HELT GREIT. Da jeg var liten, pleide jeg og noen venner å gå på epleslang hos naboen. I ettertid innser jeg at han sannsynligvis både kjente til og syntes det var helt greit at vi fikk glede av de fruktene det gamle treet bar, og at det var langt bedre enn at vi gikk rundt og knuste ruter eller tagget ned jernbanevogner.Men den gangen. . . da vi smøg oss over gjerdet og listet oss gjennom hagen mot epletrærne mens vi smugtittet opp mot huset for å forsikre oss om at han ikke plutselig skulle komme løpende ut for å ta oss. . . den gangen var det ulidelig spennende.

Beste trikset.

Senere ble vi mer raffinerte. Det var en liten benk der, på den andre siden av veien. Vi hang rundt i timevis og ventet på at han skulle ta seg en tur på butikken. Noen ganger ventet vi helt til det mørknet før vi snek oss inn blant epletrærne. Men det beste trikset var likevel de gangene noen arrangerte en eller annen slags innsamlingsaksjon.De gamle tantene var virkelig overlykkelige hver gang vi troppet opp for å gå med bøsse. At vi så godt som aldri rakk å gjøre ferdig rodene våre, og heller ikke fikk samlet inn stort med penger, var tilgitt med det samme. De gamle tantene forsto aldri at bøssene var det ultimate skalkeskjulet for epleslang.Idet én av oss ringte på døren og begynte å legge ut om denne dagens ideelle organisasjons formål, arbeidsmåter og pengebehov, var det nemlig fritt frem for den som hadde lyst på epler.

Primitive metoder.

Jeg innser likevel at våre metoder var temmelig primitive. Virkelig sofistikert blir det først idet vi får eplene til å komme til oss av fri vilje. Nå er det sånn med epler at de ikke har fri vilje. Men det har leger og sykepleiere.Når vi i Vesten går på legeslang i fattige land, er det ikke først og fremst gjennom organisert rekruttering der vi sender hodejegere ut av landet for å sette inn annonser i avisene og proklamere vårt lønnsnivå med megafoner. Nei, moderne legeslang er langt mer raffinert enn som så.Ikke slik å forstå at organisert rekruttering er greit, men de fleste forstår umiddelbart at det er noe grunnleggende galt i å sende vikarbyråer som Manpower og Adecco til fattige land for å hente de menneskene som er aller mest verdifulle for samfunnet ved å tilby radikalt høyere lønn og levestandard.

Bare organisert rekruttering.

Da Kristelig Folkepartis Dagfinn Høybråten tok opp temaet i Stortinget 17. april, dreide det seg utelukkende om organisert rekruttering.Ingen av de ti representantene som tok ordet i debatten, benyttet muligheten til å komme inn på de bakenforliggende strukturelle årsakene til helsepersonellkrisen, og interpellasjonen endte opp som en panegyrisk forherligelse av en vidunderlig norsk bistandspolitisk enighet om det forkastelige ved organisert rekruttering.Vestens kleptomani synes likevel å innebære langt mer enn det åpenbart forkastelige. La meg forsøke å analysere det som kanskje kan kalles en systembetinget forvrengning av migrasjonens utjevnende karakter.

Flytting pga. lyst.

Utgangspunktet er en type migrasjon jeg velger å kalle lystflytting. Lystflytting er flytting som er forårsaket av personlige interesser som kjærlighet, familieforhold, klimatiske preferanser eller ren og skjær eventyrlyst. Utelukket fra denne definisjonen er alle som flykter fra krig, naturkatastrofer, klimaendringer og politisk, sosial eller religiøs forfølgelse.

Flytting pga. fattigdom.

Lystflytting inkluderer også det jeg velger å kalle fattigdomsforårsaket migrasjon, ettersom fattige mennesker i de fleste tilfeller flytter fordi de ønsker en høyere levestandard. Med det mener jeg at flyttingen skjer fordi man har grunn til å tro at man vil kunne tjene mer og leve bedre i et annet land.En slik fattigdomsforårsaket migrasjon kan bidra til å utjevne forskjeller og skape mer rikdom ved at mennesker reiser fra områder med få ressurser delt på mange mennesker, til steder med mange ressurser delt på få mennesker.Dette gjelder like mye for et område hvis ressurser er utmattet av en voldsom befolkningsvekst, som det gjaldt da rundt én million irer reiste til USA for å slippe unna hungersnøden i Irland på slutten av 1840-tallet.

Skapt av systemet.

Jeg ønsker imidlertid å fokusere på en spesiell type fattigdomsforårsaket migrasjon, en systemskapt migrasjon. Slik migrasjon skiller seg ut ved å være systembetinget; mennesker forsøker å flytte fordi de er fanget i en strukturell fattigdomsfelle skapt av globale økonomiske, juridiske og sosiale strukturer.I tillegg til dette er systemskapt migrasjon kjennetegnet av å ikke være fri. Migrasjonens utjevnende effekt er nemlig kun til stede ved fri migrasjon, noe som ikke lenger finnes i vår verden.Det de rike landene gjør er å skumme fløten. De plukker ut de best kvalifiserte og høyest utdannede innvandrerne, og sier nei til de andre.

Ingen sortering.

Da vestgoterne strømmet inn over det europeiske kontinentet og plyndret Roma på 400-tallet, fantes det ingen gjerder på tvers av det ukrainske slettelandskapet; det fantes ingen arbeids- og inkluderingsminister som sa ja til de utdannede og nei til de ikke-utdannede.Da alle Europas sultne og eventyrlystne lykkejegere dro over Atlanteren til mulighetenes land, fantes det ikke noe kvalitativt sorteringsregime; USA tok imot alle som ikke hadde tyfus.Gjennom sortering og filtrering av innvandrere blir den frie migrasjonen forvrengt til det ugjenkjennelige. Heller enn å utjevne forskjeller bidrar en slik filtrert migrasjon til å forsterke ulikhetene. Det er denne filtreringen som utgjør en systembetinget forvrengning av migrasjonens utjevnende karakter.

Negative følger.

Dagfinn Høybråten foreslår å løse disse problemene gjennom en internasjonal rammekonvensjon som forbyr organisert rekruttering. I tillegg til dette må konvensjonen søke å motarbeide de negative konsekvensene av filtrert migrasjon ved å sikre opphavslandet en kompensasjon for sitt tap.Å miste leger, sykepleiere, jordmødre, tannleger og psykologer er imidlertid ikke utelukkende en økonomisk kostnad. Opphavslandet mister nødvendigvis skatteinntekter fra helsearbeiderens arbeid, og det koster penger å utdanne en erstatter. Langt viktigere er imidlertid ringvirkningene av dårligere helsetjenester.

Moralsk forkastelig.

Av den grunn må en løsningsorientert og ærlig politisk plattform på migrasjon og helsepersonell inneholde en analyse av systemskapt migrasjon og filtrering. For til tross for en tverrpolitisk enighet om det moralsk forkastelige i organisert rekruttering fortsetter vi å suge fattige land tomme for helsepersonell.Å gå med bøsse for de fattige landene er ikke lenger det ultimate skalkeskjul for å gå på legeslang.