Et skjebnevalg for miljøet

USAS PRESIDENTVALG I 2008. Klimaendringene er et hett tema også i USA. Verden er avhengig av et amerikansk politisk lederskap i miljøkampen. Valget neste år blir derfor et skjebnevalg for det globale miljøet.

EGNE VEIER. Under president George W. Bushs ledelse har USA forlatt det internasjonale miljøsamarbeidets linje og gått sine egne veier.Få, om noen, tror at dette vil endre seg så lenge Bush og hans lojale klikk av republikanske støttespillere sitter med makten i Det hvite hus. Mye tyder imidlertid på at USA vil gjenoppta sin aktive rolle i internasjonal miljøpolitikk etter presidentvalget i 2008.

"Grønnere enn deg".

Presidentkandidatenes valgkampstrateger deltok nylig i to paneldebatter på Harvard University. Det interessante var at alle, spesielt demokratene, fremhevet sine kandidaters miljøvennlige politikk. De demokratiske kandidatene John Edwards, senator Hillary Clinton og senator Barack Obama går inn for forpliktende klimagasskutt.På republikansk side er det særlig senator John McCain, veteranen som i 2004 besøkte Svalbard sammen med Hillary Clinton for å lære om konsekvensene av klimaendringer, som har størst troverdighet i miljøpolitikken.Men de to andre ledende republikanske presidentkandidatene, Rudy Giuliani og Mitt Romney, ser også ut til å sette miljøutfordringene på dagsordenen. Etter debattene satt man igjen med inntrykket av at miljøpolitikk generelt og klimapolitikk spesielt vil bli et av valgkampens store temaer.Istedenfor en debatt for eller imot miljø- og klimatiltak ser det ut til at vi kan få en "grønnere enn deg"-konkurranse mellom kandidatene.

Pådriverrollen er glemt.

Dette representerer et markant skifte fra de to foregående valgkampene, der Bush gjorde det klart at USA ikke ville påta seg klimaforpliktelser som kunne bli kostbare for amerikansk industri.Resten er historie. I 2001 erklærte Bush at USA ikke ville slutte seg til Kyoto-protokollen, som forplikter amerikanerne til å redusere klimagassutslippene med syv prosent sammenlignet med 1990-nivået i løpet av perioden 2008 til 2012. Det som ikke er like kjent, eller fort glemt, er at USA i årevis har vært en av pådriverne for internasjonalt miljøsamarbeid.USA var også arkitekten bak de såkalte fleksible mekanismene i Kyoto-protokollen, som blant annet åpner for at bedrifter kan kjøpe og selge klimakvoter fra hverandre. Da amerikanerne trakk seg fra Kyoto-protokollen, var det EU som overtok lederskapet i klimaforhandlingene og utarbeidet et eget system for kvotehandel i EUs medlemsland.

20 % reduksjon i forbruk.

I januar erklærte Bush i sin state-of-the-union-tale at han går inn for å redusere USAs forbruk av oljebasert drivstoff med 20 prosent i løpet av ti år, blant annet ved å innføre strengere standarder for drivstofføkonomi. Han lovte også en betydelig satsing på bioetanol-basert drivstoff, til glede for amerikanske bønder som ser frem til nye subsidier og inntektsmuligheter.Bush nekter imidlertid å diskutere reelle utslippskutt av klimagasser.

Et nytt håp.

I presidentens fraværende lederskap, har Kongressen forsøkt å vise vei. John McCain står sammen med den uavhengige senatoren Joe Liberman bak et forslag om å stabilisere CO2-utslippene på 2004-nivå innen 2012, og deretter redusere utslippene med to prosent pr. år frem til 2020.Forslaget støttes av blant andre Hillary Clinton og Barack Obama, men Senatet har allerede nedstemt lovforslaget to ganger, sist gang med større margin enn første gang forslaget ble fremmet. Demokratenes nyvunnede flertall i Kongressen sist høst gir imidlertid håp om at nye forslag kan bli vedtatt, om enn kanskje mindre ambisiøse enn McCain-Liberman planen.

Grønn Schwarzenegger.

Det er uansett på delstatsnivå det meste har skjedd i amerikansk klimapolitikk. I det nordøstlige USA har ni delstater gått sammen om forpliktende utslippsreduksjoner av klimagasser og et kvotehandelssystem som ligner på systemet EU har iverksatt.På vestkysten kjempet Arnold Schwarzenegger, den republikanske California-guvernøren, lenge mot dalende meningsmålinger, men etter at han la om kursen og ble grønn, sikret han gjenvalg med solid margin sist høst. Utover symbolske handlinger som å installere motorer som går på henholdsvis biodrivstoff og hydrogen i to av sine drivstoffslukende biler av typen Hummer, har Schwarzenegger tatt viktige initiativer i miljøpolitikken.

Ned 25 %.

Sist høst skrev han under på et lovforslag som forplikter California til å redusere klimagassutslippene til 1990-nivå innen 2020, noe som innebærer en reduksjon på omkring 25 prosent fra dagens nivå. Han fulgte opp i januar med å vedta en regulering som forplikter drivstoffprodusenter til å redusere CO2-utslippene fra deres produkter med ti prosent innen 2020, hvilket i praksis betyr at de må blande bioetanol i drivstoffet.Og håpefulle presidentkandidater på både republikansk og demokratisk side er glad for at amerikansk lov setter en stopper for populære Schwarzenegger, som er født uten amerikansk statsborgerskap, til å bli president.

Miljø er lønnsomt.

I næringslivet er det også økende interesse for miljø. En av årsakene er ganske enkelt at det er penger å tjene. Magasinet Fortune (2. april) spår at miljøindustrien, den som tjener penger på å produsere vindmøller, solcelleteknologi, biodrivstoff og andre miljøvennlige produkter, vil bli en av de store vekstnæringene i amerikansk økonomi, på linje med bioteknologi og IT.Yale-professor Daniel Esty hevdet nylig på en gjesteforelesning på Harvard at vi nå ser en ny grønn bølge i næringslivet, drevet frem av markedsmekanismene. I boken "Green to Gold" som kom på Yale University Press i fjor, mener Esty og hans medforfatter å kunne dokumentere at de mest lønnsomme bedriftene er de som satser strategisk på miljøtiltak. Bedrifter som havner på forfatternes liste over amerikanske miljøvinnere er kjente navn som Nike, DuPont, Ford, IBM og McDonald's.En rekke markedsledende bedrifter har også vedtatt egne mål for reduksjon av sine klimagassutslipp, og flere kjente bedriftsledere anmodet nylig Kongressen om å etablere et nasjonalt kvotehandelssystem etter europeisk modell.

Grunn til optimisme?

Så er det vel grunn til å være optimistisk på miljøets vegne? Det er ingen tvil om at klimaendringene er satt på dagsordenen i USA. Al Gores dokumentarfilm "En ubehagelig sannhet" surfet inn til Oscar-statuett på den nye miljøbølgen.Nye rapporter fra FNs klimapanel som viser at klimaendringene skjer raskere og med mer dramatiske konsekvenser enn man trodde for bare få år siden, har overbevist de fleste amerikanere om at klimaendringene er reelle og menneskeskapte.Og selv om klimaforskerne forteller oss at en enkelt storm eller flom ikke kan tilskrives klimaendringer, har episoder som orkanen Katrina i 2005, som forårsaket store ødeleggelser i New Orleans, økt amerikanernes frykt for klimakatastrofer.

Skjebnevalg i 2008.

Men de som måtte tro at næringslivet og såkalt progressive bedrifter selv vil vise veien - uten politisk lederskap - bør merke seg dette: Fra 1990 til 2005 økte USAs utslipp av klimagasser med 17 prosent, og trenden ser ut til å fortsette.Uten amerikansk politisk lederskap er det dessuten liten mulighet for å få med Kina, som i løpet av året eller neste år vil slippe ut en større andel av verdens klimagasser enn USA, India og andre store utviklingsland på forpliktende utslippskutt. Presidentvalget i 2008 blir i sannhet et skjebnevalg for det globale miljø.
Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Kronikker

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn