UHELDIG UTVANNING? Den siste tiden har det pågått en meningsutveksling om forberedende prøver/ex.phil. i Aftenposten. Ifølge professor Bernt Hagtvet, som startet debatten med en kronikk i Aftenposten på min 95-årsdag 27. januar, har det skjedd en uheldig utvanning av min opprinnelige idé.Det er smigrende at Hagtvet blåser støv av mitt dannelsesprosjekt. Å ruste opp forberedende prøver var en av mine hjertesaker. Jeg mente det var viktig at universitetet ga studentene en bredere, dypere og mer kritisk forståelse enn hvert enkelt universitetsfag alene kunne gi dem.

Enorme utfordringer.

Så vidt jeg kan forstå er denne grunnholdningen fortsatt aktuell. Vår samfunnsform står overfor enorme utfordringer. For meg viste annen verdenskrig at verdenssamfunnet måtte ivaretas. Fellesskapende holdninger og god kommunikasjon var en viktig forutsetning for å få det til. I dag er det særlig miljøkrisen som bevisstgjør oss.Ut over slike generelle synspunkter er det vanskelig for meg å delta i dagens debatt om forberedende prøver. Jeg har rett og slett ikke fulgt med på hva som har skjedd ved universitetene. Den debatten må jeg overlate til andre og forhåpentlig langt yngre mennesker enn meg.

Det kreves mer av oss.

Det jeg kan si er at behovet for dannelse antagelig er vel så stort i dag som da jeg var med på å ruste opp ex. phil. etter krigen. Miljøproblemene er enda mer grunnleggende enn den konfliktstemningen som rådet da. Nå står alt liv på spill.Derfor kreves det også mer av vår evne til å identifisere grunnleggende problemstillinger og sammenhenger. Det kreves stor tankemessig klarhet, språklig presisjon og kritisk sans; nettopp slike evner som logikkdelen av ex. phil. skulle bidra til å utvikle.

Selvkritiske tankevaner.

En utfordring i dag er at vi mer enn før må ta grunnleggende hensyn til ting vi ikke direkte erfarer. Vårt arbeid, vårt forbruk og våre fritidssysler påvirker verden på et annet vis enn vi ønsker og på en annen måte enn vi erfarer i vår velstand.Derfor er det behov for selvkritiske og dyptgripende tankevaner. I tillegg gir teknologien og den globaliserte verdensøkonomien både positive og negative impulser større effekt enn tidligere. En liten gruppe terrorister kan på kort tid endre hele den siviliserte verden. På den andre siden kan nye former for økonomisk solidaritet løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Smått er blitt større. Slike utfordringer, muligheter og farer vil det bli flere av i fremtiden. Verdenssamfunnets store sammenhenger, som forurensning, handel, konflikt og korrupsjon, knytter både nasjoner og enkeltmennesker tettere sammen. Vi er blitt mer avhengig av hverandre og fellesskapet.Derfor er vi også blitt mer avhengig av god tenkning.

Å forstå virkeligheten.

En hovedutfordring i dag er å forstå virkeligheten. Virtuelle og fiktive alternative virkeligheter, utenfor naturprosessene og utenfor samfunnet, får stadig større makt over sinnene. Illusjonene i de gamle religionene erstattes gradvis av avansert filmmanipulasjon og datafiksjoner. Det blir vanskeligere å skille det vesentlige fra det uvesentlige, og det virkelige fra det spillet.For mennesker som lever og arbeider i tilsynelatende godt fungerende og teknologitunge bymiljøer blir det nærmest umulig å fatte avhengigheten av naturen. Stadig flere opplever at frisk luft er noe som kommer fra airconditionanlegg. Dårlig luft er noe som kan "renses" med ny teknologi.

En del av naturen.

Men virtuelle datavirkeligheter og strøken arkitektur og nye oppfinnelser vil aldri kunne erstatte god gammeldags natur. Vi er en del av naturen, selv om det ikke virker sånn når alle grønnsakene kjøpes på et hygienisk supermarked i nabolaget. Naturen kan ikke repareres på samme måten som et dataprogram eller en kjøkkenmaskin. Levende mennesker forutsetter levende natur.Vennskap er også et eksempel. I Vesten i dag pleies vennskap stadig oftere på Internett. Også der oppstår det et opplevelsesgap mellom originalen og kopien. Alt dette er noe helt nytt, som krever nye holdninger og tenkemåter.

Dype tenkerom.

Filosofi kan åpne dype tankerom og skape bevissthet om hvorfor hver ny generasjon må forstå og løse samtidens politiske og eksistensielle utfordringer. Filosofihistorien er en lang lenke løsningsforsøk, som forteller noe viktig om hva det vil si å være menneske i et fellesskap med andre mennesker. Det å være menneske er å være underveis. Derfor må også forberedende prøver og det meste av annen undervisning utvikles i pakt med tidens utfordringer. Forberedende prøver må aldri bli et tankemuseum.

Boklig lærdom.

Som menneske søker vi mer enn informasjon og kunnskap. Vi søker innsikt. For å nå det målet er litteratur viktig. Men vi når ikke langt nok med boklig lærdom alene. Dannelse dreier seg om det enkelte menneskets totale utvikling og endring. Et menneske som har enorme kunnskaper kan være totalt blottet for dannelse. Dannelse dreier seg om innlevelse. Respekt for andre menneskers og tidligere generasjoners følelser og tanker er et viktig innslag i dannelse. Selv mennesker som går dypt i matematikk og fysikk, kan få en sjelfull og rik opplevelse som fører til dannelse.Dannelse er å ha en holdning.Når studenter tenker kritisk og spør "Hvorfor?" med et dypt engasjement, kan det være et uttrykk for dannelse. Ikke minst dersom de føler at undervisningen angår dem og livet deres. Derfor er det viktig at studenter og elever har innflytelse over undervisningen. Det er viktig å finne frem til den enkeltes interesse og glød. Det gjelder ikke minst ex. phil.

At vi ikke vet.

Dannelse dreier seg også om selvforståelse og at vi ikke pretenderer mer enn vi kan stå inne for. Dannelse kan dreie seg om å vite at vi ikke vet, at vi kjenner vår begrensning og kan spørre: "Jeg forsto lite av det som ble sagt, men jeg vil gjerne komme dypere inn i det likevel." Dannelse innebærer at vi må akseptere å forandre oss. Det ligger i ordet: Noe skal dannes. Vi mennesker skal forandres. Å være menneske er å være i forandring. Selvforståelse er derfor viktig i dannelse.

Å være menneske.

Dermed kom jeg heldigvis langt vekk fra debatten om den konkrete utformingen av ex. phil. Men jeg håper jeg har fått klart frem at dannelse ikke bare handler om klasseromsundervisning. Dannelse handler om å være menneske og å gå dypt inn i en erfaring av liv og samliv; at vi våger livet i aller videste forstand.Dannelse er antagelig det samme som fullt ut å være menneske og at vi bruker våre evner til det beste for våre medmennesker. Dannelse er å føle glød mens vi er underveis. Dannelse er å forstå at mennesket og alle andre biologiske vesener er en del av en levende natur.Dannelse er derfor å ta vare på livet på jorden.

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Petter Mejlænder.

Opprettelsen av "Arne Næss Chair in Global Justice and the Environment" blir markert ved Universitetet i Oslo i dag, med tiltredelsesforelesning av den første innehaver av stillingen, professor James Lovelock.