HELLER DØ ENN TENKE. Folk tjorer
livet sitt fast i refleksjonsløse rutiner og tvangshandlinger. Vi fyller ørene med tankeløs musikk og øynene med tankeløs lektyre. Sannheten er at folk flest heller vil dø enn å tenke. I virkeligheten er det da også det de gjør. Ibsen anslo i sin tid at det tilsammen neppe finnes så mange som 25 selvstendig tenkende individer her i landet.

Idrett og tenkning uforenlig.

Det er grunn til å frykte at tallet ikke er gått oppover siden den gang. Noe av grunnen til at idrett er grenseløst populært blant nordmenn, består formodentlig i at det er uforenlig med tankearbeid. Antagelig er dette også forklaringen på at stat og kommune pøser enorme pengesummer inn i idretten.Samfunnet kan ikke fordra folk som tenker egne tanker. På Lysaker ungdomsskole fikk jeg i oppgave å skrive stil om ensomhet i datidens Norge. Jeg valgte å skrive en stil om ensomhetens velsignelse, og de mange fordeler forbundet med å være utenfor.

Selvstendige tanker straffer seg.

Læreren ga meg elendig karakter med den begrunnelse at jeg hadde misforstått oppgaven. Jeg hadde tenkt selvstendige tanker i åpenlys strid med de foreliggende fasitsvar, og fortjente fullt ut min straff. Ved veis ende fikk jeg sant å si vesentlig bedre karakter i nynorsk enn i norsk. Noe som trolig hadde sammenheng med at læreren forsto nynorsk like dårlig som elevene.Mange reagerer med aversjon på alt som har med tankeliv å gjøre. "Dine penger" står folk i kø for å kjøpe. Ingen ville satset så mye som en femtilapp på et magasin ved navn "Dine tanker". Muligens er begrepet tanke så belastet at fiaskoen til elbilen Think må ses i dette lys. "Det er tanken som teller," sier folk når de forærer hverandre defekte eller ubrukelige gaveartikler. Som om tanken er roten til alt det vonde og mislykkede.

Tenkning som fremmedkultur.

Det er ikke noe nytt i dette at tankevirksomhet her i landet har lav anseelse. Mine besteforeldre moret seg storlig over tegneseriefiguren Professor Tanke. Det var en fetladen, distré, ensom og selvopptatt person som ikke gjorde annet enn dumheter.Georg Johannesen forklarte meg en gang nordmenns aversjon for tenkning ved å påpeke at man tradisjonelt forholder seg til tankegang som noe dansker driver med. En del av frigjøringen fra danskeveldet kan slik sett ha bestått i å frakoble de reflekterende deler av cortex. Selv ble jeg for noen år siden sendt til et ayur-vedisk senter på Mesnali hvor de hadde spesialisert seg på oljeklystér. Det var redaksjonen i Kapital som hadde fått tilbud om innvortes renselse, og jeg ble utpekt som verdig trengende.Det ble på alle måter en annerledes smøringstur. Den danske legen som tok meg imot, undersøkte min puls, min tunge og mine pupiller, før han trakk sin slutning. "Du har tanker," sa han. Aldri før har jeg hørt sykdommens sanne navn uttalt så direkte.

Tankeløshet premieres.

Hvis det i Norge kan påvises at det ikke ligger noen form for tankegang til grunn for ens suksess, ligger alt til rette for at man blir en avholdt person. Alle synes det er i orden at unge fotballspillere tjener tolv ganger mer enn statsministeren.Staten følger aktivt opp ved å besørge at lottogevinster er skattefrie. Hvis det kan dokumenteres at man ikke har gjort seg fortjent til en krone og bare har begått tankeløse kryss på en kupong, belønnes man med skattefrihet av myndighetene.

Tenkningens tiggerstand.

I årenes løp har jeg intervjuet flere mennesker som har forsøkt å tenke egne tanker. De adskiller seg fra folk flest ved at de har mindre boareal, dårligere klær og generelt uflidd oppsyn. Det er påfallende ofte ensomme og utenforstående eksistenser.En av dem heter Arild Haaland. Han sier at han utgir bøker av samme grunn som hunder skvetter vann på telefonstolper. Han gjør det mest for å vise at han har vært innom. En dikter har fastslått at vi lever i et land hvor ordførerne leser Asterix og uteliggerne leser Dante. Salgsstatistikken er utvetydig. Folk kan ikke fordra bøker med tilløp til tankeinnhold. De vil ha sladreblader, drapsgåter og Eli Hagen.

Et karakteravvik.

Rikdom er i Norge forbeholdt folk som flytter penger på børsen, varer mellom landene eller baller på gressmatten. Forsøker man å flytte på folks erkjennelser og verdioppfatninger, tilkommer man i beste fall kontorkott på et avsides institutt og rykte som fattig snåling. I verste fall bli man tvangsmedisinert og elektrosjokkbehandlet. Tenkning er et karakteravvik som ofte ledsages svimmelhet, sorg og selvforakt.For Arne Næss sto valget i sin tid mellom å bli filosof og fakir. Halve farsarven slumset han bort på psykoanalyse. De av oss som i løpet av livet opplever å påtreffe en tenker, føler som oftest for oss selv at vedkommende umulig kan være riktig navlet.

Baktanker, mistanker, oljetanker.

"Din tanke er fri," synger Alf Cranner i det som er blitt human-etikernes hovedsalme. Jeg tror at Cranner er på viddene. Våre tanker er stort sett like ufrie som pramdragerne langs Volga i sin tid var. Fraregnet alle tvangstankene, er jeg kommet frem til at det i Norge finnes tre hovedkategorier av tanker: Baktanker, mistanker og oljetanker. Baktankene er en samlebetegnelse på de motivene som ligger bak våre daglige ugjerninger.Mistankene begrunner seg i at vi ikke lenger tror på myndighetene, pressen, Gud eller hverandre. Oljetankene kretser om hvor effektivt vi kan få tømt våre egne kystområder for sjøbunnens svarte gull, og i neste instans om hvordan vi kan få has på oljen og gassen til svakerestilte land uten at de selv merker det. Oljetanker er et fellesnavn på tankevirksomhet omkring hvordan vi kan skaffe oss enda mer av det eneste vi allerede har altfor mye av.

Absurd grunnpremiss.

Systemets grunnpremiss er så absurd at få tenker over det. Vi bruker penger vi ikke har - til å kjøpe ting vi ikke trenger - for å imponere mennesker vi ikke liker. Det minner nesten om hvordan Frank Zappa definerte et rockeintervju.Han sa at et rockeintervju kjennetegnes ved at et menneske som ikke kan skrive intervjuer en person som ikke kan snakke for et publikum som ikke kan lese. Det er ikke veldig fjernt fra den suksessoppskriften VG har fulgt i alle år.

Narrens rolle.

Personlig har jeg store deler av livet trodd at det går an å smugle tanker inn i mennesker ved hjelp av humor. Men jeg må si at jeg begynner å tvile. Etter å ha livnært meg som skrivende frifant i 22 år, erkjenner jeg at min skrivning ikke har forandret noe som helst. Så sitter man igjen med narrens rolle. Det var en stor og mektig rolle i eneveldets tid. Narren var jo den eneste formen for opposisjon. Han lot maktmennesker få se seg selv utenfra.I en fellesrettet og tanketom tid som vår er det ingen liten oppgave å være narr. Ikke sjelden søker jeg personlig fortrøstning i en historie om den sveitsiske klovnen Grock. Han kom en gang i snakk med en berømt og viden baktalt adelsmann. - Jaså, det er Dem folk flirer slik av, sa den adelige spydig. - Ja, svarte Grock. - Men bare når jeg selv vil det.