SOMMERUTFART. De nærmeste dagene og ukene vil nesten alle nordmenn på en eller annen måte forflytte seg over lengre avstander enn det de gjør i det daglige. Det er stor sannsynlighet for at reisen vil foregå i bil, med andre ord i køer som tar adskillig tid og sliter både på feriehumøret og klimaet.

De fleste i bil.

Å reise på sommerferie er noe alle setter pris på og ser frem til. Noen velger å reise med fly, andre med tog, atter andre i båt. Men de fleste setter seg i bilen for å komme frem til målet for ferien. Når vi velger transportmiddel, står som regel tidsforbruk, sikkerhet og kostnader forbundet med reisen øverst på listen over faktorer som påvirker valget.Noen vil også inkludere bagasjekapasitet, barnevennlighet eller opplevelser underveis, mens de aller flinkeste og mest samfunnsbevisste vil gjøre miljøhensyn til en viktig faktor i sitt valg av transportmiddel.

Hvilke valg har vi?

Jeg skal ikke ta stilling til hva som er det riktige for den enkelte. Da tror jeg muligens en del ville blitt en smule provosert. Det jeg derimot har lyst til å dvele litt ved, er befolkningens reelle valgmuligheter, eller etter min oppfatning mangelen på valgmuligheter. Selv har jeg muligheten til å fly helikopter over køene, men det er ikke et privilegium de fleste kan ta i bruk.La meg illustrere mitt poeng med noen eksempler fra sommertrafikken, og i dette tilfellet fra en av de mest vanlige feriestrekningene i landet vårt.Skal en familie bevege seg fra Oslo til Sørlandet, har den tilsynelatende flere valg:

Kø og atter kø.

Familiemedlemmene kan sette seg i bilen. Det som venter dem da, er som oftest kø og atter kø. Det er kø ut av Oslo, det er kø ved innspurten til broen over Drammen, nå for tiden er det også kø langs "gamleveien" i retning Holmestrand, dernest er det normalt kødannelser ved avkjørselen til Tønsberg, tidvis også ved avkjørselen til Sandefjord, og når det nærmer seg Larvik, flyter køen stillere enn Donau, om den i det hele tatt flyter. . . Mens man sitter der i køen, pumpes i tillegg CO2 ut i et gjennomsnittlig tempo på 186 gram pr. liter bensin. Skulle du være så heldig at køen løser seg opp, så er deler av veien fortsatt så dårlig at den kvalifiserer til det lite misunnelsesverdige navnet "dødsveien".

Langsomt og kronglete.

Alternativt kan vår familie bestille billetter fra NSB og se frem til en særdeles langsom og kronglete vei frem til de vanligste feriemålene (Oslo - Risør tar ca. fire timer inkludert busskorrespondanse).Miljøet skånes riktignok, men det er nok grenser for vår klimavelvilje når billetter for en vanlig familie koster nærmere 2000 kroner og det bare er fire avganger pr. døgn. Togprisen er med andre ord cirka syv ganger dyrere enn bensinforbruket i bilalternativet.Eller familien kan sette kursen for Gardermoen og etter innsjekking, sikkerhetskontroll og obligatorisk streikefrykt sette seg på et forurensende fly til Kristiansand. Derfra må eventuell tilleggstransport benyttes før man er fremme ved målet.Regningen for en familie på fire? Ca. 400 kilo CO2, og ca. 3500 kroner. Det er ca. ti ganger mer enn bilbensinforbruket på tilsvarende strekning.

Rimeligst er dårligst.

Transportvalgene og alternativene begrenser seg selvfølgelig ikke bare til ferien. Nordmenn forflytter seg rimelig hyppig de resterende 11 månedene i året også. Hva som er best for den enkelte, skal jeg som nevnt avstå fra å si noe om, men noen observasjoner tror jeg er forholdsvis åpenbare:Det rimeligste alternativet (bilen) kommer dårlig ut med tanke på både sikkerhet og miljø. Selv om bilen for de fleste vil fremstå som det mest praktiske alternativet, kan ingen hevde at reisetiden er særlig imponerende heller når vi sammenligner med tilsvarende strekninger i utlandet. Det er bare å se på motorveiene i Sverige.

Potensielle miljøgevinster.

Flyet kommer desidert dårligst ut med hensyn til miljøet, men vil i de fleste tilfeller være gunstigst reisetidsmessig. Norges 46 flyplasser binder landet sammen, men med cirka 36 millioner flypassasjerer i året er det liten tvil om at det finnes store potensielle miljøgevinster dersom et reelt alternativt transportmiddel mellom de største lufthavnene på Østlandet, Midt-Norge og Vestlandet kan tilbys de reisende. Toget er det transportmiddelet som har størst potensial for reisetidsreduksjoner og som samtidig påvirker miljøet minst negativt. Ser man på potensialet, kan vi til og med snakke om betydelige miljøgevinster.

Begrensede muligheter.

Kort sagt kan vi si at de reelle valgmulighetene er begrenset, og på tross av enkelte prisverdige forsøk på å ruste opp veiene (E 18 skal etter planen få fire felt flere steder!) så er det grunn til å tro at det norske folk vil fortsette å stå i kø, både i og utenom ferien, dersom det ikke gjøres noe drastisk snart. En kraftig økende ruteflytrafikk har de fleste av oss skjønt at ikke er spesielt miljømessig gunstig, i tillegg til at det ikke er særlig praktisk i forhold til kortere turer i et land som Norge. Da står vi igjen med toget.

Høyhastighet i det blå.

Det siste halve året har det blusset opp en debatt omkring bygging av såkalte høyhastighetstog mellom de store byene. Undersøkelser viser at syv av ti nordmenn ønsker slike supertog. Tidligere har alle partiene på Stortinget ønsket å bygge ut høyhastighetslinjer mellom de fire største byene i Sør-Norge.Samtlige partier, fra SV til Frp, har vært svært positive til muligheten for en norsk togrevolusjon. Likevel er det fare for at togene kanskje aldri blir en realitet. Årsaken? Et tysk konsulentselskap har regnet ut at det blir for dyrt og at driften av høyhastighetstog neppe vil bli lønnsomt. Tenke seg til! Tror man FNs klimatiltak eller Kyoto-avtalen ville latt seg stoppe av et tysk konsulentselskap som fant ut at miljøvern blir for dyrt og ulønnsomt?

Miljøsuksessen Flytoget.

Det var i sin tid flere som var skeptiske til Flytoget. Dem om det. Det er vel liten tvil om at Flytoget er en miljøsuksess som også er i ferd med å bli en økonomisk suksess. Heldigvis er ikke kampen for supertogene over og satsingen skal utredes videre, men endeløse utredninger hjelper hverken dem i endeløse køer, de trafikkskadede eller miljøet.Hvis Regjeringen ønsker et synlig klimatiltak som også kommer vanlige folk, næringsliv og lokalmiljøene til gode, bør den snarest våge en beslutning om at Norge skal bygge ut et toppmoderne system for høyhastighetstog som også kan kobles opp mot Kontinentet. I Japan begynte man i 1964, og i Frankrike var 1981 startåret.

De fleste foretrekker tog.

På strekninger som Brussel-Paris og Paris-Lyon er tog i dag i praksis monopolist, med et ikke-eksisterende flytilbud. Det er ikke urealistisk at høyhastighetstog kan matche tiden det tar å fly Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen, og når vi vet at over to
tredjedeler av befolkningen foretrekker tog fremfor fly, bør det avstedkomme en viss frykt hos flyselskapene. I verdens rikeste land har vi råd til denne satsingen, og det skulle heller ikke overraske meg om man i fremtiden så at investeringen ble lønnsom også rent bedriftsøkonomisk. Under enhver omstendighet er det lønnsom samfunnsøkonomi og lønnsom miljøøkonomi. Alternativet for politikerne er å fortsette å prate - mens folk flest blir sittende i køen. . .