Høyrepartiene i krise?

Noe nytt i Norge. Den rød/grønne regjeringen representerer noe helt nytt i norsk politikk. Sentrum/venstre-partiene er for første gang samlet i en koalisjonsregjering. Flertallet i Stortinget styrker handlekraften og den demokratiske legitimiteten.Fagbevegelsens støtte styrker den folkelige forankringen. Dette er en politisk konstellasjon med videreutvikling av velferdssamfunnet og rettferdig fordeling som sitt mål og ansvar.

Flertall som sikrer.

Samarbeidet har vært bra for utviklingen av velferden og det norske samfunnet. Norge har et flertall som sikrer eldre og skole fremfor urettferdige skattelettelser, et flertall som sikrer fellesskap og samhold fremfor det å være seg selv nok. Alternativet til denne samfunnsretningen, er på høyresiden i norsk politikk. Det er derfor viktig å stille spørsmålet: Hvilken politikk kan vi vente oss av et slikt alternativ? Høyre og Frp er i dag splittet på en rekke områder. For å bli et alternativ kan ikke Høyre og Frp lenger bare stikke hodet frem når de skal kritisere Regjeringen.

Klarer ikke å møtes.

De er nødt til å bygge opp et troverdig alternativ. At ikke Høyre og Frp har kommet lenger i samarbeidet, skyldes hovedsakelig at de ikke klarer å møtes på flere fundamentale områder, bruken av pensjonspengene, klimautfordringene og et grunnleggende forskjellig menneskesyn. At Høyre tidligere ikke har tatt et grunnleggende oppgjør med Frp i løpet av de siste 25 årene, må de nå betale prisen for.Fremskrittspartiets hovedsak er at det skal brukes mer av pensjonspengene. Høyre har imidlertid gjort det klart at det er Høyres rammer for den økonomiske politikken som skal gjelde i et borgerlig samarbeid. Forskjellen i pengebruk mellom Høyre og Frp er i oppsiktsvekkende liten grad fremme i den politiske debatten.

Et ankerfeste.

Sommeren 2004, litt over ett år før valget i 2005, krevde Høyres Jan Tore Sanner en klargjøring av blant annet hva slags økonomisk politikk den rød/grønne regjeringen ville føre dersom de vant valget. Sanner argumenterte den gang med at rammene for den økonomiske politikken er et ankerfeste i norsk politikk. Det er jeg enig med ham i.For Høyre burde det derfor haste å få avklart dette spørsmålet. Eller er det slik at Høyre aksepterer at Frp vifter med et kredittkort de uansett ikke kan bruke dersom de kommer til makten sammen med Høyre? Og erkjenner Frp i virkeligheten dette, men velger likevel å fortsette sin kyniske dobbeltkommunikasjon. I Norge kan politiske forskjeller til en viss grad viskes ut av at vi har pensjonsfondet. Istedenfor en diskusjon om prioriteringer og fordeling får vi ofte en debatt mellom populisme og ansvarlighet. Det betyr ikke at ikke de politiske forskjellene er der, og kommer til syne etter hvem som har makten til å påvirke samfunnsutviklingen.

Det mest usosiale.

Et Frp som ikke kan kamuflere sin politikk med penger, er det mest usosiale parti som finnes i norsk moderne historie. Når de må velge mellom skattelette og velferd, vil de konsekvent velge skattelette. Når de må prioritere mellom dem som har det dårligst og dem som har det best, vil de konsekvent velge dem som har det best. En annen sak som skiller det ansvarlige Høyre og det populistiske Fremskrittspartiet, er hvordan de forholder seg til klimautfordringene. Klimautfordringene krever samarbeid, flere kollektive løsninger og sterkere fellesskap. Derfor velger Frp heller å argumentere mot at disse menneskeskapte klimaendringene er en realitet. Hvordan forholder Høyre seg til at Fremskrittspartiet nå lærer sine partimedlemmer og politisk valgte et verdensbilde som er langt fra Høyres?

Hva jeg frykter.

Valget i 2009 vil stå mellom vår rød/grønne regjering og et alternativ hvor Høyre og Frp utgjør tyngdepunktet. Jeg er ikke mest bekymret for hva Høyre og Frp ikke vil bli enige om, jeg frykter hva de faktisk kommer til å bli enige om.Når Høyre allerede har satt ultimatum om at Frp ikke skal få gjennomslag i den økonomiske politikkene eller i klimapolitikken, er jeg redd de vil få kompensert rikelig ved at det gjennomføres kutt i velferden, gjennom privatisering av offentlig eierskap, svekkelse av arbeidstagerrettighetene og vingeklipping av fagbevegelsenes rolle og posisjon i samfunnet. Og en svært restriktiv og til dels inhuman innvandrings- og flyktningepolitikk.

Over streken.

Politikk handler ikke bare om saker, men også om kultur, debatt og beslutninger. Den største utfordringen Høyre vil få i et samarbeid, handler om politiske kultur. I den norske politiske debatt har det til tider vært heftig, noen ganger har både vi og andre tråkket over streken i kampens hete.Men, jeg vil påstå at dette aldri har vært en del av en politisk strategi, men heller enkelthendelser. Fremskrittspartiet har stigmatisering og latterliggjøring som sin hovedstrategi. Fremskrittspartiet er bærer av en unorsk politisk kultur. En systematisk negativ stigmatisering av politiske motstandere eller fagmiljøer som mener det motsatte av dem selv. I større samfunnsspørsmål hvor populisme og kortsiktighet ikke finner noe svar, satser heller Fremskrittspartiet på stigmatisering og latterliggjøring.

Pamper?

Når de fleste økonomer sier at Frps pensjonspengebruk er uansvarlig, svarer Frp med å kalle dem "vever- og skredderøkonomer". Når fagbevegelsen ønsker å diskutere Frps forslag om en svekket arbeidsmiljølov, kaller Frp de tillitsvalgte i fagbevegelsen "pamper" fremfor å gå inn i realiteten i saken. Det siste eksempelet er i klimadebatten. I stedet for å diskutere saken, går de løs på forskere. På Frps klimakonferanse 5. og 6. april startet partiet sitt arbeid med å stigmatisere en av norske klimaforskere. Cicero - et tverrfaglig forskningsinstitutt med høy anerkjennelse på klimaforskning var første offer når Frp skulle avholde sine alternative klimakonferanser.De trakk Ciceros direktør Pål Prestruds uavhengighet i tvil ved å påpeke at han er reveforsker og rabiesekspert. På klimakonferansen til Frp i Sandvika 5. april ble klimaforsker professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen pepet ut av tilhørerne.

Konstruert elite.

Dette er ikke tilfeldig. Formålet er å søke støtte hos dem som vil være med på stigmatiseringen av en Fremskrittsparti-konstruert elite: Enten den består av "pamper, forskere eller partieliter".Teknikken går ut på at de prøver å sette seg selv i sentrum, ved å skyve grupper ut eller sette svake grupper opp mot hverandre. Det er en taktikk det vil bli utfordrende for Høyre å håndtere. Vil de være med på å stigmatisere enkeltgrupper og personer for å sikre seg støtte? Er det i tråd med deres grunnsyn?Dagens regjering var enig i en rekke saker før stortingsvalget i 2005. Det er mulig at Høyre og Frp klarer å gjøre det samme før valget i 2009. Jeg oppfordrer dem derfor til å gjøre det, slik at velgerne vet hva slags alternativ politikk de kan forholde seg til. Klarer de ikke det, kan vi slå fast at norsk høyreside er i krise!