver dag åpner norske redaktører for "verbal vold" uten redaktørtilsyn på Internett.

Tålegrense.

For ikke lenge siden ønsket en rikspolitiker å gi sine synspunkter om ruspolitikk i et av Norges viktigste medier. TV2s næringslivsavis NA24, med sjefredaktør Inge Berge i spissen, lot følgende anonyme tilsvar ligge ute i flere dager:"Det er godt å se at vi har totalitære og fascistiske politikere i dette landet. Når det gjelder unga dine så skjønner jo alle at de kommer til å begynne å dope seg i og med at du er politiker. Nei, nå må jeg fyre opp en stor feit bønne mens jeg drar i pølsa til et bilde av xx og samtidig skyter heroin rett opp i min runde anus med en luftpistol."

Tre års fengsel.

Dette tilsvaret er ikke unikt, og heller ikke av det groveste. Alt fra små lokalaviser til Norges største avis har ingen forhåndsgjennomgang av hva anonyme legger ut på deres internettsider. Påstander om barnemishandling, pedofili, vold og skatteunndragelse i mediene er ikke uvanlig. Det finnes for mange grelle eksempler, og jurister ville nok mene at de burde belyses av straffeloven paragrafer om ærekrenkelser.De sier at den som krenker eller ødelegger for et annet menneske gjennom ord eller tale kan straffes med fengsel inntil tre år. At redaktørene forsvarer sin praksis med at en levende debatt ikke tåler redaktørtilsyn og at man må tåle å bli ærekrenket, vitner om et lovsyn som neppe står seg gjennom Tingretten.

Den viktige plakaten.

Sett fra et redaktørsynspunkt er Norges lover viktig. Men vel så vesentlig for en ansvarlig redaktør er redaktørenes egen lov - Redaktørplakaten. Det er den som sikrer Norge en fri presse gjennom en redaktørs upåvirkelighet overfor alle andre. Og det er den som hjemler at redaktøren skal skape en fri samfunnsdebatt der alle skal kunne ytre sine synspunkter. Plakaten uttrykker dette slik: - Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling.

En unik rolle.

Redaktørens unike rolle i vårt makthierarki har også en klar føring mot redaktøren som maktmenneske. Den ansvarshavende redaktør har, ifølge plakaten, det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Ved at samfunnet personlig ansvarliggjør den mektige redaktøren, sikrer det samfunnet mot maktmisbruk. Når da Norsk Redaktørforening velsigner sine medlemmers praksis med "fri flyt" på nettet, er det nærliggende å tenke misbruk av makt. For hvorfor i all verden tillater pressen fri og uredigert sjikane og ærekrenkelser på nettet? Hvorfor har de skapt den teknologiperfekte gapestokk?Redaktørenes svar er at så lenge innlegget blir fjernet innen rimelig tid, er det hele i orden.

1,2 millioner lesere.

Norges største internettsuksess er Verdens Gang ledet av ansvarlig redaktør Torry Pedersen. Nye tall viser at vg.no har 1,2 millioner unike lesere hver dag. Pedersen tillater usensurerte innlegg i VG. Og de kan gjerne være anonyme. Samtidig fraskriver Pedersen seg ethvert ansvar for debattinnlegg som publiseres. Og om ikke det skulle være nok. Pedersen overlater også en del av redaktøransvaret til sine lesere.

Ingen har reagert.

Gjennom en rød link hetende STOP ber Pedersen om å bli kontaktet av sine lesere hvis de synes noe er upassende. Hverken Pedersen eller leserne har så langt reagert på dette innlegget fra "Egil77":"Altfor mange muslimer er analfabeter og er prisgitt imamenes tolkninger, å lære de som ikke kan det å lese og skrive burde være første steg. Andre steg bør være å lære den vanlige muslim å tenke selvstendig." I Redaktørplakaten står det "gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling". I straffeloven står det "med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn."

Motiv og konsekvens.

Enhver aktør på publiseringskanalen Internett, være seg VG eller Halden Dagblad, er avhengig av inntekter. De kommer fra annonser. I disse dager er internett blitt et så sterkt annonsemedium, at TV-reklamemarkedet er truet.Hvorfor er det blitt slik? Fordi redaktører som Torry Pedersen, Inge Berge, Gunnar Stavrum, Anne Aasheim, Hans Erik Matre og Trygve Hegnar har hatt suksess med mange lesere, og reklamen går alltid dit folk er.

Engasjerte lesere.

Et middel for å nå slike suksesser er nettdebattene. Engasjerte lesere er en drøm for enhver redaktør.Dagens redaktørpraksis åpner for ethvert mulig teoretisk misbruk av den tilliten som bør være mellom samfunnet og redaktørene. Informasjonsrådgiverne gis et mektig verktøy til sine mediespill, politiske miljøer kan drive svertekampanjer, og næringslivet kan oppnå sine fordeler.

Et anarkistisk rom.

I dette anarkistiske medierom inviterer de samme redaktørene også engasjerte samfunnsdebattanter til å delta. Selv deltar jeg en sjelden gang når jeg blir spurt, og på NA24. Der har jeg ytret meninger om fotballkultur, service, språk, presseetikk og Karita Bekkemellems kjoler.Erfaringene så langt har vært så ille at jeg for et halvt år siden valgte å be redaktøren om å få skrive mine kommentarer uten etterfølgende nettdebatt, noe han aksepterte.Allerede for to år siden raste debatten internt i pressen om anonyme innlegg på nett. Redaktørforeningens meninger vant over Norsk Journalistlags synspunkter. Kanskje temaet fortsatt er så viktig at det bør debatteres av flere enn redaktører og journalister?