NORGE DØMT. Europarådets menneskerettighetsdomstol i Strasbourg har dømt den norske stat for skolefaget kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL). Faget, med begrenset fritaksrett, krenket Europarådets menneskerettighetskonvensjon. Samme kritikk er tidligere fremmet av FN. Betyr dette at Norge ikke respekterer menneskerettighetene?

Kritisert av FN.

KRL-saken har en lang og kronglete fortid. Faget feirer i år sitt tiårsjubileum, og er blitt endret ved flere anledninger. Foreldre og barn som mente at faget krenket deres menneskerettigheter, anla sak for norske domstoler, godt støttet av Human-Etisk Forbund, men fikk ikke medhold. Høyesteretts dom fra 2001 ble klaget videre inn for FNs menneskerettighetskomité i Genève. Menneskerettighetskomiteen konkluderte i 2004 med at faget krenket foreldrenes rett til å sikre barna en religiøs og moralsk opplæring i tråd med sin egen overbevisning.

Dømt i EMD.

Samtidig med at ett sett av foreldre og barn klaget faget inn for FN, valgte et annet sett å klage saken inn for Europarådet. Saksbehandlingstiden her var lenger enn under FN-systemet. Det var først 29. juni 2007, gode fem år etter saksanlegget, at Europarådets menneskerettighetsdomstol (EMD) konkluderte.Domstolen gjorde som FNs komité: Den slo fast - riktignok med et knapt flertall - at faget krenker foreldrenes oppdragelsesfrihet. Argumentasjonen og oppbygningen var mye den samme. Først gjennomgikk domstolen fagets innhold, hvor det særlig ble lagt vekt på kristendommens dominans. Deretter vurderte domstolen fritaksordningen. Her var det tre forhold som ble trukket frem: 1. Den praktiske gjennomføringenav ordningen førte til alvorlige problemer for foreldrene. 2. Foreldrene måtte grunngisin søknad om delvis fritak. 3. Den delvise fritaksordningen la store byrder på foreldrene samtidig som muligheten for konflikt med skolemyndighetene kunne føre til at de lot være å søke om fritak. En dom fra EMD er rettslig bindende for norske myndigheter. Mens kritikken fra FNs menneskerettighetskomité kunne imøtegås med at det her var tale om anbefalinger fra et internasjonalt kontrollorgan, vil dommen fra EMD ha større tyngde.

Dommen fortsatt gyldig.

EMD har vurdert faget slik det var regulert i 1997 (og slik Høyesterett vurderte faget i 2001), men ikke slik faget står i dag. Betyr det at EMD-dommen allerede har gått ut på dato? Svaret er nei. For det første er ikke de endringene myndighetene har foretatt etter FN-komiteens uttalelse så store at dommen ikke er relevant også i dag. Fritakssøknaden må ikke lenger begrunnes, men de praktiske problemene og muligheten for konflikt mellom skole og foreldre er der fortsatt. For det andre er ikke et endret regelverk noen garanti. Norge kan fortsatt dømmes dersom regelverket praktiseres uheldig.

Mangler fritaksrett.

Helt siden faget ble innført, er norske myndigheter blitt kritisert for å drive et menneskerettslig sjansespill. Utenriksdepartementet kritiserte utkastet til fag på grunn av mangelen på fritaksrett, og selv det omforente faget fikk kraftig motbør. Dagens løsning med delvis fritak, kombinert med vektlegging av statskirkekristendom og bruk av aktive pedagogiske virkemidler som salmesang, bilder og høytlesning fra Bibelen, åpner fortsatt for krenkelser. Et eksempel kan belyse hva jeg mener: Sett at en jødisk gutt er delvis fritatt og forlater klasserommet i ti minutter fordi resten av klassen skal lese høyt fra Bibelen. Det er en grei ordning ut fra foreldrenes oppdragelsesfrihet, men krenker guttens rett til respekt for sitt privatliv og vernet av hans rett til religionsfrihet. Gutten risikerer også å bli utsatt for ulovlig forskjellsbehandling. Ord som stigmatisering og diskriminering er mer nærliggende i disse situasjonene enn toleranse og respekt, som er noen av fagets uttalte målsetninger.

Dette bør gjøres.

Men hva skal Regjeringen nå gjøre med KRL-faget? I teorien kan man ta dommen til etterretning, og la det bli med det. Men en slik politikk vil føre til stor sannsynlighet for at nye søksmål fremmes. Da vil situasjonen bli den at norske domstoler må vurdere faget i lys av EMDs vurderinger. I neste runde vil avgjørelser fra norske domstoler kunne prøves av de internasjonale klageorganene. Om faget ikke endres tilstrekkelig, og om norske domstoler følger Stortingets anvisninger, vil det dermed kunne føre til ny kritikk av Norge.

Nedton statsreligionen.

Det finnes bedre alternativer for myndighetene. Fritaksretten kan utvides, eller faget kan organiseres slik at det mest omstridte stoffet skytes ut i egne avgrensede bolker som barna kan få fullt fritak fra. Et tredje og enda bedre alternativ er imidlertid å revidere innholdet i faget slik at det ikke lenger er nødvendig med fritak. Det vil være få faglige problemer med å etablere et fag som kan inkludere større grupper enn i dag. Det viktigste i så måte vil være nedtoning av statskirkekristendom, mer nøytralt innhold og bruk av mindre omstridte pedagogiske grep. De politiske problemene, derimot, synes å være adskillig større. Debatten rundt stat/kirke-ordningen og reform av formålsparagrafene i skole og barnehage viser at faglige argumenter ikke alltid står sterkt i denne delen av norsk politisk offentlighet. Da er det viktig å være oppmerksom på at Norge er forpliktet til å følge også de andre menneskerettighetskonvensjonene vi har sluttet oss til.

Må fremme respekt.

KRL-faget må samsvare med barnekonvensjonen og konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Disse to konvensjonene krever et undervisningsregime som fremmer respekt for blant annet kulturer som er forskjellige fra barnets egen, og som "forbereder barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper". En ordning med full fritaksrett kan krenke konvensjonene dersom dette medfører at noen av elevene ikke får tilstrekkelig opplæring i "andres" religion og kultur. FNs kritikk ble behandlet av Bondevik II-regjeringen. Den skapte en spent situasjon mellom Kristelig Folkeparti på den ene siden og Høyre og Venstre på den andre. Arbeiderpartiets Trond Giske var en av fagets varmeste forsvarere da komiteens kritikk ble kjent, mens daværende stortingsrepresentant Øystein Djupedal var en markant kritiker da faget ble etablert. Koblingen mellom enhetsskole, kristendom og norsk nasjonal identitet ga faget støtte fra mange ellers ulike grupper, og endringer i faget vil måtte balansere mange ulike hensyn. Det er dermed duket for problemer når Regjeringen og Stortinget nå skal følge opp EMDs dom.

Løft blikket, politikere!

Kritikken av Norge rammer to menneskerettslige gjengangere: forholdet mellom stat og kirke og forholdet mellom "oss" og "dem". Når Regjeringen og Stortinget nå leser KRL-dommen, er det å håpe at de kan løfte blikket over kommunevalg og partipolitikk. Hvis ikke, ender vi fort sammen med land vi ellers helst ikke sammenligner oss med, der internasjonal kritikk møtes med at her har man en spesiell nasjonal situasjon som domstolen hverken forstår eller respekterer.