BEVISSTGJØRE HOLDNINGER. Det finnes familier som sliter, familier som er lykkelige. Det finnes alenemødre som sliter, og det finnes lykkelige alenemødre.Grunnen til at jeg ønsket å skrive denne kronikken er at jeg som sosiolog og alenemor ønsker å bevisstgjøre folks holdninger - og samtidig fortelle om min opplevelse av å være en glad og fornøyd alenemor.

"Stakkars deg".

Jeg er alenemor til en sønn på et år og er veldig fornøyd med tilværelsen. Vil så absolutt definere meg selv som lykkelig. Allikevel føler jeg noen ganger at folk stiller spørsmål ved dette, direkte eller indirekte.Kanskje er det ikke bevisst. Det eksisterer en form for "synes synd på holdning" til oss alenemødre. "Stakkars deg, dette er slitsomt" kan være den første setningen noen møter meg med. Det føles litt trist.

Lillegutt og jeg.

De som kjenner meg godt, vet at lillegutt og jeg har det veldig fint. Det er heller de som er mer utenforstående og møtet med det offentlige som har en tendens til å ha denne holdningen. Hva med heller å si "Hvordan går det, er det noe jeg kan hjelpe til med?".Det kan virke som om det noen ganger eksisterer en slags forventning om at alenemødre sliter både økonomisk og sosialt. Noen gjør nok også det på samme måte som andre deler av befolkningen. Da er det viktig at folk rundt støtter opp om en.

Selvoppfyllende profeti.

Om folk forventer at du føler deg på en spesiell måte, kan det hende du til slutt sitter der og føler det sånn, en form for selvoppfyllende profeti.I det siste har jeg lurt på om det kanskje er begrepet alenemor/enslig forsørger det er noe galt med. I det offentlige, for eksempel NAV, er det enten alenemor eller enslig forsørger som brukes om oss, og det er for så vidt greit i disse sammenhengene hvor det stort sett dreier seg om en betegnelse på et skjema.

Trist undertone.

For meg har likevel disse begrepene en trist eller litt negativ undertone. Slår du opp i en synonymordbok, finner du at det å være alene eller enslig kan bety å være ensom og isolert. Hvem ønsker egentlig å være ensom og isolert? På engelsk brukes begrepet single mum. Single betyr også å være alene, men i dagens samfunn tror jeg det å være singel har en litt høyere status enn å være ensom. Å være single er for de fleste en midlertidig tilstand. Ikke mange skjemmer seg over å være single, det er svært vanlig for unge mennesker i dagens samfunn å være single.Det føles bare ikke alltid like greit å si at jeg er alenemor.

Godt å være alenemor.

I mediene fokuseres det ofte på alenemødre som sliter og kjemper mot systemet. Min opplevelse av å være alene med barn fortoner seg annerledes. Norge er et av verdens beste land å være alenemor i. Jeg er akkurat ferdig med permisjonstiden. Siden jeg ble ferdig med studiene før jeg ble mor, har jeg ikke hatt noen fast jobb å komme tilbake i.Nå er jeg derfor på overgangsstønad, som jeg vil si er en flott ordning for oss som er alene. Det gir en god økonomisk støtte inntil barnet er tre år, og jeg har derfor ganske god tid til å finne ut hva jeg vil gjøre og helst få meg arbeid som er relevant i forhold til utdannelsen. I tillegg får alle som er enslige forsørgere utvidet barnetrygd som betyr at du får barnetrygd for ett barn mer enn du har. Vi kan også søke om stønad til barnetilsyn når de små skal i barnehage. Om vi velger å være hjemme, eksisterer fortsatt kontantstøtten.Det er absolutt ingen gullgrube å være enslig forsørger, men heller ingen stor grunn til å klage, synes jeg.

Løsning fremfor problem.

For ikke lenge siden ble det skrevet en del om hvor hardt det er for single på det hete boligmarkedet i Oslo. Selv har jeg akkurat valgt å forlate hovedstaden for en idyllisk og langt rimeligere småby i Vestfold, nettopp fordi det er dyrt å bo alene i hovedstaden. Mye av hverdagen som alenemor handler om å være løsningsorientert fremfor problemfokusert. Jeg skal ikke komme her og si at jeg til tider ikke har følt meg sliten og trøtt, for det har jeg så absolutt. Men min erfaring er at det er en del av hverdagen for alle småbarnsmødre og fedre.

Alle er forskjellige.

Som jeg nevnte innledningsvis er alle familier enten de er to, tre eller fem ulike. Når det gjelder å være alene, er det også stor forskjell. Situasjonen hadde vært en helt annen om jeg var en tenåringsjente uten utdannelse som ikke hadde jobbet noe i tiden før graviditeten.Denne diskusjonen vil ikke jeg gå nærmere inn på. Det jeg ønsker å si er at det er fullt mulig å klare seg bra alene og være lykkelig med det. Vi skulle ikke behøve å forsvare egen lykke overfor utenforstående.Mitt barn har bare gitt meg glede og var like ønsket som de som blir født inn i en kjernefamilie.

Den normale familien.

Det normale er selvfølgelig mor, far og barn. Dette kommer også så veldig sterkt frem i alle møter med det offentlige, på legekontorer og helsestasjoner i svangerskapet. I alle brosjyrer og materiell jeg fikk utdelt, fortelles det alltid om den blivende familien på tre.Det føltes faktisk litt sårt, og du lurer på om du er litt mislykket? Selv om jeg ikke selv følte det slik, kan du nesten begynne å tro det når du hele tiden blir møtt med disse holdningene. Jeg fikk den beste oppfølgingen av både lege og helsesøster, ingen stilte spørsmål om at dette skulle gå bra.

Skriver gjerne bok.

Allikevel ble jeg hele tiden minnet på at den normale familien er mor, far og barn. Jeg skulle ønsket at det hadde funnes noe materiell også for oss som er alene. Derfor har jeg veldig lyst til å skrive en bok om temaet, både min gode opplevelse av det å være alene og fakta som kan gjøre det lettere for andre i samme situasjon som meg selv.Og det må sies at en god venninne fungerer utmerket godt både som følge på ultralyd og fødsel.

Single mamma.

Så var det dette med begrepet alenemor eller enslig forsørger. Som de fleste single mennesker finnes en drøm om å finne den rette og stifte familie. Det gjelder også meg, så jeg lurer på om jeg ikke fra nå av skal si at jeg er singel mamma og ikke alenemor.Single mødre høres for meg mer positivt ut enn alenemødre.