En statsfri tilstand? I den velmenende velferdsstaten Norge er det ett spørsmål som sjeldent blir stilt: Bør det finnes noen områder av samfunnslivet der staten ikke er til stede?Eller er vi blitt så statsvennlige at vi blir nervøse ved tanken på denne mulige statsfrie tilstand?

Forskjellen på stat og samfunn.

Statens rolle i økonomien ble debattert med voldsom styrke i Norge ved begynnelsen av 1950-tallet. Det var forslag om permanent statlig overoppsyn med sentrale deler av næringslivet. I dag har vi ikke tilsvarende debatter, vi er nærmest i en omvendt situasjon: den store politiske enigheten om at den aktive stat faktisk er fornuftig er nesten hevet over politikken. Jeg minner leseren om at vi lever i en stat der en minister fra Høyre gikk inn for statlig overvåket kjønnskvotering til private bedrifters styrer. At et angivelig liberalt parti kunne gå inn for noe slikt, minner om hvor selvfølgelig det statlige nærvær er blitt for oss. Hvorfor? Jeg tror det skyldes at vi ikke lenger har noen klar oppfatning om forskjellen på stat og samfunn.

Beskytte borgerne.

Staten har i utgangspunktet som oppgave å beskytte borgerne. Staten skal ha monopol på vold, dvs. politi og militærvesen. I en moderne og rik velferdsstat har selvfølgelig staten en rekke andre oppgaver, men kanskje de er i ferd med å bli litt for mange, litt for gjennomtrengende?Den totale stat er ikke det samme som den totalitære stat; den som forbyr frie valg, fri eiendomsrett, reisefrihet, etc. Den totale stat er staten som alltid er der, den som gjør det statsløse rom til en umulighet, ikke med tvang, men gjennom velvilje.

Turboneger på statsbudsjettet.

Hvem kan for eksempel klandre politikere med romslige statsbudsjetter at de støtter ungdommens egen musikk, rocken? Kanskje noen burde klandre staten for det, for rock er vel fremfor noe uttrykk for følelser, frihet, opprør, svette, sex, liv og røre, alt som staten ikke kan gi deg. Eller?Statsråd Giske reiser rundt og peker ut festivaler. Her får dere penger, der ikke. Hvilken festival blir fast statsrockefestival? Ja, det heter jo "knutepunktfestival" i statens eget språk, men det språket bør vi ikke benytte.Vi snakker om at musikken til Elvis, Led Zeppelin og for den saks skyld Turboneger skal forbli på statsbudsjettet. Da legger vi enda mer av det sivile uavhengige samfunn inn under velmenende og klamme statshender.

Snakke med barna våre.

En av de mest velmenende politikere som i alle betydninger av ordet lever opp til betegnelsen statsråd, er Karita Bekkemellem. Det finnes knapt den sak som hun ikke vil rydde opp i via egen statlig makt. Hun var sjokkert over at noen mener at kvinner selv er skyld i vold mot kvinner.Det var en spørreundersøkelse som viste det. Folk hadde åpenbart svart noe annet enn statskvinnen ønsket, ergo hevdet Karita at "Vi må snakke med barna våre om dette". Jaså, må vi det? Hvem er "vi"?

Karita-statens språk.

Jeg skal ikke snakke med barna om det. Jeg driver ikke med vold mot kvinner, og jeg er ikke en del av statens begrep om "mannen". Jeg forbeholder meg retten til ikke å leve i Karita-statens språk, men snart kommer vel innkallingen til "snakke sammen"-kurset?Dårlig spøk i dag, faktum i morgen. Karitas stat kjenner ingen grenser, eller for å si det med den polsk-britiske sosiologen Zygmunt Bauman: Det finnes ingen grenser for det rasjonelle sinn. Det som kan gjøres av staten, bør staten gjøre.

Listen ligger lavt.

Og i Karitas stat ligger listen lavt. Mishandling av jentebarn i visse innvandrermiljøer? Vi må få underlivsundersøkelser av alle jentebarn! Seksuell trakassering fra noen ytterst få universitetsprofessorer? Få det på dagsordenen for alle universitetsansatte! Ansett likestillingskonsulenter som overvåker kjønnsfordelingen.Likheten mellom statsfeministers kvoterte samtale og den rasistiske logikk er påfallende, slik sosiologen Arvid Fennefoss påpekte allerede på 1980-tallet. Det er innordning av individer i abstrakte kategorier.

Bevisbyrden snudd.

Noen mennesker klarer ikke - ofte på grunn av psykiske lidelser - å omgås spilleautomater. Hva annet kan man da gjøre enn å forby spilleautomater? Nei, ikke helt riktig, man skal forby private automater, ikke statlige. En logikk muliggjort i et samfunn der bevisbyrden er snudd på hodet: Skal staten ikke gripe inn, må du jaggu meg bevise det. Den tidligere popsangeren Ole Evenrud spurte nøkternt om hvem som nå skal sørge for 1,5 millioner til ishockeylaget hans i Halden. Det var summen Comet fikk inn pr. år på automatene. Når disse inntektene forsvinner, vil staten bevilge erstatning, heter det fra regjeringshold. En milliard fra de rød-grønne. Det er jo snilt. Først tar de inntektene dine, så må du søke om støtte. Av staten.

Staten har vedtatt.

Staten må stå for drift og innhold i skoler, alt annet blir nærmest anarki. "Enhetsskolen", kaller de det, som om en barneskole i Ullevål hageby i Oslo skulle ha nevneverdig til felles med en skole beliggende i sentrum-øst i samme by.Men for all del, staten har vedtatt at de er like, så da så. Alt annet enn denne "enhetsskolen" blir da favorisering, religiøs propaganda eller pengesterke foreldre som kjøper seg fri. På min sønns katolske skole var det en av foreldrene med muslimsk tro som sa at hun ville ha sitt barn på en skole "der man ikke snakket stygt om Gud". Den retten liker ikke statstenkerne. For riktignok liker de toleranse, men det får da være grenser.

Ateist utnevner biskoper.

Derfor er det også viktig at en statsråd utnevner biskoper. Disse skal som alle andre mennesker i statslandet Norge klassifiseres etter kjønn og seksuell legning, slik at det statsnødvendige antall lesbiske eller homofile kan ansettes. At Kirken selv skulle bestemme?Bare tanken sprer panikk i "humanistiske" kretser i regjeringspartiene. Det får da gå grenser for trosfrihet. Kirken er en organisasjon for staten. Tenk hva de kunne komme til å vedta hvis de slapp statens overvåking? Skremmende statsløse tanker, formoder jeg.

Staten med stor S.

Alle samfunn trenger en felles sak som kan føre til felles handlinger, skriver den tyske rettsteoretikeren Karl-Heinz Ladeur i sin bok "Staten mot samfunnet". Denne innsikt blir mer ubehagelig når stat og samfunn blandes sammen, og det er staten med stor S som skal finne de "felles handlinger".Den spontante orden og følelse av fellesskap som de mange samfunnsskapte fellesskap vi er en del av, undergraves til fordel for formelle ordninger, organisasjon, penger.

Karita-statens invasjon.

Det er Karita-statens invasjon i de mange frie samfunn vi som enkeltindivider beveger oss inn og ut av. Og det mangler aldri på ideer til nye invasjoner i samfunnslivet: Ta bort kontantstøtte i Oslo, sa lederen av Oslo Arbeiderparti. Vi kan ikke tolerere at innvandrerkvinner går hjemme. Staten vet bedre hvordan de skal leve. Vestkantfruene må i jobb, sa Karita.Hun elsker riktignok mangfold, men altså ikke slikt mangfold der noen etnisk norske fruer lever annerledes enn henne selv. Mangfold er å være enig med staten, dvs. fru Bekkemellem.Kanskje er det på tide å begynne å lete etter det statsfrie rom - for det bør vel helst finnes et slikt rom?