Matematikklærere - en utdøende rase?

For tidenopplever vi en, uten sidestykke, sviktende nyrekruttering avmatematikklærere. Dette gjelder i alle skoleslag, men i denvideregående skole er svikten nærmest total.Matematikklektoren ser ut til å være en utdøende rase. Hvemskal i fremtiden erstatte disse fagfolkene?Grunnskolens ungdomstrinn trenger også velkvalifisertematematikklærere. Her ser det ut som vi nå må se helt bortfra tilskudd fra universitetene. Det blir lærerutdannelsenved høyskolene våre som må ta denne oppgaven. Og hva skjerder i disse dager? For tiden må alle lærerstudenter ta etgrunnkurs i matematikk som er på 10 vekttall og har både enfaglig og en fagdidaktisk del.Ser vi så på det nivåetsom studentene har når de starter på sin høyskoleutdannelse,ifølge Norsk Matematikkråds undersøkelse for år 2000, kan viikke forvente at studentene skal klare å kvalifisere seg tilungdomsskolelærere i løpet av dette kurset. Grunnlaget somlærerstudentene starter med i matematikk, er så tynt når detgjelder elementære matematikk-kunnskaper, at det nærmest erumulig å heve dem til et nivå akseptabelt for en som skalundervise i ungdomsskolen - i alle fall innen rammen av et10 vekttalls kurs der det skal og må inn både matematikk ogfagdidaktikk. Det meste vi kan forvente, er at dissestudentene lærer nok til å kunne undervise påsmåskoletrinnet og mellomtrinnet.At studentene strevermed å klare de faglige kravene, ser vi av høy strykprosentog dårlige gjennomsnittskarakterer på grunnkurset. Detteunderstøttes av Norsk Matematikkråds undersøkelse for år2000. I denne skårer lærerstudentene i gjennomsnitt 22,5poeng av totalt 52 poeng. Det skal sies at 90 prosent avoppgavene i denne testen var elementæregrunnskoleoppgaver!Igrunnskolen går allenorske barn, fra seksåringene - noen er ikke mer enn fem oget halvt - til og med sekstenåringene. Alle vet hvorannerledes en seksåring og en sekstenåring er, og hvorforskjellig de tenker! Den matematikken en seksåring skallære, skiller seg selvsagt dramatisk fra den en sekstenåringskal forholde seg til, og det er opplagt atundervisningsmetodene da også må være annerledes. Sanglekerog glanspapirklipping er relevante metoder iseksårspedagogikk, men virker neppe for sekstenåringer.Allikevel er det i den obligatoriske lærerutdannelsen kunett grunnkurs i matematikk, og det er felles foralle studenter!Det er på tide å gi slipp påenhetslæreren og dele lærerutdannelsen i flere retninger -én retning for dem som primært ønsker å bliungdomsskolelærere og én for lærere til småskole- ogmellomtrinnet.Hvilke grep er gjort fra politisk holdfor å få frem godt kvalifiserte matematikklærere på allenivåer i skolesystemet vårt?De nye planene er slik atlærerskolestudentene i teorien kan velge fordypningskurs imatematikk i fjerde studieår. De aller fleste skolene girimidlertid ikke dette tilbudet i det hele tatt forstudieåret 2001-2002. De hevder det er for få påmeldtestudenter til at de har råd til å starte kursene. Tilbudeter altså bare et papirtilbud på de fleste høyskolene. Etteren rundspørring vi har gjennomført, vil ca. 50 studenterkommende studieår på landsbasis få sjansen til fordypning imatematikk. Dette er et altfor lavt tall til å dekkeskoleverkets behov, og er en situasjon det i alle fall kangjøres noe med hvis viljen og forståelsen erder.Situasjonen er den at vi har 18 høyskoler som girlærerutdannelse. Klarer hver av dem å få i gang en gruppe påfor eksempel åtte studenter - noe som ved spørreundersøkelseviser seg å være realistisk - vil dette samlet gi 144kvalifiserte matematikklærere hvert år. Dette ville i såfall nesten gi en tredobling. Et gammelt ordtak sierdet er dyrt å være fattig, og det må vel ihøyeste grad kunne brukes her.
Det som nå ser ut til åskje, er ingen løsning, men en full kapitulasjon i forhold til problemet. Skal ungdomsskolen og denvideregående skole i fremtiden klare seg med et miljø utenfaglig spisskompetanse i matematikk? Mener myndighetene atdette er unødvendig i skoleverket?Vårt teknologiskesamfunn blir mer og mer avhengig av personer medmatematikkunnskaper. Utviklingen av datamaskiner med denenorme regnekraft de i dag har, fører til at matematikkentas i bruk på flere og flere områder. Bak hvert enesteelektronisk hjelpemiddel, fra mobiltelefoner tilsupermarkedenes strekkodemaskiner, ligger det avansertmatematikk. Teknologisk spisskompetanse krever matematiskspisskompetanse. Det er således mange i samfunnet vårt somer ute etter matematikere. Hva kan gjøres for å få noen avdem til å velge skolen som arbeidssted?Fremdelesfinnes det et godt korps av matematikklærere i videregåendeskole, men nyrekrutteringen er praktisk talt lik null. Forendel år siden gikk omtrent en tredjedel avhovedfagskandidatene i matematikk til skolen. I dag kan entelle realfagskandidatene som begynner påPraktisk-pedagogisk seminar på én hånd. Og ikke engang alledisse havner i skolen. En hovedfagskandidat i matematikk medpedagogisk kompetanse har svært god utdannelse og finneruten vanskeligheter attraktive tilbud i næringslivet.Når en skimter stupet, hastet det med å legge om kursen. Mendet er en formidabel oppgave. Det er omkring 400videregående skoler i landet. Hvis hver av dem skal ha enhovedfagsmatematiker som ressursperson, og den opptrappingenskal skje over for eksempel 15 år, må det utdannes 26kandidater hvert år. Sammenligner vi det med den håndfullsom i dag tar pedagogisk seminar, ser vi hvilken gigantiskutfordring vi står overfor.Et viktigkonkurranseelement er selvsagt lønn. Det er nok en arena dernæringslivet vil fortsette å ha overtaket. En må derforfinne andre goder i tillegg til å heve lønnsnivået forlærere. En mulighet som bør kunne diskuteres, er lønn underutdannelse eller deler av denne med en påfølgendebindingstid i skolen. Dette har vært praktisert i Forsvareti alle år, og er ingen ny tanke for å stimulereutdannelsen.En annen mulighet er å subsidiere læreresboliglån så lenge de er i skolen. Dette er heller ikke nytt,og er blitt forsøkt blant annet i Storbritannia. En vel såviktig stimulans som økt lønn for fagpersoner er nok defaglige utviklingsmulighetene i arbeidet. Et sabbatsår medjevne mellomrom som brukes til egenutvikling ogetterutdannelse relevant for lærergjerningen, ville nok værten brukelig gulrot for å økerekrutteringen.
Hva gjør vi i Norge når vimangler fagfolk?Vi kontakter andre land for å fåhjelp. Dette er selvfølgelig også en mulighet når vi manglermatematikere - men i skolen er det vel en utenkelig tanke åbruke importert arbeidskraft. Formidlingens kunst er såavhengig av språk at selv lærere fra våre to naboland vil fåproblemer. Rekrutteringssvikten blant lærere er detvanskelig å importere seg vekk fra, problemet må løsesnasjonalt.En svikt i neste lærergenerasjon merker viikke til fulle før om noen år. Det er først når våre barnovertar arbeidslivet at problemet blir godt synlig ogsamfunnet får svi. Når det går lang tid mellom årsak ogvirkning stimulerer det neppe våre myndigheter til innsats.Vi risikerer å bevege oss inn i en ond sirkel, en malstrømder kompetansesvikt i lærerkorpset gir kompetansesvikt blantelevene.Denne situasjonen som vi her drøfter, harvedvart i mange år, og har ført til at gjennomsnittsalderenblant matematikklærere i videregående skole er godt over 50år. Skarpe tunger sier: Den vokser med mer enn ett år iåret.Det kan se ut som vi går mot stupet medmindre ensnuoperasjon av dimensjoner settes i gang. Det må gjøres noemed rekrutteringen til studiet. Etablering av mekanismer somtrekker ferdige kandidater til skolen, er helt nødvendig. Ogikke minst må det passes på at de blir i skolen og ikke gårfra borde. Skolen vil møte en skarp konkurranse ommatematikere. NHO signaliserer et klart underskudd påingeniører fremover - og for å hevde seg i den konkurransenmå det skarp lut til.